Landbrukets opplysningskontor skader helse og motarbeider statens kostråd

Det er per i dag et stort misforhold mellom helse- og landbrukspolitikken: opplysningskontorene motarbeider statens kostråd. 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt, og mange nordmenn spiser for mye rødt og bearbeidet kjøtt (1, side 13). Statens kostråd anbefaler å begrense inntaket av disse på grunn av økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes type to, fedme og flere typer kreft (2,3,4). Å redusere inntaket av mettet fett i Norge er et eget, kvantitativt mål i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 (1, side 9).

Omsetningsloven pålegger generisk reklame for landbruksprodukter

Omsetningsloven krever derimot at alle bønder skal betale omsetningsavgift av varene sine, noe som skal brukes på å finansiere Opplysningskontoret for egg og kjøtt og hhv. for melk og meieriprodukter, samt frukt og grønt – selskapene som jobber for å fremme omsetning og dermed øke forbruket av de respektive produktene (5). Staten bidrar dermed til å organisere et byråkrati som fordeler midlene til generisk reklame for matvarer staten selv ønsker å redusere forbruket av.

Det er i utgangspunktet ikke noe galt med generisk reklame for landbruksprodukter. Problemet er at budsjettet til markedsføring og reklame av de ulike produktene er ulik. Jo mer penger man bruker på reklame, jo mer man selger, og omvendt. Jo mer man selger, jo mer penger man har til å drive generisk reklame. I dag har dette systemet gått i feil spor.

Budsjett for kjøttreklame via Matprat er flere ganger større enn budsjett for reklame av plantekost

I 2016 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt 75 millioner kroner, Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter – 31 millioner kroner, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt – bare 19 millioner kroner (6). 

Det er godt dokumentert at rødt og bearbeidet kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm (overbevisende årsakssammenheng) (8,9), noen andre typer kreft, samt for hjerte- og karsykdom, diabetes type to og overvekt (2,3,4). Store kreftforskningspaneler fraråder inntaket av bearbeidet kjøtt fullstendig (8-13). 50% kjøttinntaket i Norge kommer i form av bearbeidet kjøtt (3).

Hvem står bak Matprat? (OEK – opplysningskontoret for egg og kjøtt) Eies av  egg- og kjøtt-produsentene i Nortura og KLF

Slik det står på deres nettsider (januar 2021), sitert: «MatPrat er finansiert av den norske egg- og kjøttproduserende bonden. Finansieringen skjer via omsetningsavgiften, som er en avgift bonden betaler inn til tre omsetningsfond når hun/han leverer produktene sine til foredling og salg. Deler av omsetningsavgiften tildeles merkenøytral opplysningsvirksomhet og andre faglige tiltak. Midlene forvaltes av Omsetningsrådet med Landbruksdirektoratet som sekretariat. For Opplysningskontoret for brød og korn skjer finansieringen gjennom omsetningsavgiftsmidler på korn i kombinasjon med direkte tilskudd fra møller, bakere og leverandører til bakerbransjen.

Bransjestyret er Opplysningskontoret for egg og kjøtt sitt styrende organ. Driften er regulert gjennom en avtale mellom samvirkebedriften Nortura og private egg- og kjøttprodusenter v/Kjøtt og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). MatPrat er et frittstående opplysningskontor, men er regnskapsmessig underlagt Nortura.«

Matprat driver generisk reklame for kjøtt og egg  rettet mot barn

I 2021-strategien for Opplysningskontoret for egg og kjøtt, noe Filter Nyheter har fått innsyn i, skriver OEK blant annet følgende:

«Vi ser igjen grunn til å advare om at det vil bli redusert kjøttforbruk, spesielt for rødt kjøtt»

«det er avgjørende for norsk produksjon av egg og kjøtt å opprettholde forbruket og verdiskapingen på minimum dagens nivå».

Og videre skrev Opplysningskontoret for egg og kjøtt følgende i sin strategi for 2019:

«Barn er et satsningsområde for mange som jobber med mat og matformidling siden matvaner dannes i tidlig alder»

Matprat  sin direktør sier at det er dokumentert at reklamen virker

At «opplysningsarbeidet» til Matprat.no bidrar til økt forbruk av kjøtt, noe nordmenn allerede har et helseskadelig høyt forbruk av, er bekreftet av Matprat selv. Dag Henning Reksnes , direktør i Matprat/opplysningskontoret for egg og kjøtt, påpekte i en tidligere artikkel i Nationen at generisk kjøttreklame er et effektivt virkemiddel for økt salg av kjøttprodukter. Han forklarte dette slik (publisert: 05.12.17, 00:01, oppdatert: 14.04.18, 22:13 og hentet 01.03.2021:

«For det første. Det er klart at generisk markedsføring virker for nasjonale produkter.» «Det finnes solid dokumentasjon på at:

1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).

2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015).»

Slik generisk markedsføring foregår via Matprat og Matopedia. Matprat sin «kunnskapsformidling» handler altså ikke bare om oppskrifter og ernæringsfakta.

Store samfunnsgevinster av å kutte ned på kjøtt og spise mer plantekost

Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet samfunnsgevinsten av å spise mindre kjøtt, ihht. Helsedirektoratets råd, til 30 milliarder kroner per år (side 27, tabell 3.1 i 7).

Ved å pålegge bønder til å drive generisk reklame for kjøtt gjennom Opplysningskontoret for egg og kjøtt, og for meieriprodukter gjennom Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter motarbeider staten sine egne kostråd, noe som bidrar til høyere forekomst av livsstilssykdommer og kreft i Norge, og til større helseutgifter (7). Hvis Norge vil løse dagens største folkehelseutfordringer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og overvekt, bør innsatsen være helhetlig, slik at staten står for et konsistent budskap overfor befolkningen.

Det er viktig at helsepolitikere engasjerer seg siden dette forslaget kan ha store implikasjoner på folkehelsen.

Oppfordring til stortingspolitikere er å anerkjenne at avvikling av finansiering av Opplysningskontorene for egg og kjøtt, og for melk og meieriprodukter gjennom omsetningsavgiften vil bidra til bedre folkehelse. Dette vil redusere påvirkningen fra industriene og gjøre det enklere å spise sunt, samt forebygge sykdommer som tar flest liv for tidlig, reduserer livskvaliteten og påfører samfunnet store utgifter.

Kilder:

  1. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf
  2. Helsedirektoratet, Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, side 8 og 9.
  3. Helsedirektoratet, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011, side 302 og 308 – 310.
  4. Nordisk Ministerråd, Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity (NNR 2012), 2014, side 22.
  5. Landbruks- og matdepartmentet. Lov 10. juli 1936, Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.
  6. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/
  7. Helsedirektoratet, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27.
  8. Cancer Research UK, «Processed meat and cancer – what you need to know», http://scienceblog.cancerresearchuk.org/2015/10/26/processed-meat-and-cancer-what-you-need-to-know/
  9. Worlds Health Organization, International Agency for Research on Cancer. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat, http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf
  10. Worlds Cancer Research Fund (WCRF). Cancer Prevention Recommentations http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods
  11. International Agency for Research on Cancer. European Code Against cancer. http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
  12. American Institute for Cancer Research http://www.aicr.org/learn-more-about-cancer/infographics/recommendation-on-red-and-processed-meat.html
  13. Harvard School of Public Health. Healthy Eating Plate  http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate
%d bloggere like this: