Noen få norske ernæringsfysiologer og barneleger ønsker ikke oppdatere seg på ny kunnskap om ernæring. 5 stykker hadde en kronikk i Aftenposten som Helsedirektoratet måtte besvare. En av den, Janne Anita Kvammen, PHD, klinisk ernæringsfysiolog OUS, var med på å skrive en annen kronikk på Ytring.no. Helsedirektoratet måtte på banen og oppklare forholdene etter begge kronikkene.
Janne Anita Kvammen, klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat, Oslo universitetssykehus HF/Universitetet i Oslo, ser ut til å konsekvent motsette seg vegansk kosthold hos barn. Både i 2019 og i 2023 ser hun ikke ut til å akseptere at melkefritt kost er forsvarlig for sbedbarn. I 2023 uttalte hun seg på Ytring NRK om barnegrøt fra butikk, og i 2019 – om vegansk kosthold for barn i Aftenposten. Mens ingen av de andre som var imot vegansk kosthold i 2019, har uttalt seg etter det.
Kronikk om vegansk kost i 2019
Her viser de til en artikkel som handler om en diett som heter «makrobiotisk», noe som er noe ganske annet enn vegansk kosthold. Samtidig bruker de denne artikkelen, fra 1990-tallet, for å argumentere for at “veganere” ikke får nok b12, og dermed scorer lavere på kognitive tester.
Dette gjelder disse: Bæck Hennig, Smiseth Harket, Henriette Astrup, Janne Anita Kvammen, Lund Løkling, Kjellevik Ledang, Bjørke Monsen.
«Det er funnet at veganske barn scorer lavere på kognitive tester enn andre barn.” og videre “Forekomsten av vitamin B12-mangel hos nyfødte i Europa er i dag så høy at det er foreslått å inkludere dette i nyfødtscreeningen.»
Så henviser de til at mange nyfødte har b12-mangel i Europa, uansett kosthold. Det interessante (og pinlige!) var at også Norsk barnelegeforening har delt kronikken på sine Facebooksider!
Makrobiotisk diett er ikke det samme som vegansk kosthold – men Kjellevik Ledang og Bjørke Monsen ser ikke forskjellen!
Argumenterer i denne kronikken går imot seg selv. Det er disse 2 leger og 5 ernæringsfysiologer mangler kunnskap og har heller ikke forstått sine plikter. De har plikt til å ha kunnskap som er nødvendig for å hjelpe sine pasienter. Disse 7 har underskrevet på ovennevnte kronikken i Aftenposten:
- Camilla Bæck Hennig og Marthe Smiseth Harket – begge kliniske ernæringsfysiologer, og Henriette Astrup, barnelege, – alle tre fra Sørlandet sykehus HF
- Janne Anita Kvammen, klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat, Oslo universitetssykehus HF/Universitetet i Oslo
- Hanne Lund Løkling og Johanne Kjellevik Ledang – begge kliniske ernæringsfysiologer, Alna Helsestasjon, Oslo kommune
- Anne Lise Bjørke Monsen, barnelege, spesialist i medisinsk biokjemi, Universitetet i Bergen/Haukeland Universitetssykehus
Helsedirekotratet ved divisjonsdirektør Linda Grandlund har et tydelig svar i Aftenposten til helsepersonell og vegansk kosthold:
«Følger man offisielle råd, kan man spise trygt og riktig også uten animalske innslag. Det er godt dokumentert at et riktig sammensatt plantebasert kosthold, med enkelte tilskudd, kan dekke behovet for næringsstoffer i alle livsfaser, inkludert for gravide, ammende, spedbarn og småbarn.»
«Gravide, ammende, sped- og småbarnsforeldre som velger et rent plantebasert kosthold, bør møtes med åpenhet og respekt for sine livsvalg og få veiledning om hvordan de skal sikre inntaket av næringsstoffer for seg selv og barna sine. Her har helsepersonell et viktig ansvar.»
«Likestillings- og diskrimineringsombudet anerkjente veganisme som livssyn i 2015. Livssyn og kosthold er personlige valg. Det er valg man har rett til å ta for seg selv, også for sine barn, så sant det er helsemessig forsvarlig.»
Det er ingen tvil om at et ensidig og mangelfullt kosthold kan ha alvorlige konsekvenser, ikke minst for gravide og små barn. Dette er helt grunnleggende, uansett om man velger bort kjøtt eller ikke.»
Man unngår en del miljøgifter og tilsettinger med vegansk kosthold. For eksempel, er leverpostei et vanlig pålegg for de minste barna. Leverpostei er ikke så sunt som mange tror, og barn som har vegansk kosthold, slipper ulempene man kan risikere med leverpostei.
Vegansk kosthold er ikke noe nytt. Anbefalinger for daglig inntak (mengde) av vitaminer og mineraler for barn i ulike aldre og gravide finnes i tillegg tilgjengelig flere andre steder, og burde være kjent for helsepersonell som jobber med gravide og små barn. Leger og ernæringsfysiologer skal ha nok kunnskap til å raskt kunne slå opp i relevante veiledere.
Konkrete råd til måltider og til kosttilskudd fra Helsedirektoratet har eksistert i snart 5 år – disse er å finne her https://helsenorge.no/
Det er utarbeidet/oppdatert alle relevante retningslinjer som omhandler vegansk kosthold (gravide, ammende og spedbarn) og linker til eksterne sider når det gjelder kosttilskudd.
Hvordan unngår barn mangler med vegansk kosthold?
Helsedirektoratet skriver følgende om sammensetning av kostholdet for barn:
- For at barnet skal få dekket behovet for alle næringsstoffene det trenger, bør kosten inneholde: Bønner, linser, erter, korn og fullkornsprodukter, nøtter, frø og planteoljer.
- Frukt, bær og grønnsaker bør inngå i de fleste måltidene, men bør ikke ta så stor plass i måltidet. Det må bli tilstrekkelig plass til andre matvarer med et høyere innhold av energi og næringsstoffer. Barn, spesielt de minste, har relativt liten magesekk.
- Dersom barn ikke får kumelk eller meieriprodukter, må de få plantedrikker tilsatt kalsium (laget av soya eller havre).
- Kosttilskudd av vitaminene B12 og D, samt jodtilskudd (og for barn under 2 år – marine omega-3 som algeolje) er nødvendige.
- Les mer her på helsenorge.no