Hvordan oppstår våre matvaner og matkultur, og har statens kostholdsråd kun med helse å gjøre? Politikk, reklame, markedsføring og landbruksnæringer påvirker oss. Hva prioriterer staten høyest – landbruksstrukturer eller folkehelse. Statens kostholdsråd, både i Norge og andre land, må ta hensyn til kostholdsvaner i samfunnet, og ikke kun til sunnhet.
Vitenskapen er tydelig, men politikere nedprioriterer helsen
Det er bredt anerkjent av blant annet Harvard Universitet, Verdens helseorganisasjon, verdens ledende kreftforskere og nordisk ministerråd at ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, både hvitt og rødt, er overbevisende kreftfremkallende for mennesker. Rødt kjøtt, som svin, storfe og sau, er sannsynlig kreftfremkallende for mennesker.
Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, konkluderer med at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:
“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“
Lenke til rapporten er her . I dag er det svært mange instanser som oppfordrer til et mer plantebasert kosthold. Les også mer her:
Bearbeidet kjøtt gir kreft, og USAs kreftforening fraråder bearbeidet kjøtt
I tillegg øker ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, risiko for de såkalte ikke-smittsomme sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, åreforkalkning, diabetes type to og flere typer kreft. 50 % nordmenn spiser helseskadelig mye rødt kjøtt, ihht norske kostråd fra 2011 som fraråder å spise mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke. Danmarks nye kostholdsråd, fra februar 2021, oppfordrer til å kutte ned på inntaket av kjøtt til mindre enn 350 gram per uke, av både hvitt kjøtt (kylling og kalkun) og rødt kjøtt (svin, storfe og sau/lam).
Nordmenn spiser betydelig mer protein enn det som er behovet, og 27 % av proteininntaket kommer fra kjøtt. Kjøttinntaket kan derfor trygt reduseres uten noen risiko for proteinunderskudd.
Politisk styrt – folkehelsen taper og landbrukspolitikken vinner
Les om statspålagt generisk kjøttreklame via Matprat
Samtidig som nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt, er markedsføring av kjøtt som matvaregruppe, såkalt generisk reklame for kjøtt og kjøttprodukter, av kjøttomsetning lovfestet i Norge. Omsetningsloven fra 1936 har formål å fremme omsetning av kjøtt, ved at produsentene innbetaler en såkalt omsetningsavgift når de leverer kjøtt og andre produkter:
«Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»
«Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.»
Det samles omtrent 75 millioner kroner årlig til å drive generisk kjøttreklame (via Matprat, Matopedia og Matstart), og omtrent 35 millioner kroner per år til å drive generisk reklame for meieriprodukter (via melk.no).
Generisk kjøttreklame via matprat.no og matopedia.no virker
Dag Henning Reksnes, tidligere direktør Matprat/Opplysningskontoret for egg og kjøtt, har uttalt i Nationen
1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).
2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015).
Mesteparten av landbrukssubsidier går til drøvtyggerkjøtt og meieri
I tillegg støtter staten norsk kjøttproduksjon med mange milliarder våre skattekroner – mesteparten av dagens landbrukssubsidier brukes til å støtte kjøttproduksjon fra drøvtyggere og meieriproduksjon.
Redusert kjøttforbruk kan gi flere samfunnsgevinster – bedre folkehelse, budsjettinnsparinger og lavere klimagassutslipp
På bestilling fra regjeringen/Miljødirektoratet, i forbindelse med Klimakur 2030, utarbeidet Norges største institutt innen landbruksforskning, NIBIO, en utredning som viser at overgang fra rødt kjøtt til plantekost og fisk, i tråd med statens kostholdsråd, innebærer store samfunnsgevinster (oppdragsrapport ved NIBIO, 1). I dag spiser 50 % nordmenn helseskadelig mye rødt kjøtt og 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett (hovedkildene er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt).
Statens matpolitikk: Handler kun om din helse?
Det finnes en egen lov i Norge som sier at norske landbruksprodukter skal markedsføres/framsnakkes. Dette var på sin plass i 1936. I 2021 har vi en annen situasjon – 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett (hovedkilden i kosten er meieri etterfulgt av rødt kjøtt) og 50 % spiser helseskadelig mye rødt kjøtt. Kun 20 % nordmenn spiser nok frukt og grønt. Loven har ført til at dagens kjøtt- og meieriproduksjon er blitt svært godt etablert i norske distrikter. Omlegging er ikke bondeorganisasjoner særlig villige til.
“Omsetningsloven, lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av 10. juli 1936, har til formål gjennom samvirke å fremme omsetningen av visse jordbruksvarer. Loven omfatter kjøtt av storfe, kalv, sau, reinsdyr, fjærfe og svin; korn og oljefrø; melk, smør, ost, egg, pelsdyr- og reinsdyrskinn, hagebruks- og gartneriprodukter. Loven hjemler adgang til å legge en avgift på omsetningen av disse varene. (…) Penger fra Omsetningsrådets fond benyttes også til tiltak for å fremme økt salg…”
(Kilde: Omsetningsloven. (2012, 10. februar). I Store norske leksikon. Hentet 18. februar 2014 fra http://snl.no/omsetningsloven.)
Norsk lærebok i klinisk ernæring «Mat og medisin», av forfatterne Christian A. Drevon og Rune Blomhoff skriver følgende om norsk ernæringspolitikk (som i sin tur siterer Stortinget (2)):
«Norges første ernæringsmelding, St.meld. nr 32 (1975/76): Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk, ble lagt frem for Stortinget i 1975. En videreføring av ernæringspolitikken kom far Sosial- og helsedepartementet med St.meld. nr. 11 (1981/82): Om oppfølging av norsk ernæringspolitikk. Disse to ernæringsmeldingene ble bygd på fire grunnpilarer; helse, globale hensyn, selvforsyning og distriktspolitikk:
-Det bør stimuleres til et helsemessig godt kosthold Ernærings- og matforsyningspolitikken bør samsvare med anbefalingene fra Verdens Matvarekonferanse
-Av forsyningsmessige grunner bør en ta sikte på en økning i produksjon og forbruk av norske matvarer og bedring i evnen til raskt å kunne øke selvforsyningsgraden
-Av distriktspolitiske grunner bør det legges størst vekt på å utnytte matressursene i næringssvake strøk.
-Ernæringspolitikken ble altså sett i sammenheng med helse, selvforsyning og distriktspolitikk, med et sideblikk til internasjonale konsekvenser.Noen av vanskeligheter i norsk ernæringspolitikk var at den skulle ivareta flere motstridende interesser samtidig. Konfliktene lå, og ligger fortsatt, for det meste i skjæringspunktet mellom helse og landbruk.»
Siterer også rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» utgitt av Nasjonalt råd for ernæring i 2011:
“Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge. Kostrådene bør også inkorporeres slik at matglede og matens viktige sosiale betydning kan opprettholdes”.
Budsjett til generisk reklame av kjøtt via Matprat bør reduseres betydelig, og busjett til generisk reklame av frukt og grønt – økes. Matprat har i 2021 inkludert opplysningskontoret for brød og korn.
Kilder:
- Norsk lærebok i klinisk ernæring «Mat og medisin». Redaktør: Christian A. Drevon Redaktør: Rune Blomhoff Forlag: Cappelen Damm høyskoleforl. Format: Innbundet Språk: Norsk (bokmål) Utgitt: 2012 Antall sider: 540 Opplag: 1 (2012), Vekt i gram: 1272 ISBN10: 8276349676 ISBN13: 9788276349672
- Stortinget.no
- «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011,
- Landbruksalliansen.no se side 7 “Utvikling i vekt, ytelse og rasjonssammensetning i storfeproduksjonene (Budsjettnemnda for jordbruket, 2012; Årsmeldinger-Husdyrkontrollen)
- http://norskquinoa.no/
- http://www.baljvaxtakademin.se/
- Erter, Bioforsk, pdf
- http://www.umb.no/statisk/husdyrforsoksmoter/2005/093.pdf
- http://www.framtiden.no/rapporter/rapporter-2014/743-godt-brasiliansk-en-kartlegging-av-soyaforbruket-i-norsk-landbruk-og-oppdrettsnaering/file.html
- Bioforsk, Åkerbønner, pdf: “Avlingsnivået mellom feltene har variert mye, fra 65 kg til 516 kg/daa”
- Rapport for prosjekt «Kraftfôrindustriens behov for økologiske råvarer» “Bør kunne vurdere produksjonen av grasmelpellets (Lucern) og lupiner (frø) i Norge – Med innspill fra nederlandsk fôrindustri så bør det jobbes videre med å se på muligheten for å kunne gjennomføre forsøk med produksjon av soyabønner”