Kjøttkutt kan gi lengre liv

Dagens matkultur er en helsetragedie – skapt av industrien og forsømt av politikere

Bare på generisk, merkenøytral reklame av kjøtt, egg og meieri brukes det omtrent 110 millioner kroner per år. Helsedirektoratets kampanje #merav fikk kun 1 – 3 millioner kroner per år. Nasjonalt råd for ernæring jobber gratis.

Matindustriens reklame, spesielt generisk kjøtt- og meierireklame vita Matopedia, Matprat og Melk.no, er en sterk konkurrent for statens kostråd, og påvirker matkultur både på kort og på lang sikt.

Reklame fra kjøttindustrien overdøver kunnskapsbaserte ksotråd

Budsjett for markedsføring (via omsetningsavgiften) av kjøtt og egg var omtrent 79 millioner kroner, mens korn (via omsetningsavgiften) – kun 4 millioner kroner i 2017, og Helsedirektoratet fikk 1 – 3 millioner kroner i budsjett for sin kostholdskampanje #merav (se side 69 her). Nå er opplysningskontoret for brød og korn underlagt matprat, og det blir spennende å se om budsjett for markedsføring av kjøtt vil reduseres og budsjett for markedsføring av korn – øke. I motsatt tilfelle ville dette være grønn-vasking av kjøttmarkedsføringen via matprat, slik at nå kan matprat si at de ikke bare driver med kjøttpushing men også med markedsføring av fullkorn.

Nasjonalt råd for ernæring, som er statens eget fagråd i ernæring og består av Norges fremste fagpersoner innen helse og ernæring, 14 godt utdannede og titulerte fagpersoner innen medisin, helse og ernæring, har budsjett på null kroner, og utarbeider sine fagråd gratis, uten betaling. Les mer om Nasjonalt råd på ernæring på deres blogg her Sammenlign gjerne deres blogg med kjøttindustriens og meieriindustriens propagandakanaler matprat.no og melk.no

Samtidig spiser 80 % nordmenn helseskadelig mye mettet fett, og 50 % nordmenn – helseskadelig mye rødt kjøtt, i forhold til kostråd fra 2011 som fraråder mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke. Danmarks nye ksotråd, fra 2021, fraråder mer enn 350 kjøtt, av alle slag til sammen, per uke.

Les også: Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 prioriterer næringsinteresser høyere enn folkehelse Les også om Bondelagets manglende visjoner for folkehelse og underkjennelse av vitenskap

Kunnskapsgrunnlaget fremhever fordeler ved et mer plantebasert kosthold

Nordisk ministerråd skriver følgende i  Nordiske næringsstoffsanbefalingerr NNR 2012:

“There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat. Replacing processed and red meat with vegetarian alternatives (such as pulses), fish, or poultry reduces the risk.”

Nordiske næringsstoffsanbefalinger oppsummerer hvilke kostholdsendringer vil gi bedre helse for nordisk befolkning. Å spise mer belgvekster, grønnsaker, frukt, nøtter, kjerner og fisk vil gi bedre helse. Se side 23 her

NNR-2012 - spis mer, erstatt og spis mindre
Nordiske anbefalinger: Disse kostholdsendringer vil opprettholde energibalanse og være helsefremmende i nordisk befolkning

Nordisk ministerråd råder altså i sitt kunnskapsgrunnlag å spise mer belgvekster og nøtter. I Norge er det dessverre ingen sterke interesser som fremmer belgvekster eller nøtter.

Nasjonalt råd for ernæring, 2011, anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold i sitt kunnskapsgrunnlag for norske kostråd fra 2011 (Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011, side 302):

«Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.»

Ledende kreftforskere fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt

Både WHOs kreftpanel (IARC), Verdens største stiftelse for kreftforskning (WCRF, World Cancer Research Fund), Harvard School of Public Health og American Institute for Cancer Research (AICR) fraråder å spise bearbeidet kjøtt, altså i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt (sjekk kildene om kjøtt og kreft her). I et vanlig norsk kosthold kommer hele 50 % av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, og bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt.

Pr-byråene (opplysningskontorene) for kjøtt, egg og meieri

Matvarer og matkultur skapes ikke i vakuum. Disse er bl.a. politisk styrt og påvirket av matindustrien, økonomiske og distriktspolitiske interesser. Viktige pådrivere her er opplysningskontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter. Disse er industrienes lovfestede markedsføringsorgan og bruker hhv. ca. 75 og 31 millioner kroner per år for å fremme konsum av hhv. kjøtt/egg og meieriprodukter. Les mer om omsetningsloven her  Direkte reklame for kjøtt kommer i tillegg, og utgjør omtrent 145 millioner kroner per år, ifølge rapporten Kjøtt og reklame, 2014, til SIFO.

Helsemyndighetene ønsker at forbruket av kjøtt og mettet fett (som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og kjøtt) går ned, og anerkjenner at dagens høye forbruk av disse gir økt risiko for sykdommene som tar flest liv i den vestlige verden (kreft og hjerte- og karsykdommer), og øker utgifter i helsevesenet. Folkehelseinstituttets kunnskapsgrunnlag til den nye handlingsplanen for bedre kosthold viser at skattelegging av usunne matvarer vil redusere forbruket. Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om bearbeidet og rødt kjøtt beregnet til omtrent 30 milliarder kroner i året.

Samtidig fremmer statens kostholdsråd kjøtt og meieriprodukter som viktige kilder til næringsstoffer.

Hvem har skapt jodkrisen i Norge?

I motsetning til WHOs globale strategi er dte tilsatt for lite jod i norsk matsalt. I dag har omtrent halvparten av norske gravide et urovekkende lavt inntak av jod med kosten.

Jod er myndighetenes ansvar – les en kronikk på forskning.no om hvor lite jod det er i norsk kosthold

Statens kostråd er et kompromiss mellom flere hensyn

Statens kostholdsråd er ikke råd for et optimalt kosthold, men råd som skal være overkommelige for nordmenn flest og ikke kun for de mest helsebevisste og ressurssterke. Den massive reklamen og brandingen fra matindustrien er en sterk konkurrent for statens kostråd, og påvirker befolkningens matkultur både på kort og på lang sikt.

Å utjevne sosiale forskjeller er i tillegg en viktig politisk føring.

Offentlige kostråd tar hensyn til matvaner i et land, i tillegg til sunnhet

Statens kostholdsråd utarbeides av Nasjonalt råd for ernæring, statens eget fagråd, og er et resultat av et grundig og omfattende arbeid. Statens kostråd tar dog ikke utelukkende hensyn til helsen, men baseres også på dagens matkultur. Matkulturen er i sin tur påvirket av sterke økonomiske og politiske interesser, både på kort og lang sikt.

Statens ernæringspolitikk har alltid tatt hensyn til distriktspolitikk og landbruksøkonomi.

Statens kostholdsråd er dermed et kompromiss mellom sunnhet og andre forhold. De som prioriterer helsen høyere enn moderne matkultur og konformitet er i dag nødt til å finne informasjon på egen hånd.

Rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» utgitt av Nasjonalt råd for ernæring i 2011 sier følgende, side 302:

“Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge. Kostrådene bør også inkorporeres slik at matglede og matens viktige sosiale betydning kan opprettholdes”.

Prosjektleder for kostrådene i Fødevarestyrelse (Danmark) Trine Enevold Grønlund uttalte følgende ifm. med danske nye kostholdsråd:

Har I overvejet helt at fjerne rødt kød fra kostanbefalingerne?

“Nej, det har vi ikke. Vi laver kostrådene ud fra, hvordan den danske befolknings mad normalt er sammensat, mens man i eksempelvis Japan laver vejledningen efter, hvordan de spiser der. Og vi ved fra analyser, at danskerne ofte spiser en eller anden form for kød til deres måltider. På baggrund af det er det vores opgave at rådgive danskerne, så man indenfor en dansk kost kan leve sundest muligt. Og for danskerne vil det med al sandsynlighed ikke give mening, hvis man sagde, at røde kødtyper skulle udgå helt af kosten.”

Sunnest mulig, men innenfor en dansk kost, altså.

Statens kostråd tar ikke avstand fra bearbeidet kjøtt

Ferdigprodukter av kjøtt var erklært sikkert kreftfremkallende  av WHO. Både WHOs kreftforskningspanel, Harvard og verdens ledende organisasjon innen kreftforskning, The Worlds Cancer Research Fund, fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Les mer om bearbeidet kjøtt her

Bruken og utfasing av det bredtspektrede antibiotikumet Narasin

Bruken av det bredspektrede antibiotikumet Narasin i kylingfôret, noe som ble faset ut etter press fra medier og forbrukere, men ikke etter krav fra myndighetene. Den nye handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 har ingen konkrete mål om å redusere kjøttforbruk, ei heller strukturelle tiltak som for eksempel begrensning av kjøttreklame.

Plantebaserte kosttyper anerkjent å gi helsefordelr ift. animalskbaserte kostholdstyper

Plantebaserte kostholdsmønstre, altså kosthold med betydelig redusert mengde kjøtt og meieriprodukter ift. vanlig vestlig og vanlig norsk kosthold, har flere godt dokumenterte helsefordeler.

En av de nyeste oppsummeringene, utført av the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee, oppsummerte det slik at kosthold

“that is higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in animal-based foods, is more health promoting.”

%d bloggers like this: