Om OptimaltKosthold.no, mat og politikk

Lege med interesse for kosthold og forebygging av sykdom, Tanja Kalchenko er ansvarlig for informasjon på optimaltkosthold.no – nettsted som vil formidle kvalitetssikret informasjon om hvilket kosthold som er best for helsen, uavhengig av matkultur, politiske føringer eller økonomiske interesser. Les mer om Tanja Kalchenko her, på vegetarlegen.no

Epost: vegetarlegen@gmail.com

Sunt kosthold er viktig men blir glemt av politikere

Samfunnsgevinster ved redusert kjøttforbruk og overgang til grønnere kosthold – folkehelsen, miljøet og bærekraft – er enorme.   Dagens matpolitikk har dessverre nedprioritert folkehelse og forebygging til fordel for de etablerte landbruks-strukturene og landbruksinteressene.

Det finnes solid evidens for at plantebasert kosthold, altså kosthold uten mat fra dyr eller med små mengder mat fra dyr, som består av bønner, linser, erter, grønnsaker, nøtter, fullkorn, frukt og bær i lite bearbeidet form, såkalt hel plantebasert mat, eller plant based whole foods, kan i større grad (enn kosthold ihht. statens kostråd fra 2011) beskytte mot diabetes type to, overvekt, fedme, hjerneslag, hjerteinfarkt og flere typer kreft.

Nye kostråd oppfordrer til kraftig kjøttreduksjon

I dag oppfordrer Danmarks kostråd 2021 til kjøttkutt (alle typer kjøtt til sammen) til under 350 gram per uke, og både internasjonale fagpanel og helsemyndigheter er klare på at det å erstatte en del av kjøtt med grønt kan gi bedre folkehelse og andre samfunnsgevinster – grønnere mat er i tillegg bærekraftig og miljøvennlig. Samtlige retningslinjer og offentlige veiledere oppfordrer i 2021 til å velge mer plantekost og mindre kjøtt 

Sunt kosthold har stort potensial for å forebygge sykdom

Det er bedre å forebygge sykdom enn å behandle. 44 prosent av alle for tidlige dødsfall kan forebygges, og usunt kosthold er en av de fire ledende årsakene til sykdomsbyrden og for tidlig død. Staten satser samtidig for lite på forebygging, og leger, spesielt på sykehus, møter pasienter når det er for sent. Kun få politiske partier sier noe om forebygging av sykdom i det hele tatt. Les om sykdomsbyrge i Norge fylkesvis på Folkehelseinstituttets nettsider her

Les om sykdomsbyrde – tall 2020 – ved Folkehelseinstituttet

Dagens matkultur påvirkes av matindustrien

Helsemyndighetenes kostråd tar hensyn til matkultur, og dagens matkultur er i en stor grad en helsemessig tragedie. Matindustrien, spesielt kjøtt- og meieriindustrien, får fritt spillerom. Lojalitet (til kjøtt- og meieriindustrien) fra flere av ernæringseksperter som uttaler seg i medier bidrar lite til bedre folkehelse.

Bønder bryr seg lite om folkehelse, men får mer penger enn Helsedirektoratets kostråd-kampanjer

Bondeorganisasjoner ser ikke ut til å ha visjon om å produsere så sunn mat som mulig. Verken Helsedirektoratet eller WHO eller nordiske kostråd er autoritet for kjøtt- og meieribønder. Norske bønder finansierer, med pålegg fra staten/omsetningsloven, egne pr-organer som skal fremme omsetning av kjøtt, meieri og andre landbruksprodukter.

Deres pr-organer med sine kommunikasjonskanaler Matprat, Matopedia og Melk.no bruker over ett hundre millioner kroner per år på generisk/merkenøytral reklame av kjøtt, egg og meieri, og er dermed en sterk konkurrent til statens kostholdsråd når det gjelder påvirkningen om matvalg.

Staten gir i tillegg mange miliarder av våre skattekroner i form av landbrukssubsidier, der omtrent 80 % går til å støtte produksjon av husdyrprodukter – noe 50 – 80 % nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av.

Mat – markedsføringsbudsjett avspeiler ikke helseutfordringene

Budsjett for markedsføring (via omsetningsavgiften) av kjøtt og egg var omtrent 79 millioner kroner, mens korn (via omsetningsavgiften) – kun 4 millioner kroner i 2017, og Helsedirektoratet fikk 1 – 3 millioner kroner i budsjett for sin kostholdskampanje #merav (se side 69 her).

Nasjonalt råd for ernæring, som er statens eget fagråd i ernæring og består av Norges 14 godt utdannede og titulerte fagpersoner innen medisin, helse og ernæring, har budsjett på null kroner, og utarbeider sine fagråd gratis, uten betaling.

Kjøttindustrien sprer myter og motarbeider kostråd fra Helsedirektoratet, NIBIO, WHO og verdens ledende fagpanel

Viktige myter som skapes av kjøttindustriens interesseorganisasjoner er at “Norge er et gressland” og om hva som er et bærekraftig kosthold i norske forhold. Norge er det, men kun om sommeren. Fra september til mai, altså mesteparten av året, står norske drøvtyggere inne i et fjøs og tygger det som er dyrket og høstet med traktor, inkludert soya fra Brasil og korn og raps fra noen land som er mye fattigere enn Norge.

Birger Svihus, som er utdannet husdyragronom, professor i husdyrfag ved NMBU og tidligere president i europeisk fjørfeindustriens interesseorganisasjon er et eksempel på hvordan kjøttindustriens talsmenn sprer myter om bærekraftig og sunt kosthold. Veterinær Ole Alvseike fra kjøttindustri-eide Animalia bestrider solid oppsummert forskning gjort av verdens største helseorganisasjoner og fagetater som WHO, WCRF, Nordisk ministerråd osv.

Animalia og Matprat, begge finansiert av norske kjøttprodusenter, underkjenner helsefaren ved usunt kosthold og bagatelliserer ikke oppfordringer fra kreftforeninger og andre pasientorganisasjoner, WHO, verdens ledende kreftforskere og EAT-Lancet-rapporten. Les dette innlegget i Norsk tidsskrift for ernæring Også forskere ved Instritut for husdyrfag ved NMBU har forsøkt å overprøve anerkjente fagpanel og seriøse vitenskapelige rapporter.

Formålet med Optimaltkosthold.no

Helse er aller viktigst, og mye sykdom kan forebygges med sunt kosthold. Det er store utfordringer i norsk kosthold – nordmenn spiser for lite plantekost og for mye kjøtt. Formålet er opplysning om hvilket kosthold som er optimalt for helsen, uavhengig av matkultur, vise til  kvalitetssikrede kilder og øke bevissthet rundt statens  landbrukspolitikk vs. folkehelse
%d bloggers like this: