Kjøttkutt kan gi lengre liv

Norsk matkultur er politisk styrt

Matvarer og matkultur skapes ikke i vakuum. 80 prosent av landbruks tilskudd, mange milliarder av våre skattekroner, går til å produsere kjøtt og meieri. Pr-byråene matprat og melk.no bruker hhv. ca. 75 og 31 millioner kroner per år for å fremme konsum av hhv. kjøtt/egg og meieri, ihht omsetningsloven.

Helsedirektoratets kampanje #merav fikk kun 1 – 3 millioner kroner per år. Nasjonalt råd for ernæring jobber gratis. Matindustriens reklame, via Matopedia, Matprat og Melk.no, er en sterk konkurrent for statens kostråd. Den påvirker matkultur både på kort og på lang sikt. 80 prosent av landbruks tilskudd går til å produsere kjøtt og meieri. Mens kun mindre enn 10 prosent til å produsere plantekost som menneskemat.

Reklame fra kjøttindustrien overdøver vitenskapen

Budsjett for markedsføring (via omsetningsavgiften) av kjøtt og egg var omtrent 79 millioner kroner. Mens korn (via omsetningsavgiften) – kun 4 millioner kroner i 2017. Helsedirektoratet fikk 1 – 3 millioner kroner i budsjett for sin kostholdskampanje #merav (se side 69 her). Nå er opplysningskontoret for brød og korn underlagt matprat, og det blir spennende å se om budsjett for markedsføring av kjøtt vil reduseres og budsjett for markedsføring av korn – øke. I motsatt tilfelle ville dette være grønn-vasking av kjøttmarkedsføringen via matprat. Slik at nå kan matprat si at de ikke bare driver med kjøttpushing men også med markedsføring av fullkorn.

Nasjonalt råd for ernæring, som er statens eget fagråd i ernæring. Det består av Norges fremste fagpersoner innen helse og ernæring, 14 godt utdannede og titulerte fagpersoner innen medisin, helse og ernæring, har budsjett på null kroner. De utarbeider sine fagråd gratis, uten betaling. Sammenlign gjerne deres blogg med kjøttindustriens og meieriindustriens propagandakanaler matprat.no og melk.no.

Samtidig spiser 80 % nordmenn helseskadelig mye mettet fett 50 % nordmenn – helseskadelig mye rødt kjøtt, i forhold til kostråd fra 2011 som fraråder mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke. Danmarks nye ksotråd, fra 2021, fraråder mer enn 350 kjøtt, av alle slag til sammen, per uke.

Les også i Dagbladet om Bondelagets manglende visjoner for folkehelse og underkjennelse av vitenskap.

NNR-2012 - spis mer, erstatt og spis mindre
Nordiske anbefalinger: Disse kostholdsendringer vil opprettholde energibalanse og være helsefremmende i nordisk befolkning

Nordisk ministerråd råder altså i sitt kunnskapsgrunnlag å spise mer belgvekster og nøtter. I Norge er det dessverre ingen sterke interesser som fremmer belgvekster eller nøtter.

Både WHOs kreftpanel (IARC), Verdens største stiftelse for kreftforskning (WCRF, World Cancer Research Fund), Harvard School of Public Health og American Institute for Cancer Research (AICR) fraråder å spise bearbeidet kjøtt, altså i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt (sjekk kildene om kjøtt og kreft her). I et vanlig norsk kosthold kommer hele 50 % av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt. earbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt.

Pr-byråene (opplysningskontorene) for kjøtt, egg og meieri

Helsemyndighetene ønsker at forbruket av kjøtt og mettet fett (som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og kjøtt) går ned. Og anerkjenner at dagens høye forbruk av disse gir økt risiko for sykdommene som tar flest liv i den vestlige verden (kreft og hjerte- og karsykdommer), og øker utgifter i helsevesenet. Folkehelseinstituttets kunnskapsgrunnlag til den nye handlingsplanen for bedre kosthold viser at skattelegging av usunne matvarer vil redusere forbruket. Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om bearbeidet og rødt kjøtt beregnet til omtrent 30 milliarder kroner i året.

Samtidig fremmer statens kostholdsråd kjøtt og meieriprodukter som viktige kilder til næringsstoffer.

Hvem har skapt jodkrisen i Norge?

I motsetning til WHOs globale strategi er dte tilsatt for lite jod i norsk matsalt. I dag har omtrent halvparten av norske gravide et urovekkende lavt inntak av jod med kosten.

Jod er myndighetenes ansvar – les en kronikk på forskning.no om hvor lite jod det er i norsk kosthold

Statens kostråd er et kompromiss, og ikke råd om optimalt kosthold

Statens kostholdsråd er ikke råd for et optimalt kosthold. Men råd som skal være overkommelige for nordmenn flest og ikke kun for de mest helsebevisste og ressurssterke. Den massive reklamen og brandingen fra matindustrien er en sterk konkurrent for statens kostråd. Og påvirker befolkningens matkultur både på kort og på lang sikt.

Å utjevne sosiale forskjeller er i tillegg en viktig politisk føring.

Offentlige kostråd tar hensyn til matkultur, i tillegg til sunnhet

Statens kostholdsråd utarbeides av Nasjonalt råd for ernæring, statens eget fagråd, og er et resultat av et grundig og omfattende arbeid. Statens kostråd tar dog ikke utelukkende hensyn til helsen, men baseres også på dagens matkultur. Matkulturen er i sin tur påvirket av sterke økonomiske og politiske interesser, både på kort og lang sikt.

Statens ernæringspolitikk har alltid tatt hensyn til distriktspolitikk og landbruksøkonomi.

Statens kostholdsråd er dermed et kompromiss mellom sunnhet og andre forhold. De som prioriterer helsen høyere enn moderne matkultur og konformitet er i dag nødt til å finne informasjon på egen hånd.

Utgangspunkt i norsk matkultur

Rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» utgitt av Nasjonalt råd for ernæring i 2011 sier følgende, side 302:

“Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge. Kostrådene bør også inkorporeres slik at matglede og matens viktige sosiale betydning kan opprettholdes”.

Prosjektleder for kostrådene i Fødevarestyrelse (Danmark) Trine Enevold Grønlund uttalte følgende ifm. med danske nye kostholdsråd:

Har I overvejet helt at fjerne rødt kød fra kostanbefalingerne?

«Nej, det har vi ikke. Vi laver kostrådene ud fra, hvordan den danske befolknings mad normalt er sammensat, mens man i eksempelvis Japan laver vejledningen efter, hvordan de spiser der. Og vi ved fra analyser, at danskerne ofte spiser en eller anden form for kød til deres måltider. På baggrund af det er det vores opgave at rådgive danskerne, så man indenfor en dansk kost kan leve sundest muligt. Og for danskerne vil det med al sandsynlighed ikke give mening, hvis man sagde, at røde kødtyper skulle udgå helt af kosten.»

Sunnest mulig, men innenfor en dansk kost, altså.

Bearbeidet kjøtt er matkultur

Ferdigprodukter av kjøtt var erklært sikkert kreftfremkallende  av WHO. Både WHOs kreftforskningspanel, Harvard og verdens ledende organisasjon innen kreftforskning, The Worlds Cancer Research Fund, fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag.