Bærekraftig kosthold: Mer plantekost og mindre kjøtt

Erter, bønner, havre, bygg, blåbær, grønnkål, brokkoli, gulrøtter er norske råvarer som er i kategori av verdens sunneste, mest miljøvennlige og arealeffektive matvarer. Disse gir betydelig lavere utslipp av klimagasser og mye mer mat og næring per dyrket jordareal enn kjøtt, spesielt storfekjøtt, meieriprodukter og egg. Dessverre fortrenger kjøttproduksjon i Norge dyrkning av disse sunne og bærekraftige råvarene.

Klimaendringene gjør at alle landene må benytte sine tilgjengelige jordarealer til å produsere mat, og produksjon av mer plantekost på bekostning av kjøtt i Norge er relevant. Sterk politisk vilje er dog  nødvendig for å endre de eksisterende strukturene.

Artikkelen er basert blant annet på informasjon fra regjeringen, Landbruksdirektoratet, NIBIO, Miljødirektoratet, FAO og FIVH.

Definisjon på bærekraftig kosthold – FAO

Bærekraftig kosthold defineres av FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, som et kosthold som har lav påvirkning på miljøet/er miljøvennlig, og som er et kosthold som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og til et sunt liv både for nåværende og framtidige generasjoner. Bærekraftig kosthold beskytter og respekterer biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig og rimelig, ernæringsmessig adekvat, trygt og sunt, samtidig som bærekraftig kosthold optimaliserer naturens og menneskelige ressurser.

FN har 17 bærekraftsmål, der tre av bærekraftsmålene gjelder kosthold: Mål 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk. Mål 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.

Hvilket kosthold er mest bærekraftig, miljøvennlig og arealeffektivt?

Klimagassutslipp og arealbruk matvarer i Norge, fra foredrag 3. mars 2017, seniorforsker ved NIBIO, Arne Grønlund
Last ned hele ppp her

På slide nr.9 ser man at vegetarisk kosthold gir lavest utslipp av klimagasser og krever minst jordareal til matproduksjon. Omvendt, er et kosthold med større andel matvarer fra dyreriket mest miljøbelastende og krever størst jordareal til å produsere en gitt mengde energi/kalorier og protein. Vegetarisk kosthold gir lavest utslipp av klimagasser og krever minst bruk av jordareal. Slide kommer fra presentasjonen Hvordan øke matproduksjonen med lavere klimautslipp?, ved Arne Grønlund,  seniorforsker emeritus ved NIBIO. Grønlund er Norges fremste forsker på klimagasser fra matproduksjon. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har utgitt flere rapporter om emnet, blant annet rapporten Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak og Økt matproduksjon på norske arealer.

Lite bærekraftig at norsk kjøttproduksjon fortrenger produksjon av plantekost

Dessverre fortrenger produksjon av kjøtt, inkludert storfekjøtt, og meieriprodukter i Norge produksjon av annen, sunnere, mer miljøvennlig, mer bærekraftig og mer arealeffektiv, mat. I dag brukes dessverre, ifølge blant annet regjeringen, hele 90 % av norsk dyrket jord til å produsere husdyrfôr, for å i sin tur produsere matvarer vi av helsemessige grunner bør spise mindre av. Kun 10 % av norsk dyrket jord brukes til å prodsere plantekost til menneskebruk – både matkorn, grønnsaker, poteter, frukt og bær, mens potensialet for dyrkning av plantekost i Norge er flere ganger større.

Fra foredraget ved seniorforsker ved NIBIO, Arne Grønlund, 3. mars 2017, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har utgitt flere rapporter om emnet, blant annet rapporten Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak og Økt matproduksjon på norske arealer. Landbruksforskere ved NIBIO Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei oppsummerer i en kronikk hvordan det er best å øke matproduksjon i Norge:

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster. Drøvtyggere kan riktignok utnytte gras, men med dagens fôringspraksis bruker de i gjennomsnitt omtrent like mye kraftfôr per kilogram kjøtt som svin og fjørfe. Det er fullt mulig å redusere kraftfôrforbruket til drøvtyggere, med det vil resultere i mindre lønnsomhet og økte klimagassutslipp.»

Hva er potensialet for et mer bærekraftig og et mer plantebasert kosthold i Norge?

Potensialet for å dyrke mer plantekost og følgelig produsere mye mer mat til mennesker, på bærekraftig vis, noe som vil bidra til økt selvforsyning, er mye større enn dte å bruke 10 % av dyrket norsk jordareal til å produsere menneskemat direkte. Vi har offentlige tall som viser at 30 % av norks dyrket jord, altså tre ganger så mye som i dag, kan brukes til å produsere matkorn, der en del av disse matkornarealene kan brukes til å dyrke erter og bønner, samt raps.

Av de resterende 70 % kan mye (nøyaktige offentlige tall finnes ikke per i dag) brukes til å dyrke annen plantekost enn korn, som grønnkål, brokkoli, hodekål, gulrøtter, neper, poteter, kålrot, epler, plommer og flere typer bær. Noen av disse jordene kan riktig nok ikke brukes til noe annet enn å dyrke husdyrfôr som gress og korn av lavere kvalitet, men minst halvparten av disse 70 % der matkorn ikke kan dyrkes kan altså brukes til å produsere menneskemat direkte. Regjeringen skriver følgende om norsk jordbrksareal:

«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Utmarksbeite er begrenset: Kan kun brukes om sommeren og ikke over hele Norge

Utmarken er ubegrenset, men bruken av norsk utmark er begrenset av den lange vintersesongen og korte beitesesongen. Beitesesongen varer ikke mer enn fire måneder, og de resterende åtte månedene spiser norske kuer og sauer (unntatt noen få saueraser som går ute hele året, og som utgjør veldig lite av det totale antallet sauer i Norge). Minst 70 % av fôret til norske drøvtyggere må derfor høstes. Landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei skriver følgende i en kronikk:

«Det er en utbredt myte at Norge er et grasland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å framstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes.»

Kuer og sauer spiser like mye kraftfôr som griser og kyllinger

Kraftfôr er noe som lages av korn, belgvekster inkludert soya, raps, mais og olje som ikke harsker (bl.a. palmeolje). Mye av dette kan spises av mennesker direkte. Bare soyaen i norsk husdyrfôr alene kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn. Mye energi og næring går tapt når husdyrene «omdanner» kraftfôr til kjøtt, meieirprodukter og egg – ingen pattedyr kan produsere mer energi eller protein som de forbruker. Fotosyntese, altså når planten bruker solenergi til å vokse, og blir til mat, er noe som er forbeholdt planter. Tall fra Landbruksdirektoratet viser hvor mye kraftfôr er solgt til bruk av ulike dyreslag

Hva er ammekyr, eller spesialisert kjøttfe, såkalt gressfôret kjøtt?

Ammekyr, eller spesialisert kjøttfe, er kuraser som kun brukes til å produsere kjøtt og ikke melk. Dette er rasene som Lomousine, Charolaise, Angus og Hereford. Landbruksforskere ved NIBIO Arne Grønlund (agronom) og Klaus Mittenzwei (landbruksøkonom) sier følgende om den såkalte «gressfôrede» storfekjøttproduksjonen i en kronikk:

«Kjøttproduksjon basert på ammekyr bidrar alene med omtrent 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp i Norge, men bare i overkant av en prosent av matproduksjonen målt i energi. En nedtrapping av denne produksjonen representerer et stort potensial for reduksjon av klimagassutslipp, men vil ikke føre til redusert matproduksjon. En betydelig del av ammekuproduksjonen foregår i dag på areal som er egnet til korndyrking, og som vil gi langt større matproduksjon dersom driften blir lagt om til korn.»

Det må dog sterk politisk vilje til for å endre (bekjempe) de eksisterende, veletablerte strukturene. De siste tiårenes politikk har gjort det slik at produksjon av meieriprodukter og kjøtt er livsgrunnlaget til mesteparten mennesker som jobber i landbruket.

20 % storfekjøttforbruket kommer fra import – hvem og hva styrer forbruket?

Det er ikke «fordi vi ikke klarer å produsere nok» at 20 prosent av alt storfekjøtt som spises i Norge importeres. En viktig årsak til det høye kjøttforbruket er at kjøttbransjen bruker enorme pengesummer på å tvinge produktet sitt på forbrukere. I tillegg til direkte reklame vi hver dag ser på tv, i aviser og på bussholdeplass, så bruker kjøttbransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt hele 75 millioner kroner per år på å påvirke nordmenn, fra barndommen av, til å spise mer kjøtt, gjennom den langsiktige markedsføringen som blant annet rettes mot skolebarn. Les mer om helseskadleig kjøttoppysning her

Kjøttprodusenten motarbeider statens kostholdsråd om å spise mindre kjøtt, og forvirrer nordmenn om WHOs konklusjon som viser at ferdigprodukter av kjøtt og rødt kjøtt er kreftframkallende. Løsning nummer én er derfor, hvis landbruket virkelig vil ta ansvar, å kutte ut statsstyrt kjøttreklame som påvirker etterspørselen. I landbruksmeldingen har regjeringen faktisk foreslått å fjerne finansieringen av opplysningskontoret via omsetningsavgiften. Dessverre ville ikke Stortinget støtte forslaget – Ap, KrF og SV var på lag med kjøttindustrien.

Les også:

Kilder:

Innlegg, arikler og kronikker om bærekraftig kosthold

http://www.nationen.no/debatt/mat-og-klima/ Bob Van Oort, seniorforsker ved Cicero:  «Når det er sagt, utgjør norsk biltrafikk omtrent en tredjedel av norske transportutslipp, altså rundt ti prosent av norske nasjonalutslipp – omtrent likt jordbruket. Legger vi til utslipp fra myrdyrking, har norsk biltrafikk lavere utslipp enn matproduksjon.»  «Mindre kjøttkonsum i Norge ville først og fremst bety mindre kjøttimport, dernest færre ammekyr, og til sist i antall melkekyr.»

http://www.nationen.no/article/kosthold-og-klimagasser/  Arne Grønlund, seniorforsker emeritus ved NIBIO: «Selv om vi tar hensyn til forbedringer i kjøttproduksjon og utslipp fra alternativ matproduksjon, er konklusjonen like klar: Endret kosthold, som medfører redusert ammekuproduksjon, er det tiltaket som gir størst reduksjon i landbrukets klimagassutslipp.»

Ivar Gaasland, Arne Grønlund og Erling Vårdal : «Det er etter hvert blitt mer og mer klart at oppskriften til et sunt, bærekraftig og klimavennlig matforbruk er å spise mer vegetabilsk mat, mindre kjøtt og spesielt mindre rødt kjøtt. Utfasing av kjøttproduksjon fra ammekyr kan være en god begynnelse.»

Kronikk ved landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei om økt matproduksjon i Norge http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket  

Illusjoner om norsk gress https://morgenbladet.no/debatt/illusjonen-om-norsk-gress

Framtiden i våre hender: Sju myter om kjøtt  https://www.framtiden.no/myteknusing/sju-myter-om-kjott.html  

Sju myter om norsk kjøttproduksjon

Det er mange myter om kjøtt der få stemmer med realiteten.  Klima- og miljøavdelingen ved Framtiden i våre hender ved fagsjef Håkon Lindahl har laget en egen oversikt, basert på solid forskning om klimagassutslipp og landbruk, og på offentlige tall. Mytene er:

Bioforsk (nå NIBIO) har på oppdrag frå Miljødirektoratet vurdert ulike klimatiltak i jordbruket. Eit av tiltaka er å redusere kjøttforbruket med 11 % innan 2030, og er i vurderinga det tiltaket som gir størst utslippsreduksjon, med heile 12 %. Miljødirektoratet foreslår ei gradvis omlegging frå dagens kjøtkonsum til større del vegetabilsk mat. Samanhengar skildra av Bioforsk:

http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=122637&p_dimension_id=97783

Den ferskaste studien basert på norske forhold er denne frå CICERO:  http://cicero.uio.no/no/posts/prosjekter/norwegian-dairy-and-meat-climate-footprints.

Den viktigaste rapporten er nok likevel denne frå FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO): http://www.fao.org/3/i3437e.pdf. Den ser på det globale bildet, og konkluderer m.a. med at 14,5 prosent av menneskeskapte klimagassutslipp kan tilskrivast husdyrhold.

Ellers gir denne artikkelen ein oversikt over klimafotavtrykk for ulike matvarer: http://www.framtiden.no/gronne-tips/mat/klimagassutslipp-fra-matvarer.html.

Leiaren for FNs klimapanel fram til 2015, Rajendra Pachauri, oppmodar om reduksjon av kjøtforbruk for å gi eit bidrag til kampen mot klimaendringane: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/pachauri-spis-mindre-kjoett/a/525735/

Kjøtreduksjon i Noreg, debattinnlegg http://www.dagbladet.no/2015/06/04/kultur/meninger/debatt/mat/landbruk/39504640/  Allerede i 2015 ble det sagt, av Framtiden i våre hender daværende leder Arild Hermstad: «De siste åra har mer enn 600.000 dekar god åkerjord, primært i lavlandet i Sør-Norge, blitt konvertert til eng og beitearealer, fordi det lønner seg mer for norske bønder å drive med husdyr enn planteføde. Det skyldes politikk, ikke naturgitte forutsetninger.» «Å redusere kjøttproduksjonen og forbruket i Norge er bra for klimaet, folkehelsa og matsikkerheten. Sannsynligvis er det blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene Norge kan gjøre akkurat nå. Det krever ingen teknologiske nyvinninger. Bare en dose politisk mot.»