Narasin-fri kylling er et risikoprodukt

narasin-fri-kylling-utrygg
Narasin-kutt i kyllingproduksjonen kan føre til usikre helseproblemer. Narasin er et bredspektret antibiotikum og virker både mot parasitter og bakterier. Vaksinen som er innført nå, istedenfor Narasin, virker kun mot parasitter.

Narasin er et bredspektret antibiotikum og virker mot to ulike typer mikroorganismer: 1. koksidier (parasitter) og 2. klostridier (kjøttetende bakterier). Vaksinen som er innført nå virker kun mot 1. koksidier. Klostridiene står fermed ikke-dekket og får formerer seg helt fritt uten Narasin. Det er derfor kyllingbransjen advarer fortsatt om at man bør steke kyllingkjøttet grundig og passe på kjøkkenhygiene.

Dyretettheten i norske kyllingfjøs er fortsatt like høy som da man brukte Narasin. Det er nettopp den høye dyretettheten som gjør at smittepresset blir høyt, og antibiotikabruken nødvendig.

Jeg fant ingen forskning/publikasjoner som tilsier at risiko for klostridieutbrudd uten Narasin (med fortsatt like høy dyretetthet) er neglisjerbar. Heller ikke Vitenskapskomiteen for mattrygghet har vurdert risikoen ved Narasinfri produksjon. Jeg lurer på om Narasin-kutt kan føre til (utbrudd av) klostriebetinget sykdom. Hva er følger for menneskehelsen?

Hva spise istedenfor kylling – les her: Vegetarmat – en oversikt for nye vegetarianere

Mer detaljert om Narasin-fri kylling

Hvilken helserisiko for mennesker utgjør kutt av antibiotikumet Narasin hos slaktekyllinger hvis man ikke oppdager syke kyllinger (kyllinger med tarmbrann, nekrotiserende enteritt), som derfor havner på middagstallerken?

I mange år har det rutinemessig vært brukt bredspektrede antibiotika på slaktekyllinger og kalkuner, Narasin på kyllinger og Monensin på kalkuner. Begge er i Norge klassifisert som förtilsetningsstoff men har biologiske egenskaper som antibiotika. Formålet er å forebygge to sykdommer: Koksidiose og nekrotiserende enteritt. Koksidiose forårsakes av koksidier – mikroorganismer fra gruppen parasitter, ensellede mikroorganismer (protozoa) som kalles koksidier. Nekrotiserende enteritt (tarmbrann) forårsakes av kjøttetende bakterier Clostridium Perfringens (1, 2). Økologiske kyllinger og kalkuner gis ikke fôr tilsatt koksidiostatika (1).

Høy dyretetthet gir høyt smittepress

Grunnen til at bruken av Narasin er viktig er at det er høyt smittepress i kyllinghus. Det er høy dyretethet, omtrent 20 kyllinger per kvadratmeter gulvareal, og det er flere tusener kyllinger i kyllinghus til enhver tid (3). Besetninger med lavere dyretetthet som for eksempel Holte Gård har ikke brukt koksidiostatika i kyllingfôret, heller ikke før saken fikk oppmerksomhet i medier (4, 5).

Resistensutvikling ved bruken av Narasin

Problemet med Narasin er at det kan bidra til antibiotikaresistens, og de resistente bakteriene kan overføres til mennesker. Det er lite forskning på området, og sannsynligheten er ikke-neglisjerbar (6, 7). Narasin kan skape antibiotikaresistens som har usikre konsekvenser på lang sikt (6,7,8).

Etter oppmerksomhet vedrørende Narasin og antibiotikaresistente bakterier fra medier som blant annet intervjuet professor i mikrobiologi (9) vinter 2014 – 2015 valgte kyllingbransjen å kutte ut Narasin og bruke vaksinen Paracox 5 (10) isteden. Paracox 5 forebygger koksidiose, men har ikke virkning mot klostridier (10).

Statens legemiddelverk skriver følgende om forekomsten av tarmbrann (nekrotiserende enteritt) (2):
”Klinisk sykdom er sjelden i dag fordi man bruker ionofore koksidiostatika i de mest utsatte driftsformene (oppdrett av slaktekylling og slaktekalkun).”

Dette har ikke kyllingbransjen vært åpen om. Spørsmålet her er følgende:

  • Hvor stor risikoen for utbrudd av nekrotiserende enteritt det er etter at kylliongbransjen har kuttet ut Narasin?
  • Hvilken helserisiko representer tarmbrann (nekrotiserende enteritt) hos kyllinger hvis man ikke oppdager syke kyllinger som havner på middagstallerken?

Kilder:
0. Clostridium Perfringens. Centers for Disease Control and Prevention
http://www.cdc.gov/foodsafety/diseases/clostridium-perfringens.html

1. Koksidiostatika. Spørsmål og svar om koksidiostatika. Animalia, helsetjenesten for fjørfe. Sist endret: 30.august 2012. Hentet/sitert 24.12.2015

http://www.animalia.no/upload/FIler%20til%20nedlasting/HT-Fj%C3%B8rfe/Publikasjoner/3.2%20Koksidiostatika%20-%20Sp%C3%B8rsm%C3%A5l%20og%20svar.pdf

”Koksidiostatika er godkjente fôrtilsetningsstoff som tilsettes fôret til slaktekylling og kalkun for å  forebygge sykdommene koksidiose og nekrotiserende enteritt. I Norge brukes koksidiostatika fra  stoffgruppen ionoforer; Narasin til slaktekylling og Monensin til kalkun.”

”Hva er koksidiose og nekrotiserende enteritt?
Koksidiose er en tarmsykdom hos flere dyrearter, også fjørfe, som forårsakes av encelle
de parasitter (koksidier). Nekrotiserende enteritt er en tarmsykdom hos fjørfe som forårsakes av spesielle bakterier i tarmen (klostridier).””Er koksidiostatika antibiotika? Koksidiostatika har antibakteriell effekt mot en rekke bakterier, blant annet klostridier, og brukes derfor for å kontrollere bakteriesykdommen nekrotiserende enteritt.”

”Finnes det ingen alternativer til koksidiostatika?
I dag finnes det ingen sikre (like effektive og alltid tilgjengelige) alternativer til bruk av koksidiostatika, men det utføres fortløpende forskning og utvikling på området. Alternativet til å forebygge koksidiose med koksidiostatika, er å behandle med medisiner (antibiotika/ kjemoterapeutika) dersom sykdom oppstår. Dette vil sannsynligvis øke medisinforbruket betydelig på landsbasis, noe som er uheldig med tanke på mulig utvikling av antibiotikaresistens.”

2. Terapianbefaling: Medikamentell behandling av fjørfe. Statens legemiddelverk. publikasjon 2003:04
”Nekrotiserende enteritt (Clostridium perfringens).
Forekomst.
Klinisk sykdom er sjelden i dag fordi man bruker ionofore koksidiostatika i de mest utsatte driftsformene (oppdrett av slaktekylling og slaktekalkun). Derimot er forekomst av subklinisk, produksjonssvekkende sykdom ikke uvanlig hos slaktekylling og -kalkun. Klinisk sykdom kan forekomme også hos konsumegghøns ved gulvdrift, og ofte i samspill med koksidiose.”
”Tilsetting av ionofore koksidiostatika til fôret er likevel den mest effektive profylaksen. Den antimikrobielle effekten av koksidiostatika holder belastningen av klostridier på et lavt nivå, foruten at risikoen for koksidiose reduseres. Koksidiose er en av flere predisponerende faktorer for nekrotiserende enteritt.”

Hentet 24.12.2015
http://www.legemiddelverket.no/Veterinaermedisin/terapianbefalinger/Documents/Medikamentell%20behandling%20av%20fj%C3%B8rfe.pdf

3. Forskrift om hold av høns og kalkun fra 2012, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-12-1494

4. Bedre plass, mindre smitte. DN, 09.10.2014, hentet 24.12.2015  http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2014/10/09/2149/Mat-og-drikke/bedre-plass-mindre-smitte

5. Er narasinfri kylling bedre? Marianne Kulø, sivilagronom og faglig leder i Dyrevernalliansen. Dagbladet.no Publisert den 28. okt 2015. Hentet 24.12.2015

6. Vurdering av antimikrobiell resistens hos bakterier i matkjeden i et folkehelseperspektiv. Vitenskapskomiteen for mattrygghet. 2015. hentet 25.12.2015

.

”Det er stor mangel på kunnskap om den totale forekomsten av antibiotikaresistente bakterier som finnes hos mennesker og dyr og i miljøet. Videre mangler det forståelse om effekten av de viktigste drivkreftene for utvikling og spredning av resistens. Det mangler også data om de mest effektive veiene for overføring av antimikrobiell resistens fra levende dyr og mat av forskjellig opprinnelse til mennesker og vice versa, sier Wasteson.”

7. Usikkerhet om spredning av resistente bakterier. Forskning.no 14.12.2015. hentet 24.12.2015
http://forskning.no/bakterier/2015/12/usikkerhet-om-spredning-av-resistente-bakterier:

«både norske husdyr og norskprodusert mat generelt spiller en ubetydelig rolle for spredning av antibiotikaresistente bakterier til befolkningen. Unntaket er altså fjærfekjøtt og levende gris og fjærfe, der sannsynligheten for eksponering vurderes som «ikke-neglisjerbar». Det fastslås likevel at det trengs mer kunnskap for å få en klarere vurdering av risikoen for spredning.»

8. Antibiotikaresistens kan spres gjennom fjærfe og gris, NRK, 14.12.2015. hentet 24.12.2015.
http://www.nrk.no/norge/antibiotikaresistens-kan-spres-gjennom-fjaerfe-og-gris-1.12703374

”– Dersom man ikke følger rådene om god kjøkkenhygiene ved håndtering av rått kyllingkjøtt, er det mulig til sannsynlig at man får i seg koksidiostatika-resistente bakterier, forteller Live Nesse i VKMs faggruppe for fôr.” ” – Det finnes lite forskning på om bakterier som er resistente mot koksidiostatika vil slå seg ned hos mennesker. Videre vet vi ikke hvor sannsynlig det er at resistensgener fra fjærfebakterier blir overført verken til menneskers naturlige bakterieflora eller til bakterier som kan gi sykdom, sier hun.”

9. Professor om kyllingfôr – alvorlig bekymret for helsekonsekvensene. VG 19.04.2015, hentet 24.12.2015 http://www.vg.no/forbruker/mat/professor-om-kyllingf-r-alvorlig-bekymret-for-helsekonsekvensene/a/23435029/

10. Vaksinen Paracox 5, Felleskatalogen, hentet 24.12.2015
http://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/paracox-5-vet-msd-animal-health-592937