Landbrukets opplysningskontor skader helse og motarbeider statens kostråd (brev)

Det er per i dag et stort misforhold mellom helse- og landbrukspolitikken: opplysningskontorene motarbeider statens kostråd. 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt, og mange nordmenn spiser for mye rødt og bearbeidet kjøtt (1, side 13). Statens kostråd anbefaler å begrense inntaket av disse på grunn av økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes type to, fedme og flere typer kreft (2,3,4). Å redusere inntaket av mettet fett i Norge er et eget, kvantitativt mål i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 (1, side 9).

Omsetningsloven krever derimot at alle bønder skal betale omsetningsavgift av varene sine, noe som skal brukes på å finansiere Opplysningskontoret for egg og kjøtt og for melk og meieriprodukter – selskapene som jobber for å fremme omsetning og dermed øke forbruket av de respektive produktene (5). Staten bidrar dermed til å organisere et byråkrati som fordeler midlene til generisk reklame for matvarer staten selv ønsker å redusere forbruket av.

I 2016 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt 75 millioner kroner, Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter – 31 millioner kroner, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt – bare 19 millioner kroner (6). 

Det er godt dokumentert at rødt og bearbeidet kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm (overbevisende årsakssammenheng) (8,9), noen andre typer kreft, samt for hjerte- og karsykdom, diabetes type to og overvekt (2,3,4). Store kreftforskningspaneler fraråder inntaket av bearbeidet kjøtt fullstendig (8-13). 50% kjøttinntaket i Norge kommer i form av bearbeidet kjøtt (3).

Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet samfunnsgevinsten av å spise mindre kjøtt, ihht. Helsedirektoratets råd, til 30 milliarder kroner per år (side 27, tabell 3.1 i 7).

Ved å pålegge bønder til å drive generisk reklame for kjøtt gjennom Opplysningskontoret for egg og kjøtt, og for meieriprodukter gjennom Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter motarbeider staten sine egne kostråd, noe som bidrar til høyere forekomst av livsstilssykdommer og kreft i Norge, og til større helseutgifter (7). Hvis Norge vil løse dagens største folkehelseutfordringer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og overvekt, bør innsatsen være helhetlig, slik at staten står for et konsistent budskap overfor befolkningen.

Saken vil bli behandlet i Næringskomiteen når regjeringen sender sitt forslag til Stortinget, men det er viktig at helsepolitikere også engasjerer seg siden dette forslaget kan ha store implikasjoner på folkehelsen.

Oppfordring til stortingspolitikere er å anerkjenne at avvikling av finansiering av Opplysningskontorene for egg og kjøtt, og for melk og meieriprodukter gjennom omsetningsavgiften vil bidra til bedre folkehelse. Dette vil redusere påvirkningen fra industriene og gjøre det enklere å spise sunt, samt forebygge sykdommer som tar flest liv for tidlig, reduserer livskvaliteten og påfører samfunnet store utgifter.

Kilder:

  1. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf
  2. Helsedirektoratet, Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, side 8 og 9.
  3. Helsedirektoratet, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011, side 302 og 308 – 310.
  4. Nordisk Ministerråd, Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity (NNR 2012), 2014, side 22.
  5. Landbruks- og matdepartmentet. Lov 10. juli 1936, Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.
  6. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/
  7. Helsedirektoratet, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27.
  8. Cancer Research UK, «Processed meat and cancer – what you need to know», http://scienceblog.cancerresearchuk.org/2015/10/26/processed-meat-and-cancer-what-you-need-to-know/
  9. Worlds Health Organization, International Agency for Research on Cancer. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat, http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf
  10. Worlds Cancer Research Fund (WCRF). Cancer Prevention Recommentations http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods
  11. International Agency for Research on Cancer. European Code Against cancer. http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
  12. American Institute for Cancer Research http://www.aicr.org/learn-more-about-cancer/infographics/recommendation-on-red-and-processed-meat.html
  13. Harvard School of Public Health. Healthy Eating Plate  http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate