Er melk og andre meieriprodukter sunt, nødvendigog viktig? Nordmenn drikker for mye kumelk og spiser helseskadelig mye ost. Innhold av kalsium veier ikke opp for de negative effekter. Kumelk er hovedkilden til mettet fett i kosten, og neststørste kilde til miljøgifter og til kolesterol. Den gir ingen kostfiber og ingen sunne stoffer som det er mye av i plantekost.
En stor svensk studie fra 2014 – 2017 viser at melk ikke er så sunt. Også større kunnskapsoppsummeringer viser at meieriprodukter øker risiko for flere sykdommer, alt fra kreft i prostata, til overvekt og fedme, og til kviser.
Næringsstoffer i melk
Melk har alltid vært fremhevet som en viktig kilde til kalsium. Og i det siste – som kilde til jod. Også protein i melken er noe meieriindustrien skryter av. Inntak av kalsium har betydning for benhelse, men statistiken viser at land der man drikker minst melk har ikke høyest forekomst av benskjørhet, men heller lavest. Norsk anbefaling om at magre meieriprodukter bør inngå i kosten er kun basert på å sikre inntaket av næringsstoffer, først og fremst kalsium og jod.
Er melk den beste og sunneste kilden til kalsium?
Melk har de siste årene vært den største kilden til kalsium i norsk kosthold. Melk har også blitt sett på som en sunn og nesten nødvendig matvare. Det stemmer at melk er en lettvint og vanlig kilde til kalsium i kosten. Men bør man ensidig fokusere på melk som den sunneste og beste kilde til kalsium?
«There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day. Drink milk in moderation and get your calcium from other sources.»
Harvard T.H. Chan School of Public Health, Calcium and Milk. Les mer her
Sunnere kilder til kalsium
Kål, appelsiner, tørket aprikos, fiken, tofu, bønner, nøtter og kjerner er gode kilder til både kalsium, fiber, protein og mange andre næringsstoffer og helsefremmende stoffer. Les mer om kalsiumkilder i kosten
Også vitaminer kan fås med andre matvarer – for eksempel vitamin B2 Hvite bønner er en god kilde til både protein og kalsium
Vi kan få alle næringsstoffer uten melk
Videre skriver Helsedirektoratet på sin nettside (2):
«Ved å ha varierte proteinkilder (fullkornsprodukter, bønner, linser og erter, nøtter, frø og soyaprodukter), gode vegetabilske oljer (olivenolje, rapsolje etc.) og rikelig med grønnsaker og frukt, er det likevel mulig å få vegankosten fullverdig.»
Svensk melkebransje har også anklaget produsenten av havremelk og andre havremelkeprodukter som bl.a. is og fløte for å sverte/diskreditere kumelk. Runde nummer en i retten er vunnet av Oatly. Avokado er en god erstatning for smør, rømme og diverse smørbare oster.
Melk er ikke en nødvendig kilde til kalsium
Svensk melkebransje LRF Mjölk (Svensk mjölk) gir på sin hjemmeside uttrykk for at det finnes kostholdsanbefalinger om at alle over to år bør drikke fem desiliter melk per dag. Problemet er bare at noen slike anbefalinger eksisterer ikke. Svenske myndigheter Livsmedelsverket har uttalt til media følgende:
”Det stämmer inte. Vi säger inte att alla bör dricka en halv liter mjölk. Man kan klara sig med annan mat också, säger Åsa Brugård Konde, nutrionist på Livsmedelsverket.”
Opplysningskontor for melk er meieriindustriens markedsføringsorgan
Melkebransjen har gjort en stor innsats for å få nordmenn til å drikke ganske mye kumelk. Kumelkeprodusenten Tine har bl.a. ansatt flere ernæringsfysiologer til å «opplyse» om melk. Denne «opplysningen» har neppe vært objektiv og nøytral. Har vi noen gang hørt fra Tine om forskning som bl.a. viser at kumelk har vært assosiert med testikkelkreft, prostatakreft og andre sykdommer?
Vi har kun hørt at kumelk er bra for oss. Medaliens bakside opplyser Tines oss ikke om. Den samme innsatsen har den svenske melkebransjen gjort. Først, på 1920 tallet, var det foreningen Mölkpropagandan som startet aktiv markedsføring av kumelk – les mer her
Men i dag er påstander om at alle bør drikke kumelk, bl.a. for å få i seg kalsium, blitt utfordret fra flere hold.
Melkeprodusenten misforstår sin myndighet. Norsk melkebransje Tine skriver på sin nettside «Derfor konkretiserer vi nå myndighetenes råd og anbefaler inntak av 3 porsjoner med meieriprodukter om dagen.» Dette er neppe den redelige måten å markedsføre produktet sitt på. Har Tine virkelig fått tillatelse fra Helsedirektoratet om å konkretisere statens kostholdsråd?
Mat uten melk – melk bør ikke anbefales i vegetarisk kosthold (3)
«Bones are better served by attending to calcium balance and focusing efforts on increasing fruit and vegetable intakes, limiting animal protein, exercising regularly, getting adequate sunshine or supplemental vitamin D, and getting approximately 500 mg Ca/d from plant sources. Therefore, dairy products should not be recommended in a healthy vegetarian diet.»
Vitenskapelige artikler som sier at melk i det minste er unødvendig som kilde i kalsium i kosten, samt at kost uten melk kan være sunnere:
- Bør man anbefale melk som en del av et sunt vegetarisk kosthold? (3) Lanou: Should dairy be recommended as part of a healthy vegetarian diet? Counterpoint. Am J Clin Nutr. 2009 May;89(5):1638S-1642S. doi: 10.3945/ajcn.2009.26736P. Epub 2009 Mar 25. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19321571
- Leger bør oppfordre sine pasienter til et helt plantebasert kosthold: Phillip J Tuso, MD; Mohamed H Ismail, MD; Benjamin P Ha, MD; Carole Bartolotto, MA, RD: Nutritional Update for Physicians: Plant-Based Diets. Perm J 2013 Spring; 17(2):61-66 http://www.thepermanentejournal.org/issues/2013/spring/5117-nutrition.html
- Vegansk kosthold (100 % plantebasert kosthold, uten egg, melk eller andre matvarer fra dyreriket) viser helsefordeler fremfor laktovegetarisk kosthold Lap Tei Le, Joan Sabaté. Beyond Meatless, the Health Effects of Vegan Diets: Findings from the Adventist Cohorts. Nutrients 2014, 6, 2131-2147; doi:10.3390/nu6062131 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24871675
- Som en del i forebygging av kreft kan man vurdere å utelukke melkeprodukter, ut ifra føre-var-prinsippet: Gonzales, Barnard, Jenkins, Lanou, Davis, Saxe, Levin S.: Applying the precautionary principle to nutrition and cancer. J Am Coll Nutr. 2014;33(3):239-46. doi:10.1080/07315724.2013.866527. Epub 2014 May 28. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24870117
Melk og kalsium – alltid sunt?
Norske helsemyndighetenes Nasjonalt råd for ernæring skriver i metodologiboken «Kostråd for å fremme helse og forebyge kroniske sykdommer» (forarbeid til norske offentlige kostråd) på side 308 følgende om hvorfor magre meieriprodukter bør inngå i kosten (1):
«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»
Skolemelk – rekruttering av framtidige melkedrikkere
Siterer meieriindustriens offentlige dokumenter:
«I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger. Derfor er Melk.no av den oppfatning at det er viktig å fortsatt ha en skolemelkordning. For høyest mulig oppslutning er det essensielt med ulike type tiltak fra bransjen.» Flere sitater og kilder om skolemelk-ordningen er her
Strategien til meieribransjens eget markedsføringsorgan Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, eller melk.no, er ikke å bare opplyse om melk. Melk.no gir info som kan bidra til å sette meieriprodukter i et positivt lys. Bl.a. heter det at Melk.no skal
«bidra til at alle skal OPPLEVE melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold» og «bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som NØDVENDIGE deler av et sunt kosthold»
(Melkemelding 2014, s. 11, min utheving. http://www.joomag.com/magazine/melkemelding-2014/0998530001430833290?short).
Kilder:
- «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011,
- Helsedirektoratet lenke
- Lanou: Should dairy be recommended as part of a healthy vegetarian diet? Counterpoint. Am J Clin Nutr. 2009 May;89(5):1638S-1642S. doi: 10.3945/ajcn.2009.26736P. Epub 2009 Mar 25. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19321571
- Phillip J Tuso, MD; Mohamed H Ismail, MD; Benjamin P Ha, MD; Carole Bartolotto, MA, RD: Nutritional Update for Physicians: Plant-Based Diets. Perm J 2013 Spring; 17(2):61-66 http://www.thepermanentejournal.org/issues/2013/spring/5117-nutrition.html
- Gonzales, Barnard, Jenkins, Lanou, Davis, Saxe, Levin S.: Applying the precautionary principle to nutrition and cancer. J Am Coll Nutr. 2014;33(3):239-46. doi:10.1080/07315724.2013.866527. Epub 2014 May 28. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24870117
- Lap Tei Le, Joan Sabaté. Beyond Meatless, the Health Effects of Vegan Diets:
Få sunnere BMI uten melk
Kosthold uten melk, som er et 100 % plantebasert kosthold, gir de beste slankeresultatene, viser den nylig publiserte randomiserte, kontrollerte intervensjonsstudien. 100 % plantebasert kost, vegansk kost, ga større vektnedgang enn alteterkosthold (vanlig vestig kosthold), lakto-ovovegetarisk kost, fleksitarisk kost og kost uten kjøtt, men med fisk. Kutt ut kjøtt, egg og melk og erstatt disse med bønner, erter, linser, kikerter, masse grønnsaker, fullkorn og frukt om du ønsker et mer effektivt vekttap!
Kosthold uten melk eller kjøtt er spesielt effektiv for sunn vekt. Jo flere matvarer fra dyreriket man utelukker fra kosten jo større effekt. 63 deltakere (personer med overvekt og fedme) ble randomisert i fem grupper. De skulle følge en av fem kostholdsregimer: Blandet kosthold (alteterkosthold – kontrollgruppe), fleksitarisk, lakto-ovovegetarisk, pescovegetarisk og vegansk kosthold. Studien ble utført i USA, i staten South Carolina. Kosten skulle inneholde lite fett og lite raske karbohydrater, mens det ble ikke lagt vekt på å få i seg mindre kalorier.
Sammenlignet med de andre gruppene hadde deltakerne som kun spiste mat fra planteriket størst vekttap, lavest inntak av fett, kolesterol og mettet fett, samt høyest inntak av fiber.
«At six months, the weight loss in the vegan group (-7.5 ± 4.5%) was significantly different from the omnivorous (-3.1 ± 3.6%, P=0.03), semi-vegetarian (-3.2 ± 3.8%, P=0.03), and pesco-vegetarian (-3.2 ± 3.4%, P=0.03) groups. Vegan participants decreased their fat and saturated fat more than did the pesco-vegetarian, semi-vegetarian, and omnivorous groups at both two and six months (P<0.05).»
Link til artikkelen her
Kilde: Gabrielle M. Turner-McGrievy, PhD, RD, Charis R. Davidson, MPH, Ellen E. Wingard, MPH, RD, Sara Wilcox, PhD, Edward A. Frongillo, PhD. Comparative effectiveness of plant-based diets for weight loss: A randomized controlled trial of five different diets. Nutrition Available online 18 October 2014. DOI: 10.1016/j.nut.2014.09.002
Ny forskning om melkefett og hjerte- og karsykdom
Forskningen viser at mat uten melk er sunnest. Erstatt melkefett med rapsolje og fullkorn!
Forskningsoppsummering gjort av Harvard-forskere viser at selv om melkefett ikke er direkte helseskadelig så er ikke melkefettet heller helsefremmende, og er derfor langt fra den optimale kilden til fett – i motsetning til plantefett generelt og sunne karbohydrater fra fullkorn. Dette er resultater av en studiegjennomgang fra august 2016 publisert i The American Journal of Clinical Nutrition som så på hvordan inntak av meierifett påvirker risiko for hjerte- og karsykdommer, for eksempel hjertesykdom og slag. Harvard-forskerne forteller om sine studiefunn her
Forskere fulgte mer enn 43000 menn fra Health Professionals Follow-up Study, 87000 kvinner fra Nurses’ Health Study og 90.000 kvinner i Nurses’ Health Study II. Forskerne analyserte sammenhengen mellom meierifett og risikoen for hjertesykdommer. Data ble justert for røyking, fysisk aktivitet og andre faktorer som er kjent for å påvirke utviklingen av hjertesykdom. Meieriprodukter, inkludert fett melk, yoghurt, smør, ost og fløte, ikke ble funnet til å øke risikoen for hjertesykdommer (sammenlignet med et vanlig, bakgrunns-kosthold som vanligvis inneholder store mengder raffinerte karbohydrater og sukker). Det er imidlertid viktig å merke seg at disse matvarene heller ikke ble funnet til å redusere risikoen.
Å bytte ut melkefett med plantefett har betydning
Hva som hadde betydning for risikoen for hjerte- og karsykdommer var «fettbytte». Når meierifett ble erstattet med den samme mengde kalorier fra plantefett, falt risikoen for hjerte- og karsykdommer med henholdsvis 10% og 24%. Videre, det å erstatte den samme mengden kalorier fra meierifett med sunne karbohydrater fra fullkorn var assosiert med en 28% lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Bytte av meierifett med andre typer animalsk fett, for eksempel fra rødt kjøtt, viste en beskjeden 6% høyere risiko for hjerte- og karsykdommer.
“These results suggest that dairy fat is not an optimal type of fat in our diets. Although one can enjoy moderate amounts of full-fat dairy such as cheese, a healthy diet pattern tends to be plant-based and low in saturated fat,”
sa Frank Hu, førsteforfatter av studien.
Resultatene støtter de eksisterende anbefalingene om å foretrekke plantefett – fra planteoljer, nøtter, frø og avokado. Rapsolje og olivenolje er gode fettkilder.
In models in which we estimated the effects of exchanging different fat sources, the replacement of 5% of energy intake from dairy fat with equivalent energy intake from polyunsaturated fatty acid (PUFA) or vegetable fat was associated with 24% (RR: 0.76, 95% CI: 0.71, 0.81) and 10% (RR: 0.90, 95% CI: 0.87, 0.93) lower risk of CVD, respectively, whereas the 5% energy intake substitution of other animal fat with dairy fat was associated with 6% increased CVD risk (RR: 1.06; 95% CI: 1.02, 1.09).
Kilde: Chen, M., et al. Dairy fat and risk of cardiovascular disease in 3 cohorts of US adults. Am J Clin Nutr. 2016 Aug 24. pii: ajcn134460.
Er melkefett farlig?
Hva er best å velge: helmelk, lettmelk eller mindre melk? Forskning viser at alle typer meieriprodukter øker risiko for kreft i prostata
Meierivarer som ost og smør har vært vanlig i nordisk kosthold i lengre tid. Å drikke melk har derimot kun vært vanlig omtrent de siste 100 årene. Før pasteriseringen ble oppfunnet var melk en kilde til smittsomme sykdommer som bl.a. tuberkuløse. Omsetningsloven fra 1936 bidro til et betydelig høyere inntak av melk og andre meieriprodukter i Norge.
Noen lavkarboforkjempere mener at helmelk er sunnere enn lettmelk og «karbohydrater» generelt og foreslår at statens anbefalinger om lettmelk, bl.a. til barn, bør endres. De viser til «nyere studier» – en studie her og en studie der som kanskje antyder at melkefettet ikke er så verst eller at melkefettet er mindre helseskadelig enn det man tidligere trodde. Forkjempere for paleokosthold mener at man i det hele tatt bør kutte ut kumelk fra kosten. Noen foreslår å begynne å bruke geitemelk istedenfor kumelk, siden geitemelk passer mennesker bedre ernæringsmessig sett.
Helheten viser at det er lurt å kutte ned på melkefett
Studier om enkelte næringsstoffer, f.eks. fettmolekyler, er dessuten mindre viktige enn studier om kostholdsmønstre som helhet. Studier om kostholdsmønstre viser at kosthold med større andel grønnsaker og andre matvarer fra planteriket har flere helsefordeler fremfor kostholdsmønstre med større andel av matvarer fra dyreriket. Dette gjelder også lavkarbo. Siterer Nasjonalt råd for ernæring (1, side 69):
«I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»
Lavkarboforkjemperne tror på melkefett
Det er skuffende at noen ikke se forskjell på raske og langsomme karbohydrater. En del energi i melk kommer fra raske karbohydrater, laktose, den minst gunstige typen karbohydrater sett helsemessig.
Det er også skuffende at mange lavkarboforkjempere ikke ser fordeler ved å spise mer grønt og ved å dreie kostholdet i en mer plantebasert retning. Selv om melk og ost er en lettvint kilde til mange næringsstoffer, f.eks. kalsium og jod, er det mye sunnere å ha et mer variert kosthold med større andel næringsstoffer fra plantebaserte kilder enn det som per i dag er vanlig i nordisk kosthold. Grønnsaker, bønner og andre matvarer fra planteriket inneholder mange helsefremmende stoffer, plantekjemikalier, bl.a. antioksidanter, som ikke finnes i mat fra dyreriket.
Kilder:
1. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011,
Melk mot benbrudd og benskjørhet?
Melk øker risiko for å dø for tidlig, risiko for benbrudd og betennelse. En ny stor svensk oppfølgingsstudie fra 2014 på over 100000 svensker viser at melkedrikking kan øke risiko for å dø for tidlig, øker risiko for lårhalsbrudd og kan stimulere betennelsesprosesser i kroppen. Studien viser en økt risiko for benbrudd og tidlig død hos dem som drakk mest melk. Forskerne fulgte 61 433 kvinner og 45 339 menn i over 20 og 11 år.
En studie fra 2017, av samme hovedforfatter, bekrefter resultatene, noe DN melder om 15. februar 2017:
«Lavest risiko for tidlig død hadde kvinner som ikke drakk melk eller drakk maksimalt ett glass per dag, og samtidig spiste frukt og grønnsaker minst fem ganger per dag. Kvinner som drakk minst tre glass melk per dag og spiste frukt og grønnsaker maksimalt en gang per dag hadde til sammenligning hele tre ganger høyere risiko for tidlig død.
Professor Karl Michaëlsson sier til Uppsala Nya Tidning at det ikke er hans oppgave som en enkelt forsker å komme med kostholdsråd, men at de nå har en studie som er unik i verden og som peker i samme retning som tidligere studier; høyt melkekonsum fører på sikt til dårligere helse, mens høyt inntak av frukt og grønnsaker fører til et lengre liv.»
Mange studier peker i samme retning: Det er lurt å velge mat uten melk
Utdrag fra studien Milk, Fruit and Vegetable, and Total Antioxidant Intakes in Relation to Mortality Rates: Cohort Studies in Women and Men | American Journal of Epidemiology | Oxford Academic:
«Compared with low consumption of milk (<1 glass/day) and high consumption of fruits/vegetables (≥5 servings/day), time-updated information revealed an adjusted hazard ratio for death of 2.79 (95% confidence interval (CI): 2.42, 3.21) in women who consumed ≥3 glasses of milk/day and <1 serving/day of fruit/vegetables and a hazard ratio of 1.60 (95% CI: 1.40, 1.82) in women who consumed the same amount of milk but ≥5 servings/day of fruits/vegetables. The same comparisons in men, based on a single food frequency questionnaire, displayed hazard ratios of 1.31 (95% CI: 1.14, 1.51) and 1.07 (95% CI: 0.97, 1.18), respectively.»
Dette er ikke den første studien som viser at melkedriking kan ha flere ulemper.
Det ble funnet at kvinner som drakk mer enn tre glass melk om dagen hadde 93 prosent økt risiko for tidlig død
sammenlignet med de som drakk mindre enn ett glass per dag. For hvert daglige glass melk økte risikoen for tidlig død med 15 prosent hos kvinnene og med tre prosent hos mennene. Hos kvinner ble det også sett at for hvert glass melk økte risikoen med to prosent for alle brudd, og med ni prosent for hoftebrudd.
«In women the adjusted mortality hazard ratio for three or more glasses of milk a day compared with less than one glass a day was 1.93 (95% confidence interval 1.80 to 2.06). For every glass of milk, the adjusted hazard ratio of all cause mortality was 1.15 (1.13 to 1.17) in women and 1.03 (1.01 to 1.04) in men.»
Videre, i underutvalg av ytterligere to kohorter, en av menn og en av kvinner, ble en positiv sammenheng sett mellom melkeinntak og både urinutskillelse av 8-iso-PGF2a (en biomarkør for oksidativt stress) og serum-interleukin 6 (hovedmarkør for betennelse).
Kilder:
- Karl Michaëlsson, Alicja Wolk, Sophie Langenskiöld, Samar Basu, Eva Warensjö Lemming, Håkan Melhus, Liisa Byberg: Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies, BMJ 2014; 349 doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.g6015 (Published 28 October 2014) Cite this as: BMJ 2014;349:g6015 Lenke til studien er her
- Karl Michaëlsson Alicja Wolk Håkan Melhus Liisa Byberg: Milk, Fruit and Vegetable, and Total Antioxidant Intakes in Relation to Mortality Rates: Cohort Studies in Women and Men. Am J Epidemiol 1-17. DOI: https://doi.org/10.1093/aje/kww124
Published: 10 February 2017 - Lampe JW. Dairy products and cancer. J Am Coll Nutr2011
- Park, Kim, Kim, Lee, Lee, Chung.: A milk protein, casein, as a proliferation promoting factor in prostate cancer cells. World J Mens Health. 2014 Aug;32(2):76-82. doi: 10.5534/wjmh.2014.32.2.76. Epub 2014 Aug 26.
- Song Y, Chavarro JE, Cao Y, Qiu W, Mucci L, Sesso HD, et al. Whole milk intake is associated with prostate cancer-specific mortality among U.S. male physicians. J Nutr2013
Kan mer meieriprodukter forebygge beinbrudd?
Gjennomgang av flere studier viser at større inntak av kalsium, enten i form av mat eller som kosttilskudd, ikke forebygger beinbrudd hos mennesker over 50 år.
Større inntak av kalsium, enten i form av mat eller som kosttilskudd, forebygger ikke beinbrudd hos mennesker over 50 år. Dette er resultatene til to meta-analyser (kunnskapsoppsummeringer) som er publisert i British Medical Journal. Forskerne gikk gjennom eksisterende litteratur for å vurdere de gjeldende anbefalingene for inntak av kalsium for personer over 50 år.
Noen retningslinjer for forebygging av beinbrudd hos eldre anbefaler økt inntak av kalsium enn 700 – 800 milligram per dag (mer enn de eksisterende anbefalingene for daglig inntak, noe som er 800 mg kalsium per dag for voksne), enten fra meieriprodukter eller fra kosttilskudd, for personer over 50 år der det er aktuelt med forebygging av brudd (for eksempel hvis det er påvist lav benmasse).
Det er viktig å understreke at kalsium fortsatt er viktig for benbygningen,
og at man bør få den anbefalte mengden kalsium med kosten. Beriket soyayoghurt, havremelk og andre plantemeieriprodukter, samt grønnsaker, appelsiner, belgvekster, nøtter og kjerner er gode kilder til kalsium i plantebasert kosthold.
Den første meta-analysen undersøkte kontrollerte studier og observasjonsstudier som evaluerte kalsiuminntak og risiko for beinbrudd. Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at økt mengde kalsium i kosten eller økt inntak av meieriprodukter kan forebygge beinbrudd.
Den andre meta-analysen viste en svært beskjeden økning i beintettheten ved å øke inntaket av kalsium i kosten eller som kosttilskudd. Økningen i beintettheten var så liten at den ikke kunne redusere risikoen for brudd.
Tidsskriftets redaksjon oppfordrer til mer forskning for å redusere dagens vektlegging av økt kalsiuminntak for forebygging av beinbrudd hos de over 50 år, tatt i betraktning at det mangler vitenskapelig belegg for dagens anbefalinger. Lederforfatteren oppfordrer helseorganisasjonene til å se på eksisterende vitenskap som ikke er påvirket av markedsaktører når de oppdaterer kostholdsråd og retningslinjer.
Publikasjonene er omtalt på forskning.no og har fått mye oppmerksomhet i engelskspråklig presse, for eksempel:
- Time http://time.com/4053338/calcium-supplements-bone-health/
- The Globe and Mail http://www.theglobeandmail.com/life/health-and-fitness/health/more-calcium-doesnt-reduce-fracture-risks-or-boost-bone-health-studies/article26590744/
- The Telegraph http://www.telegraph.co.uk/news/health/news/11900171/Calcium-supplements-dont-work-say-experts.html.
Kilder:
- Bolland MJ, Leung W, Tai V et al. Calcium intake and risk of fracture: systematic review.BMJ. 2015;351:h4580.
- Tai V, Leung W, Grey A, et al. Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2015;351:h4183. Link til metaanalysene er tilgjengelig her http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4580 og her http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4183.
- Michaëlsson K. Calcium supplements do not prevent fractures. BMJ. 2015;351:h4825.
Melk og meieriprodukter forverrer utsikter ved kreft i prostata
Menn diagnostisert med prostatakreft har en høyere risiko for å dø av sykdommen hvis de spiser mye meieriprodukter. Dette viser en ny studie fra Harvard Dairy intake after prostate cancer diagnosis in relation to disease-specific and total mortality akseptert for publisering i tidsskriftet International Journal of Cancer.
Forskerne inkluderte 926 menn fra Physicians’ Health Study som hadde blitt diagnostisert med prostatakreft uten spredning/metastaser mellom 1982 og 2000. Deres kosthold inkludert inntak av meieriprodukter inkludert både totalt inntak av meieriprodukter, inntak av fete meieriprodukter og inntak av magre meieriprodukter var registrert fem år etter diagnosetidspunktet og ble fulgt i ytterligere ti år.
Tre om dagen (kumelk og meieriprodukter) øker dødsrisikoen med 76 %
Det ble funnet at menn (med diagnosen prostatakreft i denne studien) som spiste tre eller flere porsjoner kumelk og meieriprodukter per dag hadde hele 76% økt risiko for tidlig død av alle årsaker og 141% økt risiko for å dø av prostatakreft sammenlignet med menn som spiste færre enn en porsjon meieriprodukter per dag.
«Men consuming ≥3 servings/day of total dairy products had a 76% higher risk of total mortality and a 141% higher risk of prostate cancer-specific mortality compared to men who consumed less than 1 dairy product/day (relative risk (RR) = 1.76, 95% confidence interval (CI): 1.21, 2.55, Ptrend < 0.001 for total mortality; RR = 2.41, 95%CI: 0.96, 6.02, Ptrend = 0.04 for prostate cancer specific mortality).
The association between high-fat dairy and mortality risk appeared to be stronger than that of low-fat dairy, but the difference between them was not statistically significant (P for difference = 0.57 for prostate cancer-specific mortality and 0.56 for total mortality). Among men without metastases when diagnosed, higher intake of dairy foods after prostate cancer diagnosis may be associated with increased prostate cancer-specific and all-cause mortality.»
Lenke til studien er her http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ijc.29608/abstract
Mer om prostatakreft
kan du lese på www.kreftlex.no
«Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i de fleste land i den vestlige verden. Utviklingen av sykdommen kan variere. Det kan ta opptil 20 år fra celleforandringene starter til kreft påvises.»
Kilde: Meng Yang PhD MPH, Stacey A. Kenfield ScD, Erin L. Van Blarigan ScD, Kathryn M. Wilson ScD, Julie L. Batista ScD,Howard D. Sesso ScD, Jing Ma MD PhD, Meir J. Stampfer MD DrPH and Jorge E. Chavarro MD ScD. Dairy intake after prostate cancer diagnosis in relation to disease-specific and total mortality. International Journal of Cancer, Accepted manuscript online: 20 MAY 2015, DOI: 10.1002/ijc.29608
Meieriprodukter, kreft i prostata og mettet fett
Melk og meieriprodukter er ikke bare unødvendig i kosten, men bidrar også til noen sykdommer. Meieirprodukter kan øke risiko for kreft i prostata, og er den største kilden til mettet fett i kosten.
Meieirprodukter kan øker risiko for kreft i prostata, samt for å dø av sykdommen
Kreft i prostata er den hyppigste kreftformen hos menn i den vestlige verden, og hver porsjon meieriprodukter øker risikoen for å få kreft i prostata. Videre viser studiesammenfatninger at melk og meieriprodukter øker risiko for å dø av kreft i prostata, hvis man allerede har fått sykdommen.
Den største kilden til mettet fett – myndighetene råder å erstatte mettet fett med umettet
Meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, og Helsedirektoratet, i likhet med myndigheter i mange andre land, råder å spise mindre mettet fett og erstatte mettet fett med umettet. Dette viser den nye systematiske kunnskapsgjennomgangen utført av Nasjonalt råd for ernæring.
Allerede i 2011 ville ikke Nasjonalt råd for ernæring gi mengdeanbefalinger for melkedrikking, pga. de mulige helseskadelige effektene ved meieriprodukter og mettet fett.
Melk er viktig for meieirindustrien, neppe for forbrukere
Men meieriindustrien rekrutterer framtidige melkedrikkere allerede fra tidlig skolealder. Skolemelkeordning er et viktig markedsføringstiltak, skriver selve meieriindustrien
Melk er heller ikke nødvendig i kosten – både kalsium og jod, uten å snakke om protein, kan man fint få fra mange andre kilder.
Tine.no sier at melk inneholder en rekke næringsstoffer som kroppen vår trenger hver dag, men sier ikke at melk er totalt unødvendig, fordi alle næringsstoffene som finnes i ku-melk finnes i et variert kosthold.
Soyamelk og havremelk er gode alternativer til melk. Og bruk avokado på brødskive istedenfor smør
Det er mye mer bærekraftig hvis mennesker spiser plantekost direkte, enn hvis korn og soya går gjennom melkeku for å bli til kumelk. Det at kuer er viktige for norsk selvforsyning og utnyttelse av viltvoksende gress er bare en myte. Les mer her: Bærekraftig landbruk, gressfôret kjøtt og selvforsyning
Melk og meieriprodukter øker risiko for prostatakreft
Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lett-melk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag. Det gjelder både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller. Dette er resultater fra en ny studiesammenfatning Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies Studieforfatterne gransket 32 studier og utførte en studiesammenfatning (meta-analyse) som så på sammenheng mellom inntak av meieriprodukter, kalsium og risik