Bærekraftig kosthold: Mer plantekost og mindre kjøtt

Hvilke norske matvarer er mest bærekraftige, altså gir minst utslipp av klimagasser og mer protein og energi per dyrket jordareal? Erter, bønner, havre, bygg, blåbær, grønnkål, brokkoli, gulrøtter er i kategori av verdens sunneste, mest miljøvennlige og arealeffektive matvarer. Disse gir betydelig lavere utslipp av klimagasser og mye mer mat og næring per jordareal enn kjøtt, spesielt storfekjøtt, meieriprodukter og egg. Dessverre fortrenger kjøttproduksjon i Norge dyrkning av sunne og bærekraftige råvarer fra planteriket.
Klimaendringene gjør at alle landene må benytte sine tilgjengelige jordarealer til å produsere mat, og produksjon av mer plantekost på bekostning av kjøtt i Norge er relevant. Sterk politisk vilje er dog  nødvendig for å endre de eksisterende strukturene.

Artikkelen er basert blant annet på informasjon fra regjeringen, Landbruksdirektoratet, NIBIO, Miljødirektoratet, Bioforsk, FAO og Framtiden i våre hender.

Definisjon på bærekraftig kosthold – FAO

Bærekraftig kosthold defineres av FN organisasjon for mat og landbruk, FAO, som et kosthold som har lav påvirkning på miljøet/er miljøvennlig, og som er et kosthold som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og til et sunt liv både for nåværende og framtidige generasjoner. Bærekraftig kosthold beskytter og respekterer biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig og rimelig, ernæringsmessig adekvat, trygt og sunt, samtidig som bærekraftig kosthold optimaliserer naturens og menneskelige ressurser.

FN har 17 bærekraftsmål, der tre av bærekraftsmålene gjelder kosthold:

Mål 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk.
Mål 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.
Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks og produksjonsmønstre.

Hvilket kosthold er mest bærekraftig, miljøvennlig og arealeffektivt?

Klimagassutslipp og arealbruk matvarer i Norge, fra foredrag 3. mars 2017, seniorforsker ved NIBIO, Arne Grønlund
Vegetarisk kosthold gir lavest utslipp av klimagasser og krever minst bruk av jordareal. Klimagassutslipp og arealbruk fra matvarer i Norge, foredrag ved seniorforsker ved NIBIO, Arne Grønlund

På slide nr.9 i presentasjonen til Norges fremste forsker på klimagasser fra matproduksjon, seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund ser man at vegetarisk kosthold gir lavest utslipp av klimagasser og krever minst jordareal til matproduksjon.

Omvendt, er et kosthold med større andel matvarer fra dyreriket mest miljøbelastende og krever størst jordareal til å produsere en gitt mengde energi/kalorier og protein.

Les rapporten fra Bioforsk Klimagasser fra jordbruket. Kunnskapsstatus om utslippskilder og tiltak for å redusere utslippene. Arne Grønlund, Bioforsk og Odd Magne Harstad, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet  – se tabell 7 og side 25.

Lite bærekraftig at norsk kjøttproduksjon fortrenger produksjon av plantekost

Dessverre fortrenger produksjon av kjøtt, inkludert storfekjøtt, og meieriprodukter i Norge produksjon av annen, sunnere, mer miljøvennlig, mer bærekraftig og mer arealeffektiv, mat. I dag brukes dessverre hele 90 % av norsk dyrket jord til å produsere husdyrfôr, for å i sin tur produsere matvarer vi av helsemessige grunner bør spise mindre av. Kun 10 % av norsk dyrket jord brukes til å prodsere plantekost til menneskebruk – både matkorn, grønnsaker, poteter, frukt og bær, mens potensialet for dyrkning av plantekost i Norge er flere ganger større.

Hvordan øke matproduksjonen med lavere klimautslipp- Arne Grønlund Seminar Tine 2017

Last ned presentasjonen om bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon i Norge, ved seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund (Grønlund er Norges fremste fagekspert på klimagassutslipp fra landbruket)

Last ned presentasjon om kraftfôr og matproduksjon av seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund her

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og institutter som NIBIO ble dannet ved sammenslåing av, Bioforsk, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap, har utgitt flere rapporter om emnet, blant annet rapporten Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak og Økt matproduksjon på norske arealer. Landbruksforskere ved NIBIO Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei oppsummerer i en kronikk hvordan det er best å øke matproduksjon i Norge:

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster. Drøvtyggere kan riktignok utnytte gras, men med dagens fôringspraksis bruker de i gjennomsnitt omtrent like mye kraftfôr per kilogram kjøtt som svin og fjørfe. Det er fullt mulig å redusere kraftfôrforbruket til drøvtyggere, med det vil resultere i mindre lønnsomhet og økte klimagassutslipp.»

Fra foredraget ved seniorforsker ved NIBIO, Arne Grønlund, 3. mars 2017,
Fra foredraget ved Arne Grønlund, 3. mars 2017

Les også:

Hva er potensialet for et mer bærekraftig og et mer plantebasert kosthold i Norge?

Potensialet for å dyrke mer plantekost og følgelig produsere mye mer mat til mennesker, på bærekraftig vis, noe som vil bidra til økt selvforsyning, er mye større enn dte å bruke 10 % av dyrket norsk jordareal til å produsere menneskemat direkte. Vi har offentlige tall som viser at 30 % av norks dyrket jord, altså tre ganger så mye som i dag, kan brukes til å produsere matkorn, der en del av disse matkornarealene kan brukes til å dyrke erter og bønner, samt raps.

Av de resterende 70 % kan mye (nøyaktige offentlige tall finnes ikke per i dag) brukes til å dyrke annen plantekost enn korn, som grønnkål, brokkoli, hodekål, gulrøtter, neper, poteter, kålrot, epler, plommer og flere typer bær. Noen av disse jordene kan riktig nok ikke brukes til noe annet enn å dyrke husdyrfôr som gress og korn av lavere kvalitet, men minst halvparten av disse 70 % der matkorn ikke kan dyrkes kan altså brukes til å produsere menneskemat direkte. Regjeringen skriver følgende om norsk jordbrksareal:

«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Ubegrenset med gress i Norge som kuer og sauer kan omdanne til mat?

Utmarken er ubegrenset, men bruken av norsk utmark er begrenset av den lange vintersesongen og korte beitesesongen. Beitesesongen varer ikke mer enn fire måneder, og de resterende åtte månedene spiser norske kuer og sauer (unntatt noen få saueraser som går ute hele året, og som utgjør veldig lite av det totale antallet sauer i Norge). Minst 70 % av fôret til norske drøvtyggere må derfor høstes. Landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei skriver følgende i en kronikk:

«Det er en utbredt myte at Norge er et grasland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å framstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes.»

Kuer og sauer spiser like mye kraftfôr som griser og kyllinger

Kraftfôr er noe som lages av korn, belgvekster inkludert soya, raps, mais og olje som ikke harsker (bl.a. palmeolje). Mye av dette kan spises av mennesker direkte. Bare soyaen i norsk husdyrfôr alene kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn. Mye energi og næring går tapt når husdyrene «omdanner» kraftfôr til kjøtt, meieirprodukter og egg – ingen pattedyr kan produsere mer energi eller protein som de forbruker. Fotosyntese, altså når planten bruker solenergi til å vokse, og blir til mat, er noe som er forbeholdt planter. Tall fra Landbruksdirektoratet viser hvor mye kraftfôr er solgt til bruk av ulike dyreslag

Hva er ammekyr, eller spesialisert kjøttfe, såkalt gressfôret kjøtt?

Ammekyr, eller spesialisert kjøttfe, er kuraser som kun brukes til å produsere kjøtt og ikke melk. Dette er rasene som Lomousine, Charolaise, Angus og Hereford. Landbruksforskere ved NIBIO Arne Grønlund (agronom) og Klaus Mittenzwei (landbruksøkonom) sier følgende om den såkalte «gressfôrede» storfekjøttproduksjonen i en kronikk:

«Kjøttproduksjon basert på ammekyr bidrar alene med omtrent 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp i Norge, men bare i overkant av en prosent av matproduksjonen målt i energi. En nedtrapping av denne produksjonen representerer et stort potensial for reduksjon av klimagassutslipp, men vil ikke føre til redusert matproduksjon. En betydelig del av ammekuproduksjonen foregår i dag på areal som er egnet til korndyrking, og som vil gi langt større matproduksjon dersom driften blir lagt om til korn.»

Det må dog sterk politisk vilje til for å endre (bekjempe) de eksisterende, veletablerte strukturene. De siste tiårenes politikk har gjort det slik at produksjon av meieriprodukter og kjøtt er livsgrunnlaget til mesteparten mennesker som jobber i landbruket.

20 % storfekjøttforbruket kommer fra import – hvem og hva styrer forbruket?

Det er ikke «fordi vi ikke klarer å produsere nok» at 20 prosent av alt storfekjøtt som spises i Norge importeres. En viktig årsak til det høye kjøttforbruket er at kjøttbransjen bruker enorme pengesummer på å tvinge produktet sitt på forbrukere. I tillegg til direkte reklame vi hver dag ser på tv, i aviser og på bussholdeplass, så bruker kjøttbransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt hele 75 millioner kroner per år på å påvirke nordmenn, fra barndommen av, til å spise mer kjøtt, gjennom den langsiktige markedsføringen som blant annet rettes mot skolebarn. Les mer om helseskadleig kjøttoppysning her

Kjøttprodusenten motarbeider statens kostholdsråd om å spise mindre kjøtt, og forvirrer nordmenn om WHOs konklusjon som viser at ferdigprodukter av kjøtt og rødt kjøtt er kreftframkallende. Løsning nummer én er derfor, hvis landbruket virkelig vil ta ansvar, å kutte ut statsstyrt kjøttreklame som påvirker etterspørselen. I landbruksmeldingen har regjeringen faktisk foreslått å fjerne finansieringen av opplysningskontoret via omsetningsavgiften. Vil Stortinget støtte forslaget?

Sju myter om norsk kjøttproduksjon

Det er mange myter om kjøtt der få stemmer med realiteten.  Klima- og miljøavdelingen ved Framtiden i våre hender ved fagsjef Håkon Lindahl har laget en egen oversikt, basert på solid forskning om klimagassutslipp og landbruk, og på offentlige tall. Mytene er:

Kilder: