Erter, bønner, havre, bygg, blåbær, grønnkål, brokkoli, gulrøtter er norske råvarer som er i kategori av verdens sunneste, mest miljøvennlige og arealeffektive. De gir betydelig mindre klimagasser per produsert mengde protein og energi, og mye mer protein per gitt jordareal enn kjøtt og meieri. Dyrkning av husdyrfôr fortrenger disse sunne og bærekraftige råvarene.
Utmarksbeite i Norge kan kun benyttes i sommerhalvåret, mens fra oktober til mai står husdyrene i fjøs og spiser det som er dyrket og høstet med traktor. Mens faglige utredninger (NIBIO, NMBU, Universitet Nord, CICERO, Nordisk ministerråd) viser at overgang fra kjøtt til mer plantekost og fisk vil øke norsk matforsyning, fremmer institusjoner eid av kjøttindustrien (Animalia AS og Matprat) og bondeorganisasjoner (AgriAnalyse) tendensiøse bekymringer om proteinmangel.
Klimaendringene gjør at alle landene må benytte sine tilgjengelige jordarealer til å produsere mat, og produksjon av mer plantekost på bekostning av kjøtt i Norge er relevant. Norske beiteressurser kan kun utnyttes om sommeren. Sterk politisk vilje er dog nødvendig for å endre de eksisterende strukturene.
Samtlige fagpanel innen helse og klima/bærekraft oppfordrer til å spise mindre kjøtt og dyrefett, og mer plantekost. Utredninger ved flere instanser viser at dyrkning av norsk plantekost kan mangedobles, og at redusert kjøttforbruk vil samtidig gi helse- og klimagevinster. Det er kort sommer og lang vinter i Norge, noe som begrenser brukes av beite.
Nordmenn spiser per i dag minst 50 % mer protein enn det de behøver. Det fanges i Norge omtrent 1,3 kilo villfisk per nordmann per dag. Kjøttreduksjon vil dermed ikke føre til mangel på protein og behøver ikke erstattes med importert proteinrik plantekost.
Tendensiøse bekymringer om mangel på protein/lysin fremmes likevel av institusjoner eid av kjøttindustrien (Animalia AS) og bondeorganisasjoner (AgriAnalyse). Argumentasjon deres understøtter forretningside og organisasjonenes målsetting om å ivareta industriens og bøndenes kortsiktige økonomiske interesser og undergraver befolkningens behov for å ivareta klima og folkehelse. Les mer om dette, med kilder oppdatert per januar 2021, her
Artikkelen er basert blant annet på informasjon fra regjeringen, Landbruksdirektoratet, NIBIO, Miljødirektoratet, FAO og FIVH.
Definisjon på bærekraftig kosthold – FAO
Bærekraftig kosthold defineres av FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, som et kosthold som har lav påvirkning på miljøet/er miljøvennlig, og som er et kosthold som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og til et sunt liv både for nåværende og framtidige generasjoner. Bærekraftig kosthold beskytter og respekterer biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig og rimelig, ernæringsmessig adekvat, trygt og sunt, samtidig som bærekraftig kosthold optimaliserer naturens og menneskelige ressurser.
FN har 17 bærekraftsmål, der tre av bærekraftsmålene gjelder kosthold: Mål 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk. Mål 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.
Hvilket kosthold er mest bærekraftig, miljøvennlig og arealeffektivt i norske forhold?
På slide nr.9 ser man at vegetarisk kosthold gir lavest utslipp av klimagasser og krever minst jordareal til matproduksjon. Omvendt, er et kosthold med større andel matvarer fra dyreriket mest miljøbelastende og krever størst jordareal til å produsere en gitt mengde energi/kalorier og protein. Vegetarisk kosthold gir lavest utslipp av klimagasser og krever minst bruk av jordareal. Slide kommer fra presentasjonen Hvordan øke matproduksjonen med lavere klimautslipp?, ved Arne Grønlund, seniorforsker emeritus ved NIBIO. Grønlund er Norges fremste forsker på klimagasser fra matproduksjon. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har utgitt flere rapporter om emnet, blant annet rapporten Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak og Økt matproduksjon på norske arealer.
Det vises også til følgende rapporter:
- Fagnotat ved NIBIO på bestilling av miljødirektoratet Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030.
- Prosjekt FoodProFuture, som er samarbeid mellom NMBU, NIBIO, Nofima, SIFO, NTNU med flere, har forsket på dyrkning av belgvekster og utvikling av matprodukter med norsk planteprotein. «Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har vurdert dyrkingspotensialet for belgvekster i Norge. De konkluderer med at det er mulig å dyrke ti ganger så stort areal av erter og åkerbønne som det vi gjør i dag. Dette vil gi en produksjon på cirka 80 000 tonn», konkluderer NMBU som har intervjuet prosjektleder Anne Kjersti Uhlen (anne.uhlen@nmbu.no)
- NMBU/NIBIO: Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene.
- NOFIMA/NIBIO: The plant protein trend in Norway Market overview and future perspectives
- NIBIO 2017 Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge.
Lite bærekraftig at norsk kjøttproduksjon fortrenger produksjon av plantekost
Dessverre fortrenger produksjon av kjøtt, inkludert storfekjøtt, og meieriprodukter i Norge produksjon av annen, sunnere, mer miljøvennlig, mer bærekraftig og mer arealeffektiv, mat. I dag brukes dessverre, ifølge blant annet regjeringen, hele 90 % av norsk dyrket jord til å produsere husdyrfôr, for å i sin tur produsere matvarer vi av helsemessige grunner bør spise mindre av. Kun 10 % av norsk dyrket jord brukes til å prodsere plantekost til menneskebruk – både matkorn, grønnsaker, poteter, frukt og bær, mens potensialet for dyrkning av plantekost i Norge er flere ganger større.
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har utgitt flere rapporter om emnet, blant annet rapporten Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak og Økt matproduksjon på norske arealer. Landbruksforskere ved NIBIO Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei oppsummerer i en kronikk hvordan det er best å øke matproduksjon i Norge:
«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster. Drøvtyggere kan riktignok utnytte gras, men med dagens fôringspraksis bruker de i gjennomsnitt omtrent like mye kraftfôr per kilogram kjøtt som svin og fjørfe. Det er fullt mulig å redusere kraftfôrforbruket til drøvtyggere, med det vil resultere i mindre lønnsomhet og økte klimagassutslipp.»
Hva er potensialet for et mer bærekraftig og et mer plantebasert kosthold i Norge?
Potensialet for å dyrke mer plantekost og følgelig produsere mye mer mat til mennesker, på bærekraftig vis, noe som vil bidra til økt selvforsyning, er mye større enn dte å bruke 10 % av dyrket norsk jordareal til å produsere menneskemat direkte. Vi har offentlige tall som viser at 30 % av norks dyrket jord, altså tre ganger så mye som i dag, kan brukes til å produsere matkorn, der en del av disse matkornarealene kan brukes til å dyrke erter og bønner, samt raps.
Av de resterende 70 % kan mye (nøyaktige offentlige tall finnes ikke per i dag) brukes til å dyrke annen plantekost enn korn, som grønnkål, brokkoli, hodekål, gulrøtter, neper, poteter, kålrot, epler, plommer og flere typer bær. Noen av disse jordene kan riktig nok ikke brukes til noe annet enn å dyrke husdyrfôr som gress og korn av lavere kvalitet, men minst halvparten av disse 70 % der matkorn ikke kan dyrkes kan altså brukes til å produsere menneskemat direkte. Regjeringen skriver følgende om norsk jordbruksareal:
«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»
Utmarksbeite er begrenset: Kan kun brukes om sommeren og ikke over hele Norge
Utmarken er ubegrenset, men bruken av norsk utmark er begrenset av den lange vintersesongen og korte beitesesongen. Beitesesongen varer ikke mer enn fire måneder, og de resterende åtte månedene spiser norske kuer og sauer (unntatt noen få saueraser som går ute hele året, og som utgjør veldig lite av det totale antallet sauer i Norge). Minst 70 % av fôret til norske drøvtyggere må derfor høstes. Landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei skriver følgende i en kronikk:
«Det er en utbredt myte at Norge er et grasland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å framstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes.»
Kuer og sauer spiser like mye kraftfôr som griser og kyllinger
Kraftfôr er noe som lages av korn, belgvekster inkludert soya, raps, mais og olje som ikke harsker (bl.a. palmeolje). Mye av dette kan spises av mennesker direkte. Bare soyaen i norsk husdyrfôr alene kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn. Mye energi og næring går tapt når husdyrene «omdanner» kraftfôr til kjøtt, meieriprodukter og egg – ingen pattedyr kan produsere mer energi eller protein som de forbruker. Fotosyntese, altså når planten bruker solenergi til å vokse, og blir til mat, er noe som er forbeholdt planter. Tall fra Landbruksdirektoratet viser hvor mye kraftfôr er solgt til bruk av ulike dyreslag
Hva er ammekyr, eller spesialisert kjøttfe, såkalt gressfôret kjøtt?
Ammekyr, eller spesialisert kjøttfe, er kuraser som kun brukes til å produsere kjøtt og ikke melk. Dette er rasene som Lomousine, Charolaise, Angus og Hereford. Landbruksforskere ved NIBIO Arne Grønlund (agronom) og Klaus Mittenzwei (landbruksøkonom) sier følgende om den såkalte «gressfôrede» storfekjøttproduksjonen i en kronikk:
«Kjøttproduksjon basert på ammekyr bidrar alene med omtrent 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp i Norge, men bare i overkant av en prosent av matproduksjonen målt i energi. En nedtrapping av denne produksjonen representerer et stort potensial for reduksjon av klimagassutslipp, men vil ikke føre til redusert matproduksjon. En betydelig del av ammekuproduksjonen foregår i dag på areal som er egnet til korndyrking, og som vil gi langt større matproduksjon dersom driften blir lagt om til korn.»
Det må dog sterk politisk vilje til for å endre (bekjempe) de eksisterende, veletablerte strukturene. De siste tiårenes politikk har gjort det slik at produksjon av meieriprodukter og kjøtt er livsgrunnlaget til mesteparten mennesker som jobber i landbruket.
20 % storfekjøttforbruket kommer fra import – hvem og hva styrer forbruket?
Det er ikke «fordi vi ikke klarer å produsere nok» at 20 prosent av alt storfekjøtt som spises i Norge importeres. En viktig årsak til det høye kjøttforbruket er at kjøttbransjen bruker enorme pengesummer på å tvinge produktet sitt på forbrukere. I tillegg til direkte reklame vi hver dag ser på tv, i aviser og på bussholdeplass, så bruker kjøttbransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt hele 75 millioner kroner per år på å påvirke nordmenn, fra barndommen av, til å spise mer kjøtt, gjennom den langsiktige markedsføringen som blant annet rettes mot skolebarn. Les mer om helseskadleig kjøttoppysning her
Kjøttprodusenten motarbeider statens kostholdsråd om å spise mindre kjøtt, og forvirrer nordmenn om WHOs konklusjon som viser at ferdigprodukter av kjøtt og rødt kjøtt er kreftframkallende. Løsning nummer én er derfor, hvis landbruket virkelig vil ta ansvar, å kutte ut statsstyrt kjøttreklame som påvirker etterspørselen. I landbruksmeldingen har regjeringen faktisk foreslått å fjerne finansieringen av opplysningskontoret via omsetningsavgiften. Dessverre ville ikke Stortinget støtte forslaget – Ap, KrF og SV var på lag med kjøttindustrien.
Les også:
- Mindre kjøttproduksjon i Norge vil gi mer mat til verden
- Grønnsaker, poteter og erter gir mer næring enn gress og storfekjøtt
- Bondelagets løgner om kjøtt og kjøttforbruk
- Bærekraftig landbruk, gressfôret kjøtt og selvforsyning
- Mindre norsk kjøttproduksjon vil gi mer mat
- Storfekjøtt, også gressfôret, er verken bra for klima eller selvforsyning
- Norsk kjøttproduksjon er følge av landgrabbing
- Helseskadleige opplysningskontorer for kjøtt, egg og meieriprodukter
- Kjøttnyttig journalistisk på forskning.no
Sju myter om norsk kjøttproduksjon
Det er mange myter om kjøtt der få stemmer med realiteten. Klima- og miljøavdelingen ved Framtiden i våre hender ved fagsjef Håkon Lindahl har laget en egen oversikt, basert på solid forskning om klimagassutslipp og landbruk, og på offentlige tall. Mytene er:
- Myte 1: Kjøttproduksjon skader ikke miljøet. FEIL: Husdyrhold gir like store klimagassutslipp som all transport, og belaster miljøet på andre måter også.
- Myte 2: Vi TRENGER kjøtt! FEIL: Godt sammensatt vegetarkost gir deg alle næringsstoffer du trenger, og kan forebygge en rekke livsstilssykdommer. De som hevder nordmenn bør spise mer rødt kjøtt, er på kollisjonskurs med helsefaglige råd i Norge og andre land.
- Myte 3: Vegetarmat med soya er verre for miljøet enn kjøtt, fordi soyadyrking ødelegger regnskogen. DELVIS FEIL: Soyaen som brukes i vegetarmat, er som regel produsert i Europa og USA – ikke i regnskogsområder i Brasil.
- Myte 4: Norge må produsere mer kjøtt, og særlig rødt kjøtt, for å fø en voksende befolkning Feil: Siden norske beitedyr spiser svært mye kraftfôr, bidrar de til at den norske selvforsyningsgraden er lavere enn den ville vært med lavere kjøttproduksjon.
- Myte 5: Hvis vi blir flinkere til å spise hele dyret, kan vi redusere kjøttproduksjonen. Feil: De kjøttstykkene vi ikke spiser i hel tilstand, spiser vi som pølser og kjøttdeig.
- Myte 6: Norge trenger mange beitedyr for å opprettholde kulturlandskapet. Delvis feil: Opprettholdelse av kulturlandskapet påvirkes først og fremst av jordbrukspolitikk, ikke av antall beitedyr.
- Myte 7: Norsk storfekjøtt er mer klimavennlig enn importert. Delvis feil: Det meste av storfekjøttet vi importerer kommer fra Tyskland, der produksjonen er omtrent like (lite) klimavennlig som den norske.
Kilder:
- Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk
- Skog og landskap. Dyrkningsklasser http://www.skogoglandskap.no/kart/temakart_dyrkingsklasser
- SSB. Fiskeri https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeri
- Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/
- Rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, side 59 i http://agrianalyse.no/file=3347
- Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. Side 11 og 12 «En kan anta mesteparten av arealet med fylldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» «Tabell 4.2 viser at det potensielle arealet av potet og grønnsaker kan være 6-7 ganger større enn dagens areal, mens den potensielle produksjonen målt i avlingsstørrelse kan være 5-6 ganger større enn dagens produksjon.» https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799 (NIBIO ble dannet ved sammenslåing av, Bioforsk, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap)
- NIBIO. Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak. se tiltak 2 http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatiltak-i-jordbruk-og-matsektoren-Kostnadsanalyse-av-fem-tiltak/
- NIBIO. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya
- Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/
- Opplysningskontoret for brød og korn. Havre https://brodogkorn.no/fakta/havre/
- The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017 http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08974438.2017.1402729 og Nationen http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/
- Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/
- Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2428966/NIBIO_RAPPORT_2016_2_117.pdf
- Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature 2014;515(7528):518-22 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25383533
- Bioforsk. Klimagasser fra jordbruket. Kunnskapsstatus om utslippskilder og tiltak for å redusere utslippene. Arne Grønlund, Bioforsk og Odd Magne Harstad, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – se tabell 7 og side 25.
- Side 51 https://www.regjeringen.no/contentassets/416c222bde624f938710ff36751ef4d6/landbruk-og-klimaendringer—fagnotater-som-underlag-for-arbeidsgruppens-hovedrapport-190216.pdf
- Hvordan øke matproduksjonen med lavere klimautslipp- Arne Grønlund, presentasjon ved Seminar Tine 2017
- Last ned presentasjonen om bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon i Norge, ved seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund (Grønlund er Norges fremste fagekspert på klimagassutslipp fra landbruket)
- Last ned presentasjon om kraftfôr og matproduksjon av seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund her
Innlegg, arikler og kronikker om bærekraftig kosthold
http://www.nationen.no/debatt/mat-og-klima/ Bob Van Oort, seniorforsker ved Cicero: «Når det er sagt, utgjør norsk biltrafikk omtrent en tredjedel av norske transportutslipp, altså rundt ti prosent av norske nasjonalutslipp – omtrent likt jordbruket. Legger vi til utslipp fra myrdyrking, har norsk biltrafikk lavere utslipp enn matproduksjon.» «Mindre kjøttkonsum i Norge ville først og fremst bety mindre kjøttimport, dernest færre ammekyr, og til sist i antall melkekyr.»
http://www.nationen.no/article/kosthold-og-klimagasser/ Arne Grønlund, seniorforsker emeritus ved NIBIO: «Selv om vi tar hensyn til forbedringer i kjøttproduksjon og utslipp fra alternativ matproduksjon, er konklusjonen like klar: Endret kosthold, som medfører redusert ammekuproduksjon, er det tiltaket som gir størst reduksjon i landbrukets klimagassutslipp.»
Ivar Gaasland, Arne Grønlund og Erling Vårdal : «Det er etter hvert blitt mer og mer klart at oppskriften til et sunt, bærekraftig og klimavennlig matforbruk er å spise mer vegetabilsk mat, mindre kjøtt og spesielt mindre rødt kjøtt. Utfasing av kjøttproduksjon fra ammekyr kan være en god begynnelse.»
Kronikk ved landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei om økt matproduksjon i Norge http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket
Illusjoner om norsk gress https://morgenbladet.no/debatt/illusjonen-om-norsk-gress
Framtiden i våre hender: Sju myter om kjøtt https://www.framtiden.no/myteknusing/sju-myter-om-kjott.html
Bioforsk (nå NIBIO) har på oppdrag frå Miljødirektoratet vurdert ulike klimatiltak i jordbruket. Eit av tiltaka er å redusere kjøttforbruket med 11 % innan 2030, og er i vurderinga det tiltaket som gir størst utslippsreduksjon, med heile 12 %. Miljødirektoratet foreslår ei gradvis omlegging frå dagens kjøtkonsum til større del vegetabilsk mat. Samanhengar skildra av Bioforsk:
http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=122637&p_dimension_id=97783
Den ferskaste studien basert på norske forhold er denne frå CICERO: http://cicero.uio.no/no/posts/prosjekter/norwegian-dairy-and-meat-climate-footprints.
Den viktigaste rapporten er nok likevel denne frå FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO): http://www.fao.org/3/i3437e.pdf. Den ser på det globale bildet, og konkluderer m.a. med at 14,5 prosent av menneskeskapte klimagassutslipp kan tilskrivast husdyrhold.
Ellers gir denne artikkelen ein oversikt over klimafotavtrykk for ulike matvarer: http://www.framtiden.no/gronne-tips/mat/klimagassutslipp-fra-matvarer.html.
Leiaren for FNs klimapanel fram til 2015, Rajendra Pachauri, oppmodar om reduksjon av kjøtforbruk for å gi eit bidrag til kampen mot klimaendringane: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/pachauri-spis-mindre-kjoett/a/525735/
Kjøtreduksjon i Noreg, debattinnlegg http://www.dagbladet.no/2015/06/04/kultur/meninger/debatt/mat/landbruk/39504640/ Allerede i 2015 ble det sagt, av Framtiden i våre hender daværende leder Arild Hermstad: «De siste åra har mer enn 600.000 dekar god åkerjord, primært i lavlandet i Sør-Norge, blitt konvertert til eng og beitearealer, fordi det lønner seg mer for norske bønder å drive med husdyr enn planteføde. Det skyldes politikk, ikke naturgitte forutsetninger.» «Å redusere kjøttproduksjonen og forbruket i Norge er bra for klimaet, folkehelsa og matsikkerheten. Sannsynligvis er det blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene Norge kan gjøre akkurat nå. Det krever ingen teknologiske nyvinninger. Bare en dose politisk mot.»
