Dyrkning av menneskemat i Norge kan mangedobles – husdyrfôr legger i dag beslag på verdifull matjord (brev)

Å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer areal- og ressurseffektiv og miljøvennlig bruk av dyrket jord enn dyrkning av husdyrfôr. Stor andel av norsk kjøttproduksjon legger i dag beslag på matjord, både i Norge og i utlandet. Norsk utmark, som kun kan brukes om sommeren, og en del av norsk dyrket jordareal er kun egnet til husdyrfôr, men dette utgjør ikke mer enn halvparten av norsk kjøttproduksjon i praksis. Å redusere norsk kjøttproduksjon og erstatte den med økt produksjon av plantekost som belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker vil bidra til en mer bærekraftig matproduksjon, både i Norge og i utlandet.

Mer enn en tredjedel norsk dyrket mark er egnet til å dyrke menneskemat

Det er omtrent 10 millioner dekar dyrket jord i Norge (1,2). Norsk jordsmonn er kartlagt og delt inn i fem dyrkningsklasser, avhengig av muligheter og begrensninger til å dyrke matkorn (1,2,3). Omtrent en tredjedel av dette hører inn i såkalte dyrkningsklasser en og to, altså godt egnet til å dyrke matkorn (regjeringen, skog, agrian). Flere matkorndyrknings-områdene er i tillegg egnet til å dyrke erter og åkerbønner, som er sunne kilder for protein og jern for mennesker og som til en viss grad kan erstatte kjøtt i kosten. Dyrkning av erter og åkerbønner i Norge kan mangedobles, noe det foregår mye forskning på. (2, 4, 5)

En god del jordarealer som er dårlig egnet til å dyrke matkorn er godt egnet til å dyrke ulike grove grønnsaker som kålvekster, gulrøtter, poteter og andre rotgrønnsaker (6, side 11). Disse kan altså dyrkes nesten over hele Norge, unntatt de mest værharde områdene i nord. Også mye mer av norskdyrket havre, det mest næringsrike norske kornet, kan spises av mennesker, istedenfor å brukes til husdyrfôr (7).

Norsk husdyrfôr legger beslag på matjord både i Norge og i utlandet

Hele 90 % norsk dyrket mark, inkludert 2/3 av de beste matkornarealene, brukes allerede i dag til å produsere husdyrfôr (1 regjeringen.no).

Det importeres i tillegg mye kraftfôr (8) for å produsere kjøtt i Norge, der drøvtyggere forbruker omtrent like mye kraftfôr som fjørfe og griser. Husdyrfôr-soyaimporten alene (200 000 tonn per år) kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn. For å oppnå høy ytelse og lave produksjonskostnader, spiser kuer kraftfôr ikke bare om vinteren men også om sommeren.

Intet rom for å øke kjøttproduksjon på norske ressurser

Mer beiting kan eventuelt erstatte kraftfôr som brukes om sommeren (hvis man aksepterer lavere ytelse og dermed høyere produksjonskostnader), men vinterfôr må fortsatt komme fra dyrket jord. Enda mer vinterfôr, altså både grovfôr og kraftfôr, kan ikke produseres på norsk dyrket jord, fordi 90 % allerede brukes til dette formålet (1). Beiting er ikke mulig overalt i Norge, og det er bønder selv som var pådrivere for at kuer som står i løsdriftsfjøs skulle være unntatt fra beitekravet.

Kjøttforbruk er styrt av staten – opplysningskontoret for kjøtt bør legges ned

I dag bruker opplysningskontoret for egg og kjøtt 79 millioner kroner per år på generisk kjøttreklame, og opplysningskontoret for melk og meieirprodukter – 31 millioner kroner per år (9). Det skal være godt dokumentert at generisk reklame virker (10).

Matforbruksmønsteret kan endres hvis man vrir om på reklame- og markedsføringsmidlene. Markedsføring av bønner og erter er i praksis fraværene i dag. Opplysningskontoret for frukt og grønt bruker bare 19 millioner på generisk grønt-reklame. Hvis man kutter ut den statsstyrte kjøttreklamen og bevilger mer midler til reklame for erter, bønner og grønnsaker, kommer dette overveiende sannsynlig til å påvirke forbruket i grønnere retning.

Plantekost er mer ressurs- og arealeffektiv mat enn kjøtt

Produksjonen av såkalte grove frilandsgrønnsaker som kålvekster, poteter og rotgrønnsaker genererer betydelig lavere utslipp av klimagasser og bruker mindre dyrket jordareal og vann enn produksjonen av kjøtt og andre matvarer fra dyreriket, både målt per produsert kalori og per produsert gram protein (11, 12).

Norsk husdyrproduksjon legger beslag på verdifull matjord, både i Norge og i utlandet, og reduserer matforsyning, i tillegg til å bidra til helse- og miljøskader. Det er på tide å anerkjenne at myten «Norge er et grasland» ikke stemmer. Ved å bruke relevante midler (subsidier, informasjon, insentiver, kjøttavgift o.a.) kan man vri om norsk matproduksjon til å produsere mer grove grønnsaker, poteter, erter, frukt og bær, og mindre husdyrfôr. Dette vil gagne folkehelsen, miljøet og matsikkerheten.

Kilder:
  1. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/
  2. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59) http://agrianalyse.no/file=3347
  3. Skog og landskap. Dyrkningsklasser http://www.skogoglandskap.no/kart/temakart_dyrkingsklasser
  4. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya
  5. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/
  6. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. Side 11 og 12 «En kan anta mesteparten av arealet med fylldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» «Tabell 4.2 viser at det potensielle arealet av potet og grønnsaker kan være 6-7 ganger større enn dagens areal, mens den potensielle produksjonen målt i avlingsstørrelse kan være 5-6 ganger større enn dagens produksjon.» https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799
  7. Opplysningskontoret for brød og korn. Havre https://brodogkorn.no/fakta/havre/
  8. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk
  9. The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017 http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08974438.2017.1402729   og Nationen http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/
  10. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/
  11. Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2428966/NIBIO_RAPPORT_2016_2_117.pdf
  12. Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature 2014;515(7528):518-22 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25383533