Om OptimaltKosthold.no, mat og politikk

Jeg heter Tanja Kalchenko, er lege og vil gjennom opplysning om sunn mat hjelpe så mange mennesker som mulig til å holde seg sunn. Jeg vil også få politikere til å prioritere folkehelse høyere, og få leger til å lære hvordan kosthold kan hjelpe deres pasienter. Her finner du kvalitetssikret informasjon og praktiske råd om hvorfor og hvordan spise sunt, slik at mye av sykdom, spesielt høyt kolesterol, åreforkalkning, overvekt og diabetes type to kan unngås/forebygges. Fordelen her er at et sunt kosthold også er bærekraftig og miljøvennlig.

Jeg ser flere pasienter hver dag, mange av dem er ganske syke. Statistikken og forskning viser at omtrent halvparten av alle for tidlige dødsfall kan forebygges, og at stor andel av disse – med sunt kosthold. Jeg har innsett at gjennom opplysning og lobbyarbeid kan jeg hjelpe mange, både på kort og lang sikt. Derfor har jeg, i tillegg til min drømmejobb som radiolog på et stort sykehus, har lagd denne nettsiden.

Jeg vil samle informasjon om hvilket kosthold som er best for helsen, uavhengig av matkultur, politiske føringer eller økonomiske interesser. Jeg mener at politikk, matkultur og industri som skader helsen, ikke har livets rett og bør endres. Dagens matpolitikk, spesielt omsetningsloven som pålegger norske bønder til å drive kjøtt- og melke-reklame gjennom pr-byråene matprat.no og melk.no, er frustrerende for alle som har forstått hvor tungt staten er inne i administrasjon av kjøttreklame.

Kvalitetssikret betyr at jeg finner alltid informasjon om et bestemt tema fra ulike kilder: både norske og nordiske helsemyndigheter (jeg bruker mest forarbeid – vitenskapelige rapporter som danner grunnlag for kostråd, ikke ferdige kostråd) metaanalyse og systematiske oversikts-studier, artikler fra Harvard Universitet og rapporter fra store fagpanel, som WHO, WCRF og EAT-Lancet rapporten. Som leder i Physicians Association for Nutrition Norway har jeg tilegnet meg en god del kunnskap om kildekritikk, forskning, kosthold og helse.

Les mer om Tanja Kalchenko her, på vegetarlegen.no  Epost: vegetarlegen@gmail.com  Jeg har gitt utallige intervjuer og skrevet mange titalls innlegg i ulike medier, både som Vegetarlegen og som leder i PAN Norge. Jeg vil også fremme sunne og bærekraftige nordiske råvarer – som havre, erter, epler, kål og rotgrønnsaker, som blir fortrengt, både jordbruksmessig og kostholdsmessig, av kjøtt og meieriprodukter.

Nye kostråd oppfordrer til kraftig kjøttreduksjon

I dag oppfordrer Danmarks kostråd 2021 til kjøttkutt (alle typer kjøtt til sammen) til under 350 gram per uke, og både internasjonale fagpanel og helsemyndigheter er klare på at det å erstatte en del av kjøtt med grønt kan gi bedre folkehelse og andre samfunnsgevinster – grønnere mat er i tillegg bærekraftig og miljøvennlig. Samtlige retningslinjer og offentlige veiledere oppfordrer i 2021 til å velge mer plantekost og mindre kjøtt 

Frustrerende matpolitikk – andre interesser veier mer enn helse

Samfunnsgevinster ved redusert kjøttforbruk og overgang til grønnere kosthold – folkehelsen, miljøet og bærekraft – er enorme.   Dagens matpolitikk har dessverre nedprioritert folkehelse og forebygging til fordel for de etablerte landbruks-strukturene og landbruksinteressene.

Det finnes solid evidens (bevismateriale) for at plantebasert kosthold, altså kosthold uten eller med små mengder mat fra dyr, som består av bønner, linser, erter, grønnsaker, nøtter, fullkorn, frukt og bær i lite bearbeidet form, såkalt hel plantebasert mat, eller plant based whole foods, kan i større grad (enn kosthold ihht. statens kostråd fra 2011) beskytte mot diabetes type to, overvekt, fedme, hjerneslag, hjerteinfarkt og flere typer kreft.

Sunt kosthold har stort potensial for å forebygge sykdom

Det er bedre å forebygge sykdom enn å behandle. 44 prosent av alle for tidlige dødsfall kan forebygges, og usunt kosthold er en av de fire ledende årsakene til sykdomsbyrden og for tidlig død. Staten satser samtidig for lite på forebygging, og leger, spesielt på sykehus, møter pasienter når det er for sent. Kun få politiske partier sier noe om forebygging av sykdom i det hele tatt. Les om sykdomsbyrge i Norge fylkesvis på Folkehelseinstituttets nettsider her

Les om sykdomsbyrde – tall 2020 – ved Folkehelseinstituttet

Dagens matkultur påvirkes av matindustrien

Helsemyndighetenes kostråd tar hensyn til matkultur, og dagens matkultur er i en stor grad en helsemessig tragedie. Matindustrien, spesielt kjøtt- og meieriindustrien, får fritt spillerom. Lojalitet (til kjøtt- og meieriindustrien) fra flere av ernæringseksperter som uttaler seg i medier bidrar lite til bedre folkehelse.

Bønder bryr seg lite om folkehelse, men får mer penger enn Helsedirektoratets kostråd-kampanjer

Bondeorganisasjoner ser ikke ut til å ha visjon om å produsere så sunn mat som mulig. Verken Helsedirektoratet eller WHO eller nordiske kostråd er autoritet for kjøtt- og meieribønder. Norske bønder finansierer, med pålegg fra staten/omsetningsloven, egne pr-organer som skal fremme omsetning av kjøtt, meieri og andre landbruksprodukter.

Deres pr-organer med sine kommunikasjonskanaler Matprat, Matopedia og Melk.no bruker over ett hundre millioner kroner per år på generisk/merkenøytral reklame av kjøtt, egg og meieri, og er dermed en sterk konkurrent til statens kostholdsråd når det gjelder påvirkningen om matvalg.

Staten gir i tillegg mange miliarder av våre skattekroner i form av landbrukssubsidier, der omtrent 80 % går til å støtte produksjon av husdyrprodukter – noe 50 – 80 % nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av.

Mat – markedsføringsbudsjett avspeiler ikke helseutfordringene

Budsjett for markedsføring (via omsetningsavgiften) av kjøtt og egg var omtrent 79 millioner kroner, mens korn (via omsetningsavgiften) – kun 4 millioner kroner i 2017, og Helsedirektoratet fikk 1 – 3 millioner kroner i budsjett for sin kostholdskampanje #merav (se side 69 her).

Nasjonalt råd for ernæring, som er statens eget fagråd i ernæring og består av Norges 14 godt utdannede og titulerte fagpersoner innen medisin, helse og ernæring, har budsjett på null kroner, og utarbeider sine fagråd gratis, uten betaling.

Kjøttindustrien sprer myter og motarbeider kostråd fra Helsedirektoratet, NIBIO, WHO og verdens ledende fagpanel

Viktige myter som skapes av kjøttindustriens interesseorganisasjoner er at «Norge er et gressland» og om hva som er et bærekraftig kosthold i norske forhold. Norge er det, men kun om sommeren. Fra september til mai, altså mesteparten av året, står norske drøvtyggere inne i et fjøs og tygger det som er dyrket og høstet med traktor, inkludert soya fra Brasil og korn og raps fra noen land som er mye fattigere enn Norge.

Birger Svihus, som er utdannet husdyragronom, professor i husdyrfag ved NMBU og tidligere president i europeisk fjørfeindustriens interesseorganisasjon er et eksempel på hvordan kjøttindustriens talsmenn sprer myter om bærekraftig og sunt kosthold. Veterinær Ole Alvseike fra kjøttindustri-eide Animalia bestrider solid oppsummert forskning gjort av verdens største helseorganisasjoner og fagetater som WHO, WCRF, Nordisk ministerråd osv.

Animalia og Matprat, begge finansiert av norske kjøttprodusenter, underkjenner helsefaren ved usunt kosthold og bagatelliserer ikke oppfordringer fra kreftforeninger og andre pasientorganisasjoner, WHO, verdens ledende kreftforskere og EAT-Lancet-rapporten. Les dette innlegget i Norsk tidsskrift for ernæring Også forskere ved Instritut for husdyrfag ved NMBU har forsøkt å overprøve anerkjente fagpanel og seriøse vitenskapelige rapporter.

Kjøttindustriens propaganda Matprat

Landbrukets «opplysnings»-kontor Matprat motarbeider statens kostråd og skader folkehelsen

Dagens landbrukspolitikk motarbeider i dag folkehelsepolitikken: Kjøttreklame via Matprat, med hjemmel i omsetningsloven, gir økt kjøttforbruk. Danmarks nye kostråd, fra 2021 (norske er fra 2011/2014) fraråder mer enn 350 gram kjøtt per uke. Nordmenn spiser tre ganger så mye.

Grønnsaker og frukt reduserer risikoen for å dø for tidlig

Ernæringseksperter og lojalitet

Mange ernæringseksperter som uttaler seg i medier, har forbindelse til ulike matvareindustrier. Meieriindustrien bidrar med midler (finansierer) en del av ernæringsforskning. Dette gir (bedre) muligheter til karriere. Derfor kan man stille spørsmål om slike forbindelser fører til lojalitet.

Kjøttkutt kan gi lengre liv

Dagens matkultur er en helsetragedie – skapt av industrien og forsømt av politikere

Bare på generisk, merkenøytral reklame av kjøtt, egg og meieri brukes det omtrent 110 millioner kroner per år. Helsedirektoratets kampanje #merav fikk kun 1 – 3 millioner kroner per år. Nasjonalt råd for ernæring jobber gratis.

Gressfôret-kjøtt: Anna Haug professor i husdyrfag-husdyrfôr

Anna Haug, professor husdyr-ernæring

Når professorer i husdyrfôr Anna Haug og Birger Svihus gir kostholdsråd til mennesker burde de opplyse om sitt fagfelt, at de er blitt professorer ved å forske på husdryrfôr og er ansatt ved Institut for husdyrfag som har lite med menneskehelse og kreftforskning å gjøre.

Formålet med Optimaltkosthold.no

Helse er aller viktigst, og mye sykdom kan forebygges med sunt kosthold. Det er store utfordringer i norsk kosthold – nordmenn spiser for lite plantekost og for mye kjøtt. Formålet er opplysning om hvilket kosthold som er optimalt for helsen, uavhengig av matkultur, vise til  kvalitetssikrede kilder og øke bevissthet rundt statens  landbrukspolitikk vs. folkehelse
skolemelk-ordningen

Er skolemelk-ordningen branding av melk?

Er skolemelk viktig for barnas helse? Og hva er skolemelkeordningens formål? «Hovedformålet  med  ordningen  er  at  den  skal  bidra  til  å  etablere  en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere«, svarer TINE SA, eller norsk meieribransje, i et dokument til staten.