«Gressfôret» storfekjøtt fortrenger matproduksjon og reduserer selvforsyning – men NMBU-professor OM Harstad lyver

Norsk kjøttproduksjon er en ressurskrevende, forursensende og lite effektiv måte å produsere mat på. Kjøttproduksjon gir lite mat per dyrket jordareal, fortrenger produksjon av annen, sunnere, mer klimavennlig og arealeffektiv mat, og gir unødvendig store utslipp av klimagasser. Allikevel blir mesteparten norsk dyrket jord og store arealer i utlandet sløst bort til å produsere kjøtt. En slik sløseripolitikk blir dessverre forsvart fra mange hold – blant annet av forskere ved NMBU, ett av Norges største universiteter. Odd Magne Harstad fra NMBU er en av dem som sprer løgner og myter.

I Dagsnytt 18 9. oktober 2017 debatterte to forskere, Arne Grønlund, som er seniorforsker ved NIBIO, og Odd Magne Harstad, som er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU. Hør Dagsnytt 18 9.oktober 2017 her  

Begge forskerne er også forfattere av en rapport fra 2014, der de er enige med hverandre om bl.a. klimagassutslipp fra ulike norske matvarer. Se tabell 7 og side 25

  • Å produsere mindre kjøtt og mer plantekost vil gagne alle – det er en god løsning både med tanke på folkehelse, bruken av landbruksarealer og klimaet. Å bruke jordbruksarealene til å produsere mat for mennesker direkte, fremfor å dyrke husdyrfôr, vil gi mer mat per derket areal og mindre klimagassutslipp, uten å snakke om bedre folkehelse.
  • Norsk kjøttproduksjon fortrenger produksjon av annen mat, som korn, grønnsaker, bønner, erter, frukt og bær – matvarene som kunne dyrkes på mange av de jordarealene der husdyrfôret dyrkes i dag. En rapport fra Agrianalyse, Økt matproduksjon på norske arealer fra 2014, viser at det blant annet kan dyrkes 40 ganger mer erter og bønner, matvarer som inneholder like mye protein som kjøtt og som kan dyrkes på norske matkornarealer.
  • Det er fysisk ikke mulig å produsere like mye kjøtt som i dag, også rødt kjøtt, på norske ressurser, fordi 90 % av norsk areal brukes allerede til å dyrke husdyrfôr, i tillegg til at det importeres store mengder soya, korn, raps og mais til Norge for å lage husdyrfôr.
  • Kun 10 % av norsk dyrket mark brukes i dag til å dyrke menneskemat direkte, altså både matkorn, grønnsaker, poteter, frukt og bær. Potensialet er dog mye større – ifølge regjeringen kan hele 30 % brukes til å dyrke korn av god kvalitet. Store områder som ikke kan brukes til å dyrke matkorn, kan brukes til å dyrke annen plantekost.
  • Isteden blir hele 90 prosent av norsk dyrket jord, derav altså to tredjedeler av de beste kornområdene, brukt (allerede i dag) til å dyrke husdyrfôr – både gress til vinterfôr, korn, raps og erter.
  • Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det importeres store mengdene korn, soya, mais og raps til Norge for å produsere kjøtt og melk. Også mye norsk korn brukes til å lage husdyrfôr.
  • Kjøttproduksjon fortrenger altså produksjon av menneskemat, både i Norge og i utlandet. Dette er synd, fordi produksjon av rødt kjøtt gir minst mat per dyrket jordareal og størst utslipp av klimagasser, og skader helsen mest – både på grunn av egne stoffer i rødt kjøtt og på grunn av mettet fett som hovedsakelig kommer fra rødt kjøtt og meieriprodukter.
  • Samtidig som det brukes kun ti prosent av norsk dyrkbar jord til å produsere menneskemat direkte, importeres det mye korn, grønsaker, frukt og bær som fint kunne vokse her isteden.
  • Plantekost gir både mer mat enn kjøtt, målt i energi og protein, og mindre klimagassutslipp per gram protein enn kjøtt. Bare soyaen i norsk husdyrfôr alene kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn.
  • Det er lønnsomt, både med tanke på effektiv matproduksjon/arealbruk, klimagassutslipp og helsekostnader, å erstatte en del av storfekjøttet med plantekost og fisk. Dette viser både internasjonal og norsk forskning. En stor rapport fra NIBIO, Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak.
  • Beite utgjør kun en brøkdel av matrasjonen til norske kuer. På grunn av den lange vinteren og korte beitesesongen må mesteparten av fôret til kyrne dyrkes, mens gress fra beite utgjør kun en brøkdel av matrasjonen. Norske kuer forbruker omtrent like mye kraftfôr der soya inngår per kilo kjøtt som en gris gjør.
  • Til sammen forbruker drøvtyggere faktisk like mye kraftfôr som kyllinger og griser. Alle typer drøvtyggere får kraftfôr, både melkekuer – norsk rødt fe, spesialisert kjøttfe, såkalte «gressfôrede» kuraser som Hereford, Charolaise og Limousin, og sauer. Samtidig utgjør kjøtt fra drøvtyggere (storfe og sau), som kan utnytte gress, bare ca. 8 prosent av norsk matproduksjon.

Løgner fra husdyrprofessor ved NMBU – akademisk frihet til å spre pseudovitenskap?

  • En husdyrforsker ved NMBU Odd Magne Harstad påsto dog i Dagsnytt 18 (9/10) at kjøtt produseres på arealer som «ikke har alternativ verdi» og at det er «et potensial i norsk landbruk til å øke produksjonen» – dette er løgn.
  • Det er leit at navnet til ett av Norges største universiteter brukes til å spre slike myter. Slike påstander stemmer ikke overens med tall fra regjeringen, Landbruksdirektoratet eller med det de store vitenskapelige rapportene konkluderer med. De gagner heller ikke samfunnet.
  • Arne Grønlund, en kjent norsk landbruksforsker som jobbet bl.a. ved Bioforsk og NIBIO og som er forfatter av flere store rapporter, kalte Harstad sine påstander for feil og misvisende, både i Aftenposten og i Dagsnytt 18. Kanskje dette burde kalles for løgn? Det er vanskelig for å tro at en husdyrprofessor ved NMBU ikke vet at kuer spiser soya fra Brasil og gress fra de beste norske matkornområder. Hva er motivasjonen til å spre myter?
  • Forskere har riktig nok akademisk frihet og bør bidra til den offentlige debatten, men innebærer dette frihet til å bruke forskertitler og universitetsnavn for å spre pseudovitenskapelige myter? Har NMBU noe ansvar for at universitetsnavnet ikke misbrukes?

Om ammekyr, altså kyr som kun produserer kjøtt og ikke melk, som Limousine, Hereford o.l., såkalt gressfôret storfekjøtt

  • Fremmedelement i norsk jordbruk, uten lange tradisjoner
  • Svært lite effektive til å produsere mat, gir lite mat og mye klimagasser
  • Produserer kun 1 % norsk mat, men hele 14 % klimagassutslipp fra norsk landbruk
  • Bruker like mye kraftfôr per kilo kjøtt som svin
  • En god del av produksjonen av kjøtt fra ammekyr, såkalt gresôret storfekjøtt, skjer på jord egnet til korn, også matkorn (44 % av produksjonen skjer i kommuner egnet til korn)
  • Rasene er tilpasset områder med store arealer med helårsbeite
  • Kan i praksis ikke utnytte utmarksbeite i Norge siden disse kan være livsfarlige for mennesker
  • I Norge må mesteparten av fôret til ammekyrne høstes, noe som legger beslag på arealer der annen mat, plantekost, kan dyrkes direkte
  • Krever store statlige tilskudd, 60 kroner per kilo kjøtt i tilskudd