Ammeku, gressfôret kjøtt - NMBU-professor forteller -

Ammeku, såkalt gressfôret kjøtt, er raser som Angus, Hereford og Limousine, produserer kun kjøtt, i motsetning til melkeku. Fremmed i norsk jordbruk. Produserer kun 1 % norsk mat, men hele 14 % klimagassutslipp fra norsk landbruk. I tillegg spiser gress og høyt, samt kraftfôr, fra jorder der man isteden kan dyrke menneskemat direkte. Hva sier NMBU-forskere om ammekyr?

Ammeku, eller spesialisert kjøttfe, er kuraser som kun brukes til å produsere kjøtt og ikke melk. Dette er rasene som Lomousine, Charolaise, Angus og Hereford. Landbruksforskere ved NIBIO Arne Grønlund (agronom) og Klaus Mittenzwei (landbruksøkonom) sier følgende om den såkalte “gressfôrede” storfekjøttproduksjonen i en kronikk:

“Kjøttproduksjon basert på ammekyr bidrar alene med omtrent 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp i Norge, men bare i overkant av en prosent av matproduksjonen målt i energi. En nedtrapping av denne produksjonen representerer et stort potensial for reduksjon av klimagassutslipp, men vil ikke føre til redusert matproduksjon. En betydelig del av ammekuproduksjonen foregår i dag på areal som er egnet til korndyrking, og som vil gi langt større matproduksjon dersom driften blir lagt om til korn.”

Om sommeren kan noen kuer beite i skogen. Dette er bærikraftig. Men hva spiser ammeku når den ikke beite r lenger?

Ammeku er lite bærekraftig.

Selv om den kalles for gressfôret storfe. 44 % av produksjonen skjer i kommuner egnet til korn. Forskere ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (navn per 2017) ved NMBU, har dog i mange år vært positive. Les om Bærekraftig kosthold i Norge

Odd Magne Harstad fra Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU er en av dem som glemmer at to tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukes til å dyrkes husdyrfôr. Samt at norske kuer og sauer spiser like mye kraftfôr som griser og fjørfe. Og at halvparten av kraftfôret til norske husdyr i Norge er importert. Ammeku spiser også en del kraftfôr. AV praktiske årsaker er kun 30 % norske melkekuer ute på utmarksbeite.

Om ammeku – fakta

ammeku er ku-raser som kun produserer kjøtt og ikke melk, som Limousine, Hereford o.l., såkalt gressfôret storfekjøtt

Fremmedelement i norsk jordbruk, uten lange tradisjoner
Ammeku er svært lite effektiv til å produsere mat, gir lite mat og mye klimagasser
Produserer kun 1 % norsk mat, men hele 14 % klimagassutslipp fra norsk landbruk
Bruker like mye kraftfôr per kilo kjøtt som svin
En god del av produksjonen av kjøtt fra ammekur, såkalt gressfôret storfekjøtt, skjer på jord egnet til korn, også matkorn (44 % av produksjonen skjer i kommuner egnet til korn)
Rasene er tilpasset områder med store arealer med helårsbeite
Kan i praksis ikke utnytte utmarksbeite i Norge siden ammeku går ofte sammen med sin kalv, og kan være livsfarlige for mennesker
I Norge må mesteparten av fôret til ammekyrne høstes, noe som legger beslag på arealer der annen mat, plantekost, kan dyrkes direkte
Krever store statlige tilskudd, 60 kroner per kilo kjøtt i tilskudd

Samtlige fagetater oppfordrer til å spise mindre kjøtt, ost og smør, og mer plantekost

Dette både av hensyn til klima og helse. Produksjon av norsk kjøtt fra storfe og sau er spesielt lite bærekraftig. Det er en ressurskrevende, med høyt utslipp av klimagasser og lite arealeffektiv måte å produsere mat på. Kjøttproduksjon gir lite mat per dyrket jordareal. Og fortrenger produksjon av annen, sunnere, mer klimavennlig og arealeffektiv mat, og gir unødvendig store utslipp av klimagasser. Allikevel blir mesteparten norsk dyrket jord og store arealer i utlandet sløst bort til å produsere kjøtt – sjekk kildene her.

20 % storfekjøtt-forbruket i Norge kommer fra import – hvorfor?

Det er ikke «fordi vi ikke klarer å produsere nok» at 20 prosent av alt storfekjøtt som spises i Norge importeres. En viktig årsak til det høye kjøttforbruket er at kjøttbransjen bruker enorme pengesummer på å tvinge produktet sitt på forbrukere. I tillegg til direkte reklame vi hver dag ser på tv, i aviser og på bussholdeplass, så bruker kjøttbransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt hele 75 millioner kroner per år på å påvirke nordmenn, fra barndommen av, til å spise mer kjøtt, gjennom den langsiktige markedsføringen som blant annet rettes mot skolebarn. Les mer om helseskadleig kjøttoppysning i Nationen her

Er ammeku bærekraftig?

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, konkluderer med at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“

Lenke til rapporten er her . I dag er det svært mange instanser som oppfordrer til et mer plantebasert kosthold.

Hva sier norske klimaforskere om arealeffektiv produksjon i Norge?

Forskere ved CICERO – senter for klimaforskning skriver følgende om muligheter for mer bærekraftig matproduksjon i Norge i Aftenposten:

«Det er fullt mulig å dyrke mer grønnsaker og belgfrukter i Norge enn vi gjør i dag, blant annet ved å omdisponere en del areal som i dag brukes til fôrproduksjon, eller å bruke veksthus, som kan plasseres nesten hvor som helst og kan gjøre jordbruket mer klimatilpasset, skriver innleggsforfatterne.»

Full versjon er på https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/eat-less-meat

Ernæringsrådet (under Helsedirektoratet) om sunn og bærekraftig mat-produksjon i Norge

Nasjonalt råd for ernæring sier følgende om bærekraftig og sunn matproduksjon i Norge, i en kronikk på forskning.no:

«Nødvendigheten av tilpasninger til lokale forhold er et gjennomgangstema i rapporten, men like fullt går store deler av kritikken på at budskapet ikke passer for norske forhold.

Vi mener at et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost vil gjøre oss mer selvberget og legge mindre beslag på klodens felles ressurser, i tillegg til de positive helseeffektene.»

Professorer ved NMBU forsvarer ammeku og kjøttproduksjon ellers

Dagens kjøttpolitikk blir dessverre forsvart av forskere ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (navn per 2017) ved NMBU. Ett av Norges største universiteter. Odd Magne Harstad fra Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU er en av dem som sprer usannheter og myter.

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU har utmerket seg. Flere professorer har ved flere anledninger kommet med pseudovitenskapelige påstander om vegetarisk kosthold, kjøttproduksjon og bruk av beite- og matressurser. Anna Haug for eksempel uttalte at norsk kjøtt var sunt. Mens husdyragronom og tidligere president i europeisk interesseorganisasjon til fjørfeindustri Birger Svihus bagatelliserte konklusjoner til samtlige fagpanel, uten å vise til kilder. Denne ganger er det Odd Magne Harstad som skrev et innlegg om ammeku i Aftenposten. Hans påstander som jeg ville kalt for direkte løgn, om hvor smart og effektivt det er å produsere kjøtt i Norge. Jeg har derfor skrevet et innlegg som er publisert i Vårt Land, papirutgave 6/10-2017. Hele innlegget er lagt ut på verdidebatt.no her

Arne Grønlund har blant annet skrevet boken Stikk heller finger’n i jorda enn hodet i sanden – Nibio – lansering kl. 19 18. april på Litteraturhuset i Oslo

Flere reagerte heldigvis på mytespredningen fra NMBU-professoren Harstad om ammeku produksjonen

Arne Grønlund, agronom og seniorforsker (2017) ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, som i mange år har forsket på matproduksjon og utslipp fra klimagasser ved ulike typer jordbruk, og er forfatter av mange rapporter til staten, blant annet Miljødirektoratet (bl.a. Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak, 2017) og kjøttindustrieide Agrianalyse (Økt matproduksjon på norske arealer), kalte Harstad sine påstander for misvisende. Han sier i Aftenposten 6/10-2017 at produksjon av drøvtyggerkjøtt, såkalt gressfôret kjøttfe, og spesielt av ammeku, er en ganske beskjeden bidrag til norsk matproduksjon:

“Den totale kjøttproduksjonen utgjør riktignok ca 30 prosent av matproduksjonen, men kjøtt fra drøvtyggere (storfe og sau), som kan utnytte gress, utgjør bare ca. 8 prosent av matproduksjonen. Disse dyrene spiser slett ikke bare fôr som dyrkes på arealer hvor det bare kan dyrkes gress. En betydelig del av fôrrasjonen deres består av kraftfôr, og en del av gresset de fôres med blir produsert i konkurranse med korn og andre matvekster.

Beitedyr har i lange tider vært en viktig matressurs i Norge. Men spesialisert kjøttfe, altså ammeku, som for eksempel Limousin og Hereford har ingen lange tradisjoner i norsk jordbruk. Disse dyrene bidrar med bare litt over en prosent av matproduksjonen i jordbruket, men så mye som 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp.— Arne Grønlund, agronom og forsker, NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser. Jordkvalitet og klima.

Nedenfor er et innlegg ved Tanja Kalchenko i Vårt Land, publisert, forkortet, i papirutgaven 6/10-2017

Debatt etter at Bispedømmet i Borg uttalte seg for kjøttreduksjon

Nyheten om at bispedømmerådet i Borg vil servere mindre kjøtt og mer vegetarmat på sine møter har skapt debatt, selv om dette er et tiltak som både gagner miljøet, folkehelse og bidrar til rettferdig matfordeling i verden.

Odd Magne Harstad, professor fra NMBU og Ola Flaten, landbruksforsker og sauebonde, kritiserer derimot bispedømmerådet. De påstår, blant annet i et innlegg i Aftenposten (2/10), at beitedyr «verner skapeverket». Og at norsk kjøtt i hovedsak er “produsert på fôr fra arealer som egner seg best til å dyrke fôr”. Påstanden stemmer ikke overens med tall fra SSB, Landbruksdirektoratet eller regjeringen. Selv om “hovedsakelig”-begrepet ikke er helt presist, er måten det brukes på her direkte misvisende.

Norske husdyr spiser både gress og kraftfôr. Kraftfôret utgjør for eksempel omtrent en tredjedel av fôrrasjonen til norske kuer, og nesten 100 % av fôrrasjonen til griser og kyllinger. Norske drøvtyggere spiser like store mengder kraftfôr som kyllinger og griser tilsammen, ifølge Landbruksdirektoratet. I tillegg til at de beste norske korndyrkningsarealene sløses bort til å lage kraftfôr, importeres det mye korn, mais og raps, samt 200 000 tonn soya per år fra Brasil, til Norge, til dette formålet.

I tillegg til kraftfôr spiser kuer og sauer riktig nok en del gress.

Beitesesongen i Norge er kort, maksimalt fire måneder i året, derfor må hovedparten av gresset dyrkes og høstes med traktor. Til tross for at hele 30 prosent av norsk dyrket jord er, ifølge regjeringen, egnet til å produsere korn som kan spises av mennesker, brukes bare 10 prosent av dyrket jord til å direkte dyrke maten til mennesker, mens hele 90 prosent brukes til å dyrke maten til husdyrene.

Mange jorder som brukes til å dyrke gress kan isteden brukes til å dyrke kål, poteter, gulrøtter og andre frilandsgrønnsaker, samt frukt og bær, noe som kan spises av mennesker direkte. Plantekost er en mye mer effektiv måte å bruke jord på, fordi plantekost gir mer mat per dyrket areal, målt både i protein og kalorier, enn kjøttproduksjon.

Flaten og Harstad snakker om norske kyr, sauer og geiter i samme åndedrag som de snakker om artsmangfoldet og truede arter. Artsmangfoldet blir neppe større når regnskogen i Brasil hugges vekk for å dyrke soya til norske kuer. I motsetning til arter i regnskogen, står horske drøvtyggere heller ikke på den røde listen.

Nedenfor er et innlegg ved Tanja Kalchenko i Vårt Land, publisert, forkortet, i papirutgaven 6/10-2017

Debatt om ammeku og gressfôret storfekjøtt

etter at Bispedømmet i Borg uttalte seg for kjøttreduksjon. Nyheten om at bispedømmerådet i Borg vil servere mindre kjøtt og mer vegetarmat på sine møter har skapt debatt, selv om dette er et tiltak som både gagner miljøet, folkehelse og bidrar til rettferdig matfordeling i verden.

Odd Magne Harstad, professor fra NMBU og Ola Flaten (Flaten er både landbruksforsker og sauebonde) kritiserer derimot bispedømmerådet. De påstår, blant annet i et innlegg i Aftenposten (2/10), at beitedyr «verner skapeverket» og at norsk kjøtt i hovedsak er “produsert på fôr fra arealer som egner seg best til å dyrke fôr”. Påstanden stemmer ikke overens med tall fra SSB, Landbruksdirektoratet eller regjeringen. Selv om “hovedsakelig”-begrepet ikke er helt presist, er måten det brukes på her direkte misvisende.

I tillegg til kraftfôr spiser kuer og sauer riktig nok en del gress. Beitesesongen i Norge er kort, maksimalt fire måneder i året, derfor må hovedparten av gresset dyrkes og høstes med traktor. Til tross for at hele 30 prosent av norsk dyrket jord er, ifølge regjeringen, egnet til å produsere korn som kan spises av mennesker, brukes bare 10 prosent av dyrket jord til å direkte dyrke maten til mennesker, mens hele 90 prosent brukes til å dyrke maten til husdyrene.

Mange jorder som brukes til å dyrke gress kan isteden brukes til å dyrke menneskemat

altså kål, poteter, gulrøtter og andre frilandsgrønnsaker, samt frukt og bær, noe som kan spises av mennesker direkte. Plantekost er en mye mer effektiv måte å bruke jord på, fordi plantekost gir mer mat per dyrket areal, målt både i protein og kalorier, enn kjøttproduksjon.

Det er ikke første gang NMBU-forskere bruker sine titler for å spre myter. Jeg har vanskelig for å tro at Harstad, som er en husdyrekspert og professor, ikke vet hvor fôret til drøvtyggerne kommer fra. Vi må i alle fall kunne kreve av en professor, når han henvender seg til en biskop og viser slik rørende omsorg for skaperverket, at han ikke bryter det åttende bud: Du skal ikke lyve.

Debatt i Dagsnytt 18 om ammeku

I Dagsnytt 18 9. oktober 2017 debatterte to forskere, Arne Grønlund, som er seniorforsker ved NIBIO, og Odd Magne Harstad, som er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU. Hør Dagsnytt 18 9.oktober 2017 her

Begge forskerne er dessuten også forfattere av en rapport fra 2014, og på den tiden var begge de er enige med hverandre om bl.a. klimagassutslipp fra ulike norske matvarer.

Se tabell 7 og side 25.

Å produsere mindre kjøtt og mer plantekost vil gagne alle – det er en god løsning både med tanke på folkehelse, bruken av landbruksarealer og klimaet. Å bruke jordbruksarealene til å produsere mat for mennesker direkte, fremfor å dyrke husdyrfôr, vil gi mer mat per dyrket areal og mindre klimagassutslipp, uten å snakke om bedre folkehelse.
Norsk kjøttproduksjon fortrenger produksjon av annen mat, som korn, grønnsaker, bønner, erter, frukt og bær – matvarene som kunne dyrkes på mange av de jordarealene der husdyrfôret dyrkes i dag. En rapport fra Agrianalyse, Økt matproduksjon på norske arealer fra 2014, viser at det blant annet kan dyrkes 40 ganger mer erter og bønner, matvarer som inneholder like mye protein som kjøtt og som kan dyrkes på norske matkornarealer.
Det er fysisk ikke mulig å produsere like mye kjøtt som i dag, også rødt kjøtt, på norske ressurser, fordi 90 % av norsk areal brukes allerede til å dyrke husdyrfôr, i tillegg til at det importeres store mengder soya, korn, raps og mais til Norge for å lage husdyrfôr.

Sløseri

Kun 10 % av norsk dyrket mark brukes i dag til å dyrke menneskemat direkte, altså både matkorn, grønnsaker, poteter, frukt og bær. Potensialet er dog mye større – ifølge regjeringen kan hele 30 % brukes til å dyrke korn av god kvalitet. Store områder som ikke kan brukes til å dyrke matkorn, kan brukes til å dyrke annen plantekost.
Isteden blir hele 90 prosent av norsk dyrket jord, derav altså to tredjedeler av de beste kornområdene, brukt (allerede i dag) til å dyrke husdyrfôr – både gress til vinterfôr, korn, raps og erter.
Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det importeres store mengdene korn, soya, mais og raps til Norge for å produsere kjøtt og melk. Også mye norsk korn brukes til å lage husdyrfôr.

Fortrenger

Kjøttproduksjon fortrenger altså produksjon av menneskemat, både i Norge og i utlandet. Dette er synd, fordi produksjon av rødt kjøtt gir minst mat per dyrket jordareal og størst utslipp av klimagasser, og skader helsen mest – både på grunn av egne stoffer i rødt kjøtt og på grunn av mettet fett som hovedsakelig kommer fra rødt kjøtt og meieriprodukter.
Samtidig som det brukes kun ti prosent av norsk dyrkbar jord til å produsere menneskemat direkte, importeres det mye korn, grønsaker, frukt og bær som fint kunne vokse her isteden.
Plantekost gir både mer mat enn kjøtt, målt i energi og protein, og mindre klimagassutslipp per gram protein enn kjøtt. Bare soyaen i norsk husdyrfôr alene kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn.
Det er lønnsomt, både med tanke på effektiv matproduksjon/arealbruk, klimagassutslipp og helsekostnader, å erstatte en del av storfekjøttet med plantekost og fisk. Dette viser både internasjonal og norsk forskning. En stor rapport fra NIBIO, Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak.
Beite utgjør kun en brøkdel av matrasjonen til norske kuer. På grunn av den lange vinteren og korte beitesesongen må mesteparten av fôret til kyrne dyrkes, mens gress fra beite utgjør kun en brøkdel av matrasjonen. Norske kuer forbruker omtrent like mye kraftfôr der soya inngår per kilo kjøtt som en gris gjør.
Til sammen forbruker drøvtyggere faktisk like mye kraftfôr som kyllinger og griser. Alle typer drøvtyggere får kraftfôr, både melkekuer – norsk rødt fe, spesialisert kjøttfe, såkalte «gressfôrede» kuraser som Hereford, Charolaise og Limousin, og sauer. Samtidig utgjør kjøtt fra drøvtyggere (storfe og sau), som kan utnytte gress, bare ca. 8 prosent av norsk matproduksjon.

Dette var løgner fra husdyrprofessor ved NMBU – akademisk frihet til å spre pseudovitenskap?

En husdyrforsker ved NMBU Odd Magne Harstad påsto dog i Dagsnytt 18 (9/10) at kjøtt produseres på arealer som «ikke har alternativ verdi» og at det er «et potensial i norsk landbruk til å øke produksjonen» – dette er løgn.
Det er leit at navnet til ett av Norges største universiteter brukes til å spre slike myter. Slike påstander stemmer ikke overens med tall fra regjeringen, Landbruksdirektoratet eller med det de store vitenskapelige rapportene konkluderer med. De gagner heller ikke samfunnet.
Arne Grønlund, en kjent norsk landbruksforsker som jobbet bl.a. ved Bioforsk og NIBIO og som er forfatter av flere store rapporter, kalte Harstad sine påstander for feil og misvisende, både i Aftenposten og i Dagsnytt 18. Kanskje dette burde kalles for løgn? Det er vanskelig for å tro at en husdyrprofessor ved NMBU ikke vet at kuer spiser soya fra Brasil og gress fra de beste norske matkornområder. Hva er motivasjonen til å spre myter?
Forskere har riktig nok akademisk frihet og bør bidra til den offentlige debatten, men innebærer dette frihet til å bruke forskertitler og universitets-navn for å spre pseudovitenskapelige myter? Har NMBU noe ansvar for at universitetsnavnet ikke misbrukes?

NMBU-professorer Laila Aass, Birger Svihus, Anna Haug og Bjørg Egelandsdal forsvarer norsk kjøttproduksjon

Flere professorer ved NMBU, blant annet Odd Magne Harstad og husdyragronom Birges Svihus, samt Laila Aass (les innlegg i Nationen her), Anna Haug og Bjørg Egelandsdal, har fremmet myter om at norsk kjøtt fra drøvtyggere er bærekraftig. Hele verden, inkludert halvparten av alle nordmenn, ønsker å spise grønnere. Og dette er også anbefalt av samtlige fagpanel innen helse og klima. Fra Helsedirektoratet og NIBIO i Norge til FN og verdens ledende kreftforskere.

Det er godt dokumentert at overgang fra (rødt) kjøtt til mer plantekost og fisk vil gi store samfunnsgevinster. Inkludert bedre helse og milliardinnsparinger grunnet reduserte helseutgifter og mindre sykefravær og uføretrygd. Og er en del av bærekraftig landbruk. Danmarks nye kostråd anbefaler å kutte kraftig ned på kjøtt. FN har utnevnt 2021 som Det internasjonale året for frukt og grønnsaker. Helsedirektoratet skriver at «Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.»

Det er derfor skuffende å lese at husdyrforskere ved NMBU; Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby, trosser alt det ovennevnte. Og kommer med personlige meninger og påstander uten vitenskapelige bevis. Vi mener også at AgriAnalyse, en organisasjon eid av Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke, går ut fra feil utgangspunkt når de hevder at moderat kutt i kjøttforbruket vil gi underskudd av protein og derfor må erstattes med matimport.

Les også innlegg i Nationen: Mindre kjøtt og mer plantekost er mulig og bærekraftig landbruk og vil gi store samfunnsgevinster