Statens kostholdsråd: Andre hensyn i tillegg til helse

Kjøttkutt kan gi lengre liv
Den massive reklamen fra matindustrien er en sterk konkurrent for statens kostråd, og påvirker befolkningens matkultur både på kort og på lang sikt. Mer enn 200 millioner kroner per år brukes på kjøttreklame. Hvor mye penger bruker Helsedirektoratet på å fremme sitt kostråd om å spise mindre kjøtt og fete meieirprodukter?

Statens kostråd er et kompromiss mellom flere hensyn

Statens kostholdsråd er ikke råd for et optimalt kosthold, men råd som skal være overkommelige for nordmenn flest og ikke kun for de mest helsebevisste og ressurssterke. Den massive reklamen og brandingen fra matindustrien er en sterk konkurrent for statens kostråd, og påvirker befolkningens matkultur både på kort og på lang sikt. Mer enn 200 millioner kroner per år brukes på kjøttreklame, og minst 30 millionr per år på reklame for meieriprodukter. Hvor mye penger bruker Helsedirektoratet på å fremme sitt kostråd om å spise mindre kjøtt og fete meieirprodukter er ikke kjent, men det er neppe like mye.

Å utjevne sosiale forskjeller er i tilllegg et viktig formål ved statens kostråd.

Offentlige kostråd tar hensyn til matvaner i et land, i tillegg til sunnhet

Statens kostholdsråd utarbeides av Nasjonalt råd for ernæring, statens eget fagråd, og er et resultat av et grundig og omfattende arbeid. Statens kostråd tar dog ikke utelukende hensyn til helsen, men baseres også på dagens matkultur, noe som i sin tur har vært påvirket av sterke økonomiske og politiske interesser, både på kort og lang sikt.

Statens ernæringspolitikk har alltid tatt hensyn til distriktspolitikk og landbruksøkonomi.

Statens kostholdsråd er dermed et kompromiss mellom sunnhet og andre forhold. De som prioriterer helsen høyere enn moderne matkultur og konformitet er i dag nødt til å finne informasjon på egen hånd.

Rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» utgitt av Nasjonalt råd for ernæring i 2011 sier følgende, side 302:

“Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge. Kostrådene bør også inkorporeres slik at matglede og matens viktige sosiale betydning kan opprettholdes”.

Prosjektleder for kostrådene i Fødevarestyrelse (Danmark) Trine Enevold Grønlund uttalte følgende http://www.foodculture.dk/foedevarer/sundhed/2015/foedevarestyrelsen-who-faar-os-ikke-til-at-aendre-koedanbefalinger# ifm. med danske nye kostholdsråd:

Har I overvejet helt at fjerne rødt kød fra kostanbefalingerne?

«Nej, det har vi ikke. Vi laver kostrådene ud fra, hvordan den danske befolknings mad normalt er sammensat, mens man i eksempelvis Japan laver vejledningen efter, hvordan de spiser der. Og vi ved fra analyser, at danskerne ofte spiser en eller anden form for kød til deres måltider. På baggrund af det er det vores opgave at rådgive danskerne, så man indenfor en dansk kost kan leve sundest muligt. Og for danskerne vil det med al sandsynlighed ikke give mening, hvis man sagde, at røde kødtyper skulle udgå helt af kosten.»

Sunnest mulig, men innenfor en dansk kost, altså.

Reklame fra kjøttindustrien – 220 mill kroner per år

Det brukes omtrent 220 millioner kroner per år på kjøttreklame og -branding, og 31 millioner kroner på branding av melk og meieriprodukter (tall for dirkete reklame er ikke tilgjengelig). De såkalte opplysningskontorene er kjøtt-, egg- og meieriindustrienes egne markedsføringsorgan som har som formål, ihht. Omsetningsloven, å fremme omsetning av kjøtt, egg og meieriprodukter (branding, eller markedskommunikasjon). Opplysningskontorene bruker ca. 106 millioner kroner per år (75 mill – egg og kjøtt og 31 mill – meieriprodukter) på å snakke fram kjøtt, egg og meierivarer, både på kort og lang sikt. Denne påvirkningen er uheldig ut fra et helseperspektiv. I tillegg brukes ca. 145 millioner kroner per år på direkte kjøttreklame, ifølge SIFO-rapporten Kjøtt og reklame, 2014.

Hvor mange millioner bruker Helsedirektoratet på å fremme sine kostråd? Statens kostråd konkurrerer dermed men den massive reklamen fra matindustrien. Kjøtt-, meieri- og andre matvarebransjer kommer også med sine innspill under utarbeidelsen av kostråd.

Les også: Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 prioriterer næringsinteresser høyere enn folkehelse

Kunnskapsgrunnlaget fremhever fordeler ved et mer plantebasert kosthold

Nordisk ministerråd skriver følgende i  Nordiske næringsstoffsanbefalingerr NNR 2012:

“There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat. Replacing processed and red meat with vegetarian alternatives (such as pulses), fish, or poultry reduces the risk.”

Nordiske næringsstoffsanbefalinger oppsummerer hvilke kostholdsendringer vil gi bedre helse for nordisk befolkning. Å spise mer belgvekster, grønnsaker, frukt, nøtter, kjerner og fisk vil gi bedre helse. Se side 23 her

NNR-2012 - spis mer, erstatt og spis mindre
Nordiske anbefalinger: Disse kostholdsendringer vil opprettholde energibalanse og være helsefremmende i nordisk befolkning

Nordisk ministerråd råder altså i sitt kunnskapsgrunnlag å spise mer belgvekster og nøtter. I Norge er det dessverre ingen sterke interesser som fremmer belgvekster eller nøtter.

Nasjonalt råd for ernæring, 2011, anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold i sitt kunnskapsgrunnlag for norske kostråd fra 2011 (Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011, side 302):

«Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.»

Ledende kreftforskere fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt

Både WHOs kreftpanel (IARC), Verdens største stiftelse for kreftforskning (WCRF, World Cancer Research Fund), Harvard School of Public Health og American Institute for Cancer Research (AICR) fraråder å spise bearbeidet kjøtt, altså i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt (sjekk kildene om kjøtt og kreft her). I et vanlig norsk kosthold kommer hele 50 % av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, og bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt.

Opplysningskontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter og annen reklame fra matindustrien

Matvarer og matkultur skapes ikke i vakuum. Disse er bl.a. politisk styrt og påvirket av matindustrien, økonomiske og distriktspolitiske interesser. Viktige pådrivere her er opplysningskontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter. Disse er industrienes lovfestede markedsføringsorgan og bruker hhv. ca. 75 og 31 millioner kroner per år for å fremme konsum av hhv. kjøtt/egg og meieriprodukter. Les mer om omsetningsloven her  Direkte reklame for kjøtt kommer i tillegg, og utgjør omtrent 145 millioner kroner per år, ifølge rapporten Kjøtt og reklame, 2014, til SIFO.

Helsemyndighetene ønsker at forbruket av kjøtt og mettet fett (som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og kjøtt) går ned, og anerkjenner at dagens høye forbruk av disse gir økt risiko for sykdommene som tar flest liv i den vestlige verden (kreft og hjerte- og karsykdommer), og øker utgifter i helsevesenet. Folkehelseinstituttets kunnskapsgrunnlag til den nye handlingsplanen for bedre kosthold viser at skattelegging av usunne matvarer vil redusere forbruket. Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om bearbeidet og rødt kjøtt beregnet til omtrent 30 milliarder kroner i året.

Samtidig fremmer statens kostholdsråd kjøtt og meieriprodukter som viktige kilder til næringsstoffer.

 

Vegansk kosthold vil gi større gevinst enn kosthold ihht. offentlige vestlige kostholdsråd

Gevinsten av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd om å spise mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er i rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd»  beregnet til omtrent 30 milliarder kroner per år. Rapporten brukte data fra The Global Burden of Desease Study 2013, som er verdens største folkehelseundersøkelse og prosjekt ved Verdens helseorganisasjon.

Oxford-forskere gjorde beregninger/studie som var publisert i vår (Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change). Denne er i likhet med Helsedirektoratets rapport basert på tall, materiale fra Global Burden of Disease Study 2013. Les også: Hvilket kosthold er best for helsen og miljøet?

Jod – norske myndigheter satset på ku-melk, nå har halvparten gravide altfor lavt inntak av jod

I motsetning til WHOs globale strategi er dte tilsatt for lite jod i norsk matsalt. I dag har omtrent halvparten av norske gravide altfor lavt inntak av jod med kosten.

Halvparten kjøttinntaket i Norge kommer fra bearbeidet kjøt

Ferdigprodukter av kjøtt var erklært sikkert kreftfremkallende  av WHO. Både WHOs kreftforskningspanel, Harvard og verdens ledende organisasjon innen kreftforskning, The Worlds Cancer Research Fund, fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Les mer om bearbeidet kjøtt her

Bruken av det bredspektrede antibiotikumet Narasin i kylingfôret, noe som ble faset ut etter press fra medier og forbrukere, men ikke etter krav fra myndighetene. Den nye handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 har ingen konkrete mål om å redusere kjøttforbruk, ei heller strukturelle tiltak som for eksempel begrensning av kjøttreklame.

Plantebaserte kosttyper anerkjent å gi helsefordelr ift. animalskbaserte kostholdstyper

Plantebaserte kostholdsmønstre, altså kosthold med betydelig redusert mengde kjøtt og meieriprodukter ift. vanlig vestlig og vanlig norsk kosthold, har flere godt dokumenterte helsefordeler.

En av de nyeste oppsummeringene, utført av the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee, oppsummerte det slik at kosthold

“that is higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in animal-based foods, is more health promoting.”