Landbrukspolitikk vs. folkehelse – prioriteringer

Ernæringspolitikk og kosthold
Hvordan oppstår våre matvaner og matkultur? Les om kosthold og ernæringspolitikk kosthold

Hvordan oppstår våre matvaner og matkultur, og har statens kostholdsråd kun med helse å gjøre? Politikk, reklame, markedsføring og landbruksnæringer påvirker både vår matkultur, matvaner og stalige kostholdsråd. Hva prioriterer staten høyest – landbruksstrukturer eller folkehelse, når staten utarbeider og kommuniserer ut sine kostholdsråd?

Heller ikke bærekraft tas med i betraktning i norsk landbruk:

Et av verdens sunneste kosthold, middelhavskosthold, baseres på belgvekster (linser, bønner, erter, kikerter), nøtter, fullkornsprodukter, grønnsaker, fisk og frukt. Kjøtt, egg og meieriprodukter er det mye mindre av i middelhavskosten enn i vestlige dietter. Belgvekster er spesielt rike på protein og mange andre næringsstoffer og kan med fordel brukes istedenfor kjøtt. I Norge produseres belgvekster kun i lite omfang, brukes i stor grad til å produsere dyrefôr, og bidrar derfor, i motsetning til kjøtt, egg og melk, minimalt til landbruksøkonomien. Derfor er markedsføring av og kjennskapen til disse sunne matvarene liten. Slik går nordmenn glipp av verdens sunneste matvarer.

Le også:

Statens ernæringspolitikk: Handler kun om din helse?

«Omsetningsloven, lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av 10. juli 1936, har til formål gjennom samvirke å fremme omsetningen av visse jordbruksvarer. Loven omfatter kjøtt av storfe, kalv, sau, reinsdyr, fjærfe og svin; korn og oljefrø; melk, smør, ost, egg, pelsdyr- og reinsdyrskinn, hagebruks- og gartneriprodukter. Loven hjemler adgang til å legge en avgift på omsetningen av disse varene. (…) Penger fra Omsetningsrådets fond benyttes også til tiltak for å fremme økt salg…»

(Kilde: Omsetningsloven. (2012, 10. februar). I Store norske leksikon. Hentet 18. februar 2014 fra http://snl.no/omsetningsloven.)

Norsk lærebok i klinisk ernæring «Mat og medisin», av forfatterne Christian A. Drevon og Rune Blomhoff skriver følgende om norsk ernæringspolitikk (som i sin tur siterer Stortinget (2)):

«Norges første ernæringsmelding, St.meld. nr 32 (1975/76): Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk, ble lagt frem for Stortinget i 1975. En videreføring av ernæringspolitikken kom far Sosial- og helsedepartementet med St.meld. nr. 11 (1981/82): Om oppfølging av norsk ernæringspolitikk. Disse to ernæringsmeldingene ble bygd på fire grunnpilarer; helse, globale hensyn, selvforsyning og distriktspolitikk:

-Det bør stimuleres til et helsemessig godt kosthold Ernærings- og matforsyningspolitikken bør samsvare med anbefalingene fra Verdens Matvarekonferanse
-Av forsyningsmessige grunner bør en ta sikte på en økning i produksjon og forbruk av norske matvarer og bedring i evnen til raskt å kunne øke selvforsyningsgraden
-Av distriktspolitiske grunner bør det legges størst vekt på å utnytte matressursene i næringssvake strøk.
-Ernæringspolitikken ble altså sett i sammenheng med helse, selvforsyning og distriktspolitikk, med et sideblikk til internasjonale konsekvenser.

Noen av vanskeligheter i norsk ernæringspolitikk var at den skulle ivareta flere motstridende interesser samtidig. Konfliktene lå, og ligger fortsatt, for det meste i skjæringspunktet mellom helse og landbruk.»

Siterer også rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» utgitt av Nasjonalt råd for ernæring i 2011:

“Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge. Kostrådene bør også inkorporeres slik at matglede og matens viktige sosiale betydning kan opprettholdes”.

Kilder:

  1. Norsk lærebok i klinisk ernæring «Mat og medisin». Redaktør: Christian A. Drevon Redaktør: Rune Blomhoff Forlag: Cappelen Damm høyskoleforl. Format: Innbundet Språk: Norsk (bokmål)  Utgitt: 2012 Antall sider: 540 Opplag: 1 (2012), Vekt i gram: 1272 ISBN10: 8276349676 ISBN13: 9788276349672
  2. Stortinget.no
  3. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf
  4. http://landbruksalliansen.no/wp-content/uploads/2013/08/HARSTAD.pdf   se side 7 «Utvikling i vekt, ytelse og rasjonssammensetning i storfeproduksjonene (Budsjettnemnda for jordbruket, 2012; Årsmeldinger-Husdyrkontrollen)
  5. http://norskquinoa.no/
  6. http://www.baljvaxtakademin.se/
  7. Erter http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/53802/11_Erter.pdf
  8. http://www.umb.no/statisk/husdyrforsoksmoter/2005/093.pdf
  9. http://www.framtiden.no/rapporter/rapporter-2014/743-godt-brasiliansk-en-kartlegging-av-soyaforbruket-i-norsk-landbruk-og-oppdrettsnaering/file.html
  10. http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/53801/10_Akerbonner.pdf  «Avlingsnivået mellom feltene har variert mye, fra 65 kg til 516 kg/daa»
  11. Rapport for prosjekt «Kraftfôrindustriens behov for økologiske råvarer»  «Bør kunne vurdere produksjonen av grasmelpellets (Lucern) og lupiner (frø) i Norge – Med innspill fra nederlandsk fôrindustri så bør det jobbes videre med å se på muligheten for å kunne gjennomføre forsøk med produksjon av soyabønner»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s