jodtilskudd for norske gravide

WHO anbefaler jodtilskudd for norske gravide

80 % norske gravide har altfor lavt innhold av jod med kosten. WHOs retningslinjer anbefaler alle kvinner i land som Norge, som kan bli gravide å ta jodtilskudd. Det er lite jod i norsk mat, og det er derfor denne situasjonen har oppstått. Det er kun filet av torsk, kolje og sei (hvit mager saltvannsfisk) som inneholder tilstrekkelig med jod. 3 middager per uke sikrer tilstrekkelig jodinntak. Sjekker man jodinnholdet i norske matvarer på matvaretabellen.no, ser man at det er vanskelig å dekke jodbehovet med mat fra norsk matvarebutikk.

Norges ernæringsråd er bekymret. Ekspertuttalelse om jod fra Ernæringsrådet om jod, jodmangel i Norge og jodberiking, mars 2021, sitert:

«Kort oppsummert anbefaler Nasjonalt råd for ernæring at helsemyndighetene innfører lovpålagt jodberikning av både husholdningssalt og salt brukt i industrifremstilte brød og bakervarer (20 mg jod/kg salt ). Rådet mener at industrien bør oppfordres til å berike (frivillig) umiddelbart. Disse anbefalingene begrunnes i notatet. I tillegg beskrives det hvordan man kan man at sårbare grupper ikke får i seg for mye jod, samt hvordan jodstatus i befolkningen bør overvåkes.»

For gravide og ammende er tilskudd den tryggeste kilden til jod

For gravide og ammende er jod-tilskudd er den tryggeste og beste jodkilden. WHO anbefaler (i land der det er påvist jodmangel, som Norge) tilskudd av jod for dem som ikke drikker melk, eller dem som drikker lite melk eller ikke spiser fisk. Unge kvinner, gravide og ammende er grupper i fokus. Internasjonalt er det jodberiket salt som er hovedkilden til jod – men ikke i Norge, fordi våre egenrådige myndigheter har satset på kostråd “drikk kumelk hver dag” fremfor å berike spisesalt med tilstrekkelige mengder jod. Så det er helt trygt å ikke drikke melk hvis man sikrer en annen kilde til jod – jodtilskudd i Norge. Norsk jodberiket salt inneholder per i dag altfor lite jod, og er ikke noe å satse på. Les mer hvordan sette sammen et sunt kosthold uten melk

Det finnes også noen multivitaminpreparater som for eksempel Veg1 og OVEG som spesielt er utviklet for veganernes behod, og som både inneholder vitamin D, vitamin B12 og jod.

Hva er jodtilskudd (kosttilskudd av jod) og hvor kjøpe det?

Kosttilskudd av jod finnes i ulike former: For eksempel dråper med jod, kapsler og produkter av tang og tare. Det beste er å kjøpe på norsk apotek, eventuelt fra kjente leverandører som Veg1 og Oveg. Jod i dråper er risikabel, fordi hvis man ikke rister boksen, kan det bi ujevn fordeling av jod, og noen dråper kan gi skadelig dose jod. Spesielt gjelder dette barn.

  • Norske apoteker har Jod 225 mkg – jodtilskudd fra Nycoplus, noe som er den mest pålitelige jodkilden i Norge per i dag.
  • Spedbarn og barn mellom 12 og 24 måneder bør ha grøt som er beriket med jod. Mange typer barnegrøt er beriket med jod, så dette er enkelt.
  • Veg1 og OVEG er et multivitamin-mineralprepaat spesielt utviklet for veganernes behov, og som både inneholder jod, vitamin D, selen, vitamin B12, (vitamin B2, folat og vitamin B6 sørger for bedre opptak av vitamin B12). Kan bestilles hos The Vegan Society eller norske nettbutikker.

Dagsbehovet for jod er omtrent 200 mikrogram per dag, se mer her

Jodrapporten fra Ernæringsrådet: urovekkende jodmangel hos norske gravide

Mer om den urovekkende jod-rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring (fra nettsiden til foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold

I sin nye rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som kan lastes ned her   anbefaler Nasjonalt råd for ernæring, i tråd med WHOs retningslinjer, at alt norsk spisesalt skal berikes med jod, både bordsalt og salt matindustrien bruker. Inntil dette tiltaket er gjennomført anbefales tilskudd av jod for flere befolkningsgrupper, blant annet kvinner i fruktbar alder, gravide, veganere og vegetarianere. Les mer fra Ernæringsrådets blogg her

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Dette kan gjelde ganske mange mennesker som bor i Norge, blant annet de som spiser lite fisk og drikker lite kumelk, og innvandrere der stor andel ikke tåler kumelk pga. genetisk betinget laktasemangel. Det er fordi flere studier har påvist at flere befolkningsgrupper ikke får i seg nok jod, noe som blant annet gjelder godt over halvparten norske gravide.

«In the groups most susceptible to the effects of iodine deficiency, women of reproductive age, pregnant women and children less than 2 years, iodine supplements such as iodized oil are recommended where salt iodization coverage is inadequate (29)»

Kilde: Side 15 i WHO-publikasjonen Andersson M, De Benoist, B, Darnton-Hill, I, Delange, FM. 2007. Iodine deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva:World Health Organization/UNICEF

Nasjonalt råd for ernæring skriver på bloggen sin:

«Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lavt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.»

«Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn»

Tangmel og taremel nevnes som mulig tilskudd av jod, men man bør være forsiktig med mengden fordi noen typer tare kan inneholde store mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at alt salt berikes med jod, og at helsemyndighetene bør kartlegge hvor mye jod som må tilsettes i salt for å dekke behovet for jod.

Her er noen utdrag fra rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», fra side 56 – 58:

8.2.1 Beriking av jod i salt Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.
Forslag til tiltak: Norske helsemyndigheter bør iverksette lovpålagt jodering av alt salt, gjennom å
• estimere hvor mye jod som bør tilsettes til norsk salt for å sikre et adekvat jodinntak7
pålegge matindustrien, eller deler av matindustrien, å bruke jodert salt
• øke nivået av jod i bordsalt til hjemmebruk samt tilsette jod til salterstattere eller salt med redusert natrium-innhold
• sikre aksept for tiltaket gjennom god informasjon (se 8.2.7) (…)

8.2.3 Kosttilskudd med jod

WHO anbefaler som primær strategi å forebygge jodmangel ved å berike salt. Dette vil som regel også sikre et adekvat inntak hos grupper med økt behov, som gravide og ammende (WHO 2014). Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007). (…)

Det vil derfor være viktig å ha særlig fokus på å anbefale jodtilskudd til kvinner i fertil alder da jodinntaket generelt er lavt hos denne gruppen i Norge. (…)

Kosttilskudd med tang og tare Som beskrevet i kapittel 6.1 kan flere tang- og tare-sorter inneholde svært høye nivåer av jod. En knivsodd tørket tare kan være nok til å dekke behovet fra et slikt tilskudd og mer enn dette kan gi toksisk høyt inntak. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler derfor å bruke tørkede tang- og taretilskudd med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt.. Det totale daglige inntaket av jod bør ikke overskride 600 µg/dag. (…)
Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
• Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har  • Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har  • Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 µg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014). (…)

Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd

for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen. Den nordiske anbefalingen for jod til gravide og ammende er litt lavere (hhv. 175 og 200 µg/dag) (Nordic Council of Ministers 2014). For å sikre et jodinntak på 175 µg/dag bør de gravide innta tilstrekkelige mengder meieriprodukter (ca. 0,8 l melk inkl. yoghurt per dag) og sjømat (300-450 g/uke) eller et daglig kosttilskudd med jod.
8.2.4 Berikning med jod, andre matvarer enn salt Barn opp til to år bør i følge WHO sikres adekvat inntak av jod via morsmelk og berikede mat- og drikkeprodukter. I Norge er både morsmelkerstatninger og de fleste barnegrøter er tilsatt jod, og i tillegg er melk og yoghurt en viktig kilde til jod i de fleste barns kosthold fra 1 år. Barn som ikke drikker melk kan være utsatt for å få for lite jod og bør få beriket morsmelkerstatning eller beriket grøt for å dekke behovet.
Forslag til tiltak: Barn 12-24 måneder som ikke drikker melk bør anbefales å få grøt som er beriket med jod. (…)

Utdrag fra WHOs publikasjon:

«Iodized water has been successfully used in several countries such as the Central Asian Republics, Italy (Sicily), Mali, and Thailand. A limiting factor of this approach, especially in terms of cost-effectiveness, is the question of availability of one single source of iodine for the whole population and for the livestock (75). Sugar has been iodized in pilot studies in Guatemala and the Sudan, and iodized tea has been used in China»


Konklusjonen er følgende:

  • Norske myndigheter har ikke lyttet til WHO og har satset på feil strategi, nemlig melk, for å sikre befolkningen nok jod
  • Jordsmonnet er fattig på jod i mange deler av verden, blant annet i Europa inkludert Norge
  • Derfor har WHO to hovedstrategier for å sikre nok jod: 1.Tilsetting av jod i mat-salt og ev andre matvarer som forebygging av jodmangel og 2. Anbefale kosttilskudd av jod hvis jodmangel har oppstått
  • Mange land inkludert Danmark, Sverige og Tyskland har i mange år beriket bordsalt og noen andre matvarer med jod, ihht WHOs anbefalinger.
  • Hoverdkilden til jod internasjonalt er derfor ikke melk, i motsetning til Norge, men jodberiket salt.
  • Men i Norge satset staten på å berike maten til kuer med jod, slik at kumelken har vært hovedkilden til jod
  • Selv om det er nettopp denne utrygge melkepolitikken vi ser resultatene av – at mer enn halvparten av norske gravide har jodmangel,
  • så fortsetter Norge å satse på melk og sier “Drikk mer melk” – i motsetning til det WHO råder, nemlig å anbefale jodtilskudd til unge kvinner, gravide og ammende inntil matindustrien har fikset nok jod i salt.

Sitater og henvisninger – jod i Norge

Halvparten norske gravide får i seg urovekkende lite jod

WHO har i flere år anbefalt å tilsette nok jod i matsalt og overvåke jodstatus i befolkningen – noe Norge ikke har gjort. Omtrent halvparten norske gravide får i seg urovekkende lite jod, og Nasjonalt råd for ernæring kom derfor juni 2016 med en sterk anbefaling om å berike alt matsalt med tilstrekkelige mengder jod.

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.» sier rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak».  Problemet har vært kjent i flere år før det, blant annet ut fra MoBa undersøkelsen.

Lite trolig at rådet om melk kan forebygge jodmangel, sier Ernæringsrådet

I samarbeid med meieriindustrien forbereder Helsedirektoratet informasjonskampanje om melk som kilde til jod. Ernæringsrådets jod-rapport understreker dog:

“Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette”.

WHO anbefaler å berike matsalt med jod og overvåke jodstatus

Internasjonalt er det jodberiket salt om er hovedkilden til jod. Jordsmonnet er fattig på jod flere steder i verden, blant annet i Europa. WHOs universelle strategi for å forebygge jodmangel har i flere tiår vært a) beriking av matsalt med jod og b) overvåking av jodstatus i befolkningen.

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)», sier jod-rapporten fra Ernæringsrådet. I Sverige er det tilsatt ti ganger mer jod i matsalt enn i Norge. Allerede for 20 år siden opprettet Danmark et eget program DanThyr for å overvåke jodstatus, og mange typer dansk brød er tilsatt jod. Ernæringsrådet skriver i jod-rapporten:

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Norge har ikke fulgt WHOs anbefalinger – og trenerer det viktigste tiltaket

Norge har ikke fulgt noen av disse to anbefalingene, og har, slik man ser ut fra Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, lansert 7. mars 2017, ingen konkrete planer eller forslag til tiltak med tidsperspektiver heller. Isteden har handlingsplanen konkrete forslag for hvordan øke forbruket av melk som kilde til jod, selv om dette ikke er anbefalt av WHO.

Fra prosjektledelse i statens handlingsplan til meieriindustriens markedsføring

Et spesielt faktum i denne sammenhengen: Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i en mail 17.03.2017: “Jeg kan bekrefte at Mona Bjelland var ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet i ca. ett år. Hun kom til Helse- og omsorgsdepartementet fra en forskerstilling ved Universitetet i Oslo. Hun sluttet i departementet 14. august 2016 for å gå over i en stilling ved melk.no 15. august 2016.”

Større inntak av meieriprodukter?

Flere fagpaneler, bl.a. Harvard og Nasjonalt råd for ernæring, kostråd 2011, mener at større mengder meieriprodukter kan ha flere uheldige helseeffekter, bl.a. økt risiko for kreft i prostata. Meieriprodukter bidrar til økte CO2 utslipp. Mesteparten av dem med et ikke-nordeuropeisk bakgrunn tåler ikke melkesukker.

Les også:

Kilder:

Leave a Reply

%d bloggers like this: