Landbrukspolitikk vs. folkehelse – prioriteringer

Ernæringspolitikk og kosthold
Hvordan oppstår våre matvaner og matkultur? Les om kosthold og ernæringspolitikk kosthold

Hvordan oppstår våre matvaner og matkultur, og har statens kostholdsråd kun med helse å gjøre? Politikk, reklame, markedsføring og landbruksnæringer påvirker både vår matkultur, matvaner og stalige kostholdsråd. Hva prioriterer staten høyest – landbruksstrukturer eller folkehelse, når staten utarbeider og kommuniserer ut sine kostholdsråd?

Et av verdens sunneste kosthold, middelhavskosthold, baseres på belgvekster (linser, bønner, erter, kikerter), nøtter, fullkornsprodukter, grønnsaker, fisk og frukt. Kjøtt, egg og meieriprodukter er det mye mindre av i middelhavskosten enn i vestlige dietter. Belgvekster er spesielt rike på protein og mange andre næringsstoffer og kan med fordel brukes istedenfor kjøtt. I Norge produseres belgvekster kun i lite omfang, brukes i stor grad til å produsere dyrefôr, og bidrar derfor, i motsetning til kjøtt, egg og melk, minimalt til landbruksøkonomien. Derfor er markedsføring av og kjennskapen til disse sunne matvarene liten. Slik går nordmenn glipp av verdens sunneste matvarer.

Le også:

Statens ernæringspolitikk: Handler kun om din helse?

«Omsetningsloven, lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av 10. juli 1936, har til formål gjennom samvirke å fremme omsetningen av visse jordbruksvarer. Loven omfatter kjøtt av storfe, kalv, sau, reinsdyr, fjærfe og svin; korn og oljefrø; melk, smør, ost, egg, pelsdyr- og reinsdyrskinn, hagebruks- og gartneriprodukter. Loven hjemler adgang til å legge en avgift på omsetningen av disse varene. (…) Penger fra Omsetningsrådets fond benyttes også til tiltak for å fremme økt salg…»

(Kilde: Omsetningsloven. (2012, 10. februar). I Store norske leksikon. Hentet 18. februar 2014 fra http://snl.no/omsetningsloven.)

Norsk lærebok i klinisk ernæring «Mat og medisin», av forfatterne Christian A. Drevon og Rune Blomhoff skriver følgende om norsk ernæringspolitikk (som i sin tur siterer Stortinget (2)):

«Norges første ernæringsmelding, St.meld. nr 32 (1975/76): Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk, ble lagt frem for Stortinget i 1975. En videreføring av ernæringspolitikken kom far Sosial- og helsedepartementet med St.meld. nr. 11 (1981/82): Om oppfølging av norsk ernæringspolitikk. Disse to ernæringsmeldingene ble bygd på fire grunnpilarer; helse, globale hensyn, selvforsyning og distriktspolitikk:

-Det bør stimuleres til et helsemessig godt kosthold Ernærings- og matforsyningspolitikken bør samsvare med anbefalingene fra Verdens Matvarekonferanse
-Av forsyningsmessige grunner bør en ta sikte på en økning i produksjon og forbruk av norske matvarer og bedring i evnen til raskt å kunne øke selvforsyningsgraden
-Av distriktspolitiske grunner bør det legges størst vekt på å utnytte matressursene i næringssvake strøk.
-Ernæringspolitikken ble altså sett i sammenheng med helse, selvforsyning og distriktspolitikk, med et sideblikk til internasjonale konsekvenser.

Noen av vanskeligheter i norsk ernæringspolitikk var at den skulle ivareta flere motstridende interesser samtidig. Konfliktene lå, og ligger fortsatt, for det meste i skjæringspunktet mellom helse og landbruk.»

Siterer også rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» utgitt av Nasjonalt råd for ernæring i 2011:

“Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge. Kostrådene bør også inkorporeres slik at matglede og matens viktige sosiale betydning kan opprettholdes”.

Kilder:

  1. Norsk lærebok i klinisk ernæring «Mat og medisin». Redaktør: Christian A. Drevon Redaktør: Rune Blomhoff Forlag: Cappelen Damm høyskoleforl. Format: Innbundet Språk: Norsk (bokmål)  Utgitt: 2012 Antall sider: 540 Opplag: 1 (2012), Vekt i gram: 1272 ISBN10: 8276349676 ISBN13: 9788276349672
  2. Stortinget.no
  3. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf
  4. http://landbruksalliansen.no/wp-content/uploads/2013/08/HARSTAD.pdf   se side 7 «Utvikling i vekt, ytelse og rasjonssammensetning i storfeproduksjonene (Budsjettnemnda for jordbruket, 2012; Årsmeldinger-Husdyrkontrollen)
  5. http://norskquinoa.no/
  6. http://www.baljvaxtakademin.se/
  7. Erter http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/53802/11_Erter.pdf
  8. http://www.umb.no/statisk/husdyrforsoksmoter/2005/093.pdf
  9. http://www.framtiden.no/rapporter/rapporter-2014/743-godt-brasiliansk-en-kartlegging-av-soyaforbruket-i-norsk-landbruk-og-oppdrettsnaering/file.html
  10. http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/53801/10_Akerbonner.pdf  «Avlingsnivået mellom feltene har variert mye, fra 65 kg til 516 kg/daa»
  11. Rapport for prosjekt «Kraftfôrindustriens behov for økologiske råvarer»  «Bør kunne vurdere produksjonen av grasmelpellets (Lucern) og lupiner (frø) i Norge – Med innspill fra nederlandsk fôrindustri så bør det jobbes videre med å se på muligheten for å kunne gjennomføre forsøk med produksjon av soyabønner»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s