Dyrkning av vegansk protein i Norge – husdyrhold ikke nødvendig

Kan man dyrke nok plantebasert protein til menneskemat i Norge? I dag brukes 90 % av dyrket norsk jord kun kan brukes til å dyrke mat til husdyr og kun 10 % – til å produsere menneskemat. Mye mer dyrket jord kan brukes til å produsere menneskemat direkte, noe som vil både gi mer mat per areal målt i energi og protein og mindre klimagassutslipp. Hvor mye plantekost kan dyrkes i Norge hvis all tilgjengelig jordbruksareal vil kun bli brukt til å dyrke plantekost, er ikke beregnet per i dag. Det man kan trygt si er at norsk plantekost sammen med en liten andel av den fisken som fanges i Norge kan dekke proteinbehovet, i tillegg til behovet for alle de viktige fettsyrene, for alle nordmenn. Husdyrhold er dermed ikke nødvendig med tanke på dekning av næringsstoffsbehov.

Les også:

1.Belgvekster – en god kilde til aminosyrer

Belgvekster dekker behovet for essensielle aminosyrer (spesielt lysin) i kosthold uten animalske produkter.

Essensielle aminosyrer

Aminosyrer er proteinenes byggesteiner. Det finnes totalt 23 aminosyrer, og åtte av dem kan ikke menneskekroppen produsere selv. Disse åtte (ni) aminosyrene må derfor tilføres med maten, og kalles essensielle, eller livsnødvendige, aminosyrer.

Mat fra dyreriket inneholder alle de essensielle aminosyrene i samme matvare. Når det gjlder mat fra planteriket, er det kun få matvarer som inneholder alle de essensielle aminosyrene i tilstrekkelig mengde i samme plante – det er soya og quinoa. De aller fleste planter mangler en eller to aminsyrer. Ulike planter mangler ulike aminosyrer, derfor kan vi få alle de essensielle aminisyrene når vi spiser ulike planter i løper at en dag.

Hvorfor er belgvekster viktig?

Lysin er en den aminosyren som det finnes minst av i mat fra planteriket. Lysin kalles derfor for for den begrensende aminosyren. Noen planter som gir rikelig med lysin er belgvekster. Det er også en del lysin i poteter, brokkoli og havre, samt – i små mengder – i de aller fleste andre matvarer.

Protein finnes i alle planter. Korn inneholder for eksempel opp til 14 % protein. Men korn, unntatt havre, inneholder altfor lite lisyn – en av de åtte (ni) essensielle aminosyrene. Det er heller ikke mange andre planter som er rike på lysin. Det er generelt relativt få matvarer fra planteriket som inneholder lysin i tilstrekkelige mengder.

Belgvekster er dermed en viktig kilde til lysin for dem som ikke spiser mat fra dyreriket. Korn og belgvekster tilsammen dekker behovet for alle de essensielle aminosyrene. Lysin er den mest sjelden aminosyre i mat fra planteriket. Har man fått nok lysin med mat fra planteriket, har man fått nok av alle de andre aminosyrene.  Se innholdet av lysin i noen matvarer her  http://veganhealth.org/articles/protein#table3

(Les mer: Lærebøker i ernæring, og avsnitt om proteiner i  «Helsefordeler og utfordringer ved vegankoster»,  Baljit Kaur, Klinisk ernæringsfysiolog, M.Sc Drammen sykehus, Vestre Viken HF, publisert Norsk tidsskrift for ernæring  http://www.ntfe.no/utgaver/18-nr-1-2014/114-helsefordeler-og-utfordringer-ved-vegankoster

Behovet for protein og lysin for mennesker: Korn er ikke nok

Totalt trenger mennesker 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt (Helsedirektoratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/naringsstoffer/protein). Det er samtidig viktig at proteinet inneholder alle de essensielle aminosyrene. Korn alene kan for eksempel ikke dekke behovet for alle de essensielle aminosyrene.

Anbefalt daglig inntak av lysin (ifølge myndighetene USA) er 38 mg per kilo kroppsvekt. 51 mg/kr per dag for gravide. Kilde: Dietary Reference Intakes for Energy, Carbohydrate, Fiber, Fat, Fatty Acids, Cholesterol, Protein, and Amino Acids (Macronutrients) (2002) by the Food and Nutrition Board (FNB) of the Institute of Medicine, p. 680.  http://www.nap.edu/read/10490/chapter/12#680

5,2 millioner nordmenn trenger 4813 tonn lysin/ca. 267.400. 000 kilo erter per år

1 person på 70 kilo trenger altså 2,6 gram lysin per dag.  Hele Norges befolkning trenger da omtrent 13.520 kilo lysin per dag . Per år trenger Norge 4.813.120 kilo lysin, dvs. 4.813 tonn lysin.

Grønne erter inneholder 1,8 gram lysin per 100 gram erter (18 gram lysin i 1 kg erter). Det er ca 20 – 22 % protein i erter, noe mer i andre belgvekster, opp til 35 – 40 % i soya (Kilde: http://www.livsmedelsverket.se/globalassets/livsmedel-innehall/naringsamnen/livsmedelsdatabas/aminosyrorper100g.pdf  og Matvaretabell USA http://ndb.nal.usda.gov/ndb/search/)

Hvis allle nordmenn var veganere, hadde man trengt ca. 267.400. 000 kilo erter per år for å tilfredstille hele Norges behov for lysin (hvis alle veier 70 kiloer og ikke er gravide/ammende) kun med erter (altså hvis man ikke regner med havre, poteter eller brokkoli, ei helle soya).

2. Hvor mange kilo belgvekster kan dyrkes i Norge? Regnestykke

I Norge kan et areal på 332 189 daa brukes til å dyrke belgvekster (kilde ”Økt matproduksjon på norske arealer” http://agrianalyse.no/file=3347 utarbeidet av bl.a. Bioforsk og NILF) Side 59 i http://agrianalyse.no/file=3347  :

«Denne endringen blir enda tydeligere dersom alt tilgjengelig jordbruksareal tas i bruk. I Tabell 5-5 vises       arealfordeling ved optimale vekstskifter. Sammenlignes disse tallene med tallene for optimale vekstskifter på nåværende areal (jamfør Tabell 5-4), ser vi at areal til oljevekster er blitt 6 ganger større, og et areal til belgvekster som er 40 ganger større enn dagens (fra 8 230 dekar til 332 189 dekar).»

Det kan produseres omtrent 100 kilo belgvekstprotein per dekar (kilde: Artikkel fra Bioforsk om erter:  http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/53802/11_Erter.pdf ). Det er minst 20 % protein i belgvekster (kilde: den offentlige matvaretabellen.no og Bioforsk).

Hvor mye erteprotein og erter kan det produseres på 332189 daa?
332189 daa x 100 kg x 5 = 166.095.500 kilo   (x 5 siden 20 % protein er en femtedel)

Dermed kan det produseres 166.095.500 kilo erter/belgvekster i Norge. Et godt stykke på vei for å dekke behovet for viktige aminosyrer (fra 267.400. 000 kilo erter)?

(som sagt, brokkoli, poteter og havre bidrar også med noe lysin, men jeg har ikke tatt dem med i beregningen.)
Se også http://www.baljvaxtakademin.se/

3. Quinoa – kilde til fullverdig protein. En god del quinoa kan sannsynligvis produseres i Norge

Quinoa er en hardfør, tilpasningsdyktig og proteinrik plante, kilde til fullverdig protein, og dyrkes allerede i Ringsaker http://norskquinoa.no/   Her bør de relevante institusjonene til å regne ut hvor mye quinoa vi kan dyrke i Norge.
Om quinoa: Antonio Manoel Maradini Filhoa*, Mônica Ribeiro Pirozia, João Tomaz Da Silva Borgesb, Helena Maria Pinheiro Sant’Anac, José Benício Paes Chavesa & Jane Sélia Dos Reis Coimbraa: Quinoa: Nutritional, Functional and Antinutritional Aspects  DOI: 10.1080/10408398.2014.1001811  http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/10408398.2014.1001811)

4. Soya til dyrefôr er sløseri med protein.

Soya er kilde til fullverdig protein. Det importeres omtrent 200 000 tonn soya per år til landbruksformål (tallet er redusert siden for noen år siden, soya til oppdrettslaks kommer i tillegg).
Norges behov for protein kan dekkes med 190.000 tonn soya: Soya inneholder 35 – 40 % protein, og 2,7 gram lysin per 100 gram soya. En person på 70 kilo trenger 2,6 gram lysin per dag, eller 56 gram protein per dag.  100 gram soya alene er nok til å dekke dagsbehovet for lysin.  Per år trenger en 70 kg person 36,5 kilo soya. Dette utgjør 36,5 x 5.200.000 = 189.800.000 kilo soya per år for hele Norge.

Hele Norges behov for protein kan dermed dekkes med 189.800.000 kilo soya per år, dvs. mindre enn halvparten av all den soya som importeres til landbruksformål. (Soya til oppdrettslaks, selve oppdrettslaks samt villfisk tas ikke her i betraktning.)