Mettet fett

Hva er mettet fett? Det er fett som hovedsakelig kommer fra dyr, spesielt ost, smør og helmelk, og rødt kjøtt (fra firbente dyr – ku, sau, svin). Nordmenn spiser altfor mye dyrefett, noe som kan skade helsen på sikt.

Tall fra Norge viser at 80 prosent nordmenn, inkludert barn, spiser helseskadelig mye mettet fett

Meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i Norge, etterfulgt av rødt kjøtt. Helsedirektoratets oppsummering om fett fra 2017 konkluderer med at det er sunt å erstatte en del av mettet fett i kosten med ikke-mettet fett, altså plantefett og fiskefett.

Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13, skriver følgende:

«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Dette bekrefter Folkehelseinstituttet rapport Småbarnskost som kom i uke 22. melder at de minste barna får i seg altfor mye mettet fett (meieri er hovedkilden) Se tabell 24 og tabell 30.

Hvilke matvarer kommer mettet fett fra?

Mettet fett finnes i ganske mange matvarer, men i svært ulik mengde. Mest mettet fett er det i

  • smør,
  • ost
  • rødt kjøtt.
  • Også kokosolje og palmeolje består nesten utelukkende av mettet fett.
  • Sjekk innholdet av mettet fett på matvaretabellen.no

Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er ost, smør og helmelk, etterfulgt av rødt kjøtt.

Også de minste barna spiser for mye mettet fett, i henhold til den ferske undersøkelsen Småbarnskost 3, se tabell 24 og 30.

Les også – og gjør sunne endringer av fett i kosten din!

Akkurat som salt og sukker, er mettet fett i seg selv ikke farlig. Både salt, sukker og mettet fett er tilstede i kroppen til enhver tid. Store mengder karbohydrater er lagret i musklene, mens salt er tilstede i så å si alle kroppens celler. Det er mengden mettet fett i dagens kosthold som er problematisk, og det er forholdet mellom inntaket av mettet fett (som hovedsakelig kommer fra meieri etterfulgt av rødt kjøtt) og ikke-mettet fett (plantefett unntatt palme og kokosolje, og fiskefett) som er helseskadelig.

De nye kunnskaps-oppsummeringene og retningslinjene viser at dagens inntak av mettet/animalsk fett er altfor høyt, noe som går på bekostning av både inntaket av plantefett og fiskefett, og på bekostning av generell variasjon i kostholdet.

Mettet fett - farlig eller ikke
Mettet fett – farlig eller ikke? Den siste kunnskapsoppsummering fra Ernæringsrådet i USA frikjenner ikke mettet fett. Det viktigste er uansett å se på helheten i kostholdet
Debatt om mettet fett er farlig eller ikke pågår – og er dessverre ganske unyansert. Det er mange som tenker bare en studie, bare et næringsstoff – men glemmer helhelten. Det er publisert over en million studier om kosthold og helse, og det er mange ulike stoffer matvarer består av. Mettet fett kan komme fra mange matvarer, og det finnes ulike typer mettet fett.

Ernæringsrådet i USA gikk i begynnelsen av 2015 gjennom både de gamle og de nyeste studiene, og oppsummerte det slik at det fortsatt ikke anbefales å innta mer enn 10% av energibehovet fra mettet fett. Dette på bakgrunn av helhetsvurdering, og ikke på bakgrunn av en enkel studie eller en enkel metaanalyse. Den vitenskapelige rapporten Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee kom februar 2015.

Dette er vitenskapelige anbefalinger til kostholdsråd laget av ekspertpanel Dietary Guidelines Advisory Committee (DGAC) som er tilknyttet amerikanske helsemyndigheter, og basert på gjennomgang av både ny og gammel forskning.

Rapporten danner grunnlag for de nye, kommende kostholdsanbefalingene 2015.
Det er viktig å bemerke seg tre punkter i denne rapporten: Plantebaserte kostholdsmønstre er sunnere enn animalskbaserte, vegetarisk kosthold fremheves som et sunt kostholdsmønster og inntaket av mettet fett fortsatt bør begrenses. Sjekk gjerne side 7 og 9 i oppsummeringen her

Videre er det lurt å se helheten i kosten

Det er ingen som spiser mettet fett alene. Matvarer som er rike på mettet fett er ofte helseskadelige av andre grunner enn mettet fett. Bacon og pølser er bearbeidet kjøtt, og frarådes av flere store faginstanser:

  • Verdens ledende non-profit kreftforskningsorganisasjon WCRF – Worlds Cancer Research Fund konkluderte allerede i 2007 med overbevisende årsakssammenheng mellom både bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og kreft i tykktarm og endetarm. WCRF skriver: «Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.» http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods
  • Siden har det kommet flere nye studier, og i slutten av 2014 kom også International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IACR er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) med advarsel, som ett av 12 kreftforebyggende råd: «Avoid processed meat; limit red meat…» International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer, 12 ways to reduse your cancer risk http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
Også American Institute for Cancer Research anbefaler å unngå bearbeidet kjøtt: 

“Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.» http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html  og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/recommendations_05_red_meat.html

Harvard School of Public Health skriver

 «avoid bacon, cold cuts, an other processed meats» i sin Healthy Eating Plate  http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate

Søk gjerne selv på red meat and cancer, stroke, diabetes, myocardial infarction – på helsebiblioteket.no eller PubMed. Du finner mange studier og metaanalyser som konkluderer med risikoøkning.

Lavkarbodebatten er oppe igjen pga en nylig publisert metaanalyse som er omtalt her:

«However, the researchers warned that the results are not clear-cut and future research could change the picture. These were all observational studies, which cannot prove cause and effect. Consuming high levels of saturated fat can increase the risk of obesity – a condition that can adversely impact on quality of life.»

«The researchers make the important point that, rather than focusing on a single food source, a person’s whole diet is important. They say that any future guidelines about healthy diets that recommend reducing fat need to be clear about what people should eat as an alternative.»

Videre anbefales følgende artikler:

Erstatt mettet fett med umettet, sier Europas hjerteeksperter

mettet fett hjerte retningslinjer
De nyeste europeiske retningslinjene for forebygging av hjerte- og karsykdom råder til å erstatte mettet fett med umettet. Mettet fett finnes hovedsakelig i meieriprodukter og kjøtt, mens umettet fett i plantekost

Nylig er det publisert en oppdatert versjon av europeiske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom. Anbefalingene er utviklet av ti fagpaneler innen hjertesykdommer, blant annet European Society of Cardiology.

Når det gjelder vårt kosthold er det anbefalt at vi reduserer mengden mettet fett i favør av flerumettet fett. Mettet fett finnes hovedsakelig i fet kjøtt, kylling, smør, ost og andre fete meieriprodukter. Eksempler på gode kilder til flerumettet fett er valnøtterrapsolje, solsikkefrø, sesamfrø,  peanøtter, avokado og soya.

For hver energiprosent mettet fett i kosten som er erstattet med flerumettet fett, blir risikoen for kardiovaskulær sykdom reduseres med 2-3%.

Det anbefales videre å spise fruktgrønnsaker og helkorn – som tidligere. Nytt i denne oppdateringen er en spesiell anbefaling om å redusere mengden av sukker og øke mengden av nøtter i kosten. Retningslinjene anbefaler også at politikerne påvirker prissettingen for å redusere forbruket av usunn mat.

Link til retningslinjene er tilgjengelig her

Kommentarer til retningslinjene i den nyeste utgaven av Läkartidningen her

The Sixth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice, Piepoli et al, 2016 European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice, European Heart Journal Advance Access published June 8, 2016

Mettet fett gir mer aggressiv prostatakreft

Forskning viser at kosthold med mye mettet fett (som fett i kjøtt og meieriprodukter) kan gi mer aggressiv kreft i prostata
Forskning viser at kosthold med mye mettet fett (som fett i rødt kjøtt og meieriprodukter) kan gi mer aggressiv kreft i prostata

Menn med prostatakreft som spiser mer mettet fett og kolesterol ser ut til å ha økt risiko for mer aggressiv kreftforløp. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet Prostate Cancer and Prostatic Disease.  Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i den vestlige verden, etterfulgt av kreft i tykktarm og endetarm. Et mer plantebasert kosthold kan redusere risikoen for begge disse kreftformene. Nye euripeiske retningslinjer for forebygging va hjerte- og karsykdom viser at mettet fett er heller ikke gunstig mtp. hjerte- og karsykdom.

Forskerne fulgte 1854 pasienter med prostatakreft fra kohorten North Carolina-Louisiana PC Project, registrerte deres kostholdet og hvor aggressiv kreften var.

Det ble funnet at de som spiste mer mettet fett hadde 51% høyere risiko for en mer aggressiv kreft

(Gleason> 7, PSA> 20 ng / ml, og stadium T3-T4). For menn som spiste lipidsenkende (kolesterolsenkende) medisiner (statiner) ble denne risikoøkningen bremset litt. Det ble også registrert en sammenheng mellom mengde kolesterol i kosten og mer aggressiv kreft.

 High total fat-adjusted saturated fat intake was associated with increased PC aggressiveness, with a suggestion of a stronger effect in men not using statins. The association between total fat-adjusted cholesterol intake and PC aggressiveness was most pronounced in European Americans.

Link til studiet er tilgjengelig her
Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ET, Mohler JL, Bensen JT, Steck SE. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina-Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016 Sep 6. doi:10.1038/pcan.2016.39

Hva er galt med mettet fett? Er melkefett bedre?

Det sies at det er en helsefordel å erstatte en del av mettet fett, som kommer hovedsakelig fra meieri og rødt kjøtt, altså drøvtygger-produkter, med ikke-mettet fett, som kommer fra nøtter, kjerner og planteoljer (vi anbefaler å velge rapsolje blant planteoljer) og fisk. Rapsolje, nøtter og kjerner er sunne fettkilder som nordmenn dessverre spiser for lite av.

Et plantebasert kosthold som inkluderer grønnsaker, nøtter, kjerner, belgvekster, fullkorn, frukt og bær gir den beste fettsammensetningen, mye fiber og mer enn nok protein. Nøttesmør er en måte å få i seg sunt fett på.

28 % økt risiko for noen typer brystkreft i en studie på 337 327 kvinner

En studie publisert i Journal of National Cancer Institutt (USA) i april 2014, «Dietary Fat Intake and Development of Specific Breast Cancer Subtypes» viste at kosthold med høyt innhold av fett øker risiko for flere typer brystkreft. Mettet fett øker risiko spesielt for reseptor-positiv type brystkreft. Studieforfatterne brukte kostoldsopplysninger fra 337 327 kvinner over en periode på 11,5 år, der kosten ble analysert for fettinnhold.

Studien konkluderer med:

«High saturated fat was statistically significantly associated with greater risk of HER2− disease. High saturated fat intake particularly increases risk of receptor-positive disease, suggesting saturated fat involvement in the etiology of this BC subtype.»

Kvinner som spiste mest mettet fett hadde 28 prosent økt risiko for de samme undergrupper av brystkreft sammenlignet med dem som spiste minst mettet fett. Risikoen for å utvikle HER2-negativ type brystkreft var 20 prosent høyere hos dem som spiste mest mettet fett. Hele studien kan du lese her

Mer om mettet fett kan du lese her

Hva sier de nyeste kunnskapsoppsummeringer om fett og helse?

I 2017 lanserte Helsedirektoratet Fettrapporten, som er en oppsummering av de nyere publikasjoner (siden 2011) og studier om fett og helse. Som grunnlag for rapporten gikk arbeidsgruppen i Nasjonalt råd for ernæring gjennom minst 300 relevante publikasjoner. Inkludert kostråd fra flere andre vestlige land, retningslinjer og kunnskapsoppsummeringer. Pressemeldingen fra Helsedirektoratet som kom i forbindelse med lansering av Fettrapporten i 2017 anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå (selve rapporten ligger her ):

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter. Men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Velg riktig fett – spis mer fett fra plantekost og mindre fra kjøtt og melk

Ved å erstatte en del av mettet fett fra meieri og rødt kjøtt med ikke-mettet fett fra plantekost som rapsolje, nøtter og kjerner, oppnår du flere fordeler på en gang. Ikke bare får du en bedre fettbalanse i kroppen og kostholdet, du slipper også mange av de lite gunstige stoffer fra meieriprodukter og rødt kjøtt. Isteden får du mange sunne plantestoffer med på kjøpet – stoffer som kun finnes i mat fra planteriket. Fiber er en av dem, og finnes i store mengder i hele, ikke-raffinerte matvarer fra planteriket som blant annet nøtter og kjerner. Mange nordmenn får i seg altfor lite fiber. Fiber kan beskytte mot forstoppelse og flere andre sykdommer.

Hvilke typer fett er viktig å få med fra kosten?

Noen næringsstoffer kan ikke produseres i kroppen og derfor må tilføres via kosten. Slike næringsstoffer kalles for essensielle næringsstoffer. Dette gjelder også fettsyrer. Noen typer fett kan ikke produseres i kroppen, og må tilføres med maten. Dette gjelder de såkalte kortkjedede omega-3 fettsyrer og omega-6 fettsyrer. Mettet fett er viktig for mange funksjoner i kroppen. Men mettet fett produseres og lagres rikelig i kroppen. Det er derfor ikke nødvendig å få mettet fett med kosten – i motsetning til ikke-mettet fett.

Det finnes to typer omega-3 fettsyrer: Den ene kommer fra landplanter og den andre kommer fra fisk, sjødyr og alger.

Kortkjedede fettsyrer (alfalinolensyrer – ALA) er essensielle i kosten vår, som betyr at de er livsnødvendige å tilføre. Disse fettsyrene finnes i planter som vokser på land, samt i mange andre matvarer fra planteriket i mindre mengder.
EPA og DHA blir kalt for marine fettsyrer, og fås via fet fisk, fiskeoljer eller algeoljer. Også vi mennesker kan faktisk produsere «fiskeoljer» selv, bare vi får nok omega-3 fra planter som vokser på land. Omega-3 fettsyren ALA omdannes i kroppen til de langkjedede fettsyrene EPA og DHA. Selv om omdannelsesprosessen fra ALA til EPA/DHA kan variere avhengig av kostholdet (og kanskje noen andre faktorer), regnes matvarer med ALA som en god nok kilde til omega-3 for de fleste, i henhold til nordiske myndigheter.

En systematisk oversikt over hvordan fett påvirker helse og risiko for utvikling av sykdommer publisert i juli 2014.

Her er det flere interessante funn:

«Convincing evidence was found that partial replacement of saturated fat (SFA) with polyunsaturated fat (PUFA) or monounsaturated fat (MUFA) lowers fasting serum/plasma total and LDL cholesterol concentrations. The evidence was probable for a decreasing effect of fish oil on concentration of serum/plasma total triglycerides as compared with MUFA.(…)

There was probable evidence for a moderate direct association between total fat intake and BW.

Furthermore, there was convincing evidence that partial replacement of SFA with PUFA decreases the risk of CVD, especially in men. (…)

Evidence for effects of fat on major types of cancer was inconclusive regarding both the amount and quality of dietary fat, except for prostate cancer where there was limited-suggestive evidence for an inverse association with intake of ALA and for ovarian cancer for which there was limited-suggestive evidence for a positive association with intake of SFA.»

Les abstracts og hele studien her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25045347 Kilde: Schwab, Lauritzen, Tholstrup, Haldorssoni, Riserus, Uusitupa, Becker: Effect of the amount and type of dietary fat on cardiometabolic risk factors and risk of developing type 2 diabetes, cardiovascular diseases, and cancer: a systematic review. Food Nutr Res. 2014 Jul 10;58. doi: 10.3402/fnr.v58.25145.