Jod - jodmangel

Jodmangel i Norge – hva er årsaken og hvordan få nok jod

Jodmangel er vanlig i Norge i dag – 80 % norske gravide, samt noen andre befolkningsgrupper får i selg helsefarlig lite jod med kosten. Mens svensker og dansker får i seg jod med jodberiket salt, på en enkel, trygg og gratis måte, noe myndighetene har sørget for, har nordmenn kun veldig få kilder til jod i kosten. 
Det er kun torsk, kolje og sei, og noen få andre magre sjøprodukter. Kumelk inneholder jod fordi maten til kyrne kunstig er beriket, altså tilsatt jod. Mengden melk man må drikke for å få i seg nok jod er så stor at 80 % norske kvinner ikke får dette til.

Jod er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking

Hvorfor har jodmangel i Norge oppstått?

Det er flere årsaker som kommer samtidig:

  1. For lite jod i norsk jordsmonn
  2. Manglende overvåkning av jodstatus i Norge – statens har oversett farene
  3. Manglende beriking av matvarer med jod – i motsetning til Sverige, Danmark, Tyskland og mange andre land
  4. Norge har ikke fulgt WHOs globale strategi for jodberiking
  5. Norge har hatt regelverk som forbyr bruken av jodisert salt av matindustrien (75 % av saltinntaket kommer med brød og kjøttprodukter, samt andre vanlige ferdigprodukter)
  6. Endret matkultur i Norge siden 1950-tallet

Jodmangel skjer fordi det er lite jod i jordsmonnet, men staten ikke har iverksatt kunstig beriking

Jodmangel oppstår nå man ikke får nok jod med kosten. Det er altfor lite jod i jordsmonn i mange deler av verden, spesielt i Europa inkludert Norge. Årsaken til at det er for lite jod i mat er at det er for lite jod i jordsmonnet. Dette er geofysiske forhold vi mennesker ikke kan endre. En stor studie publisert i 2013 viser at halvparten norske gravide har et urovekkende, faretruende lavt jodinntak. Det er altså så mange som halvparten norske kvinner, av en eller annen grunn, ikke klarer å få i seg jod med mat.

Rapport fra Ernæringsrådet om jod, jodmangel i Norge og jodberiking, mars 2021, sitert:

«Kort oppsummert anbefaler Nasjonalt råd for ernæring at helsemyndighetene innfører lovpålagt jodberikning av både husholdningssalt og salt brukt i industrifremstilte brød og bakervarer (20 mg jod/kg salt ). Rådet mener at industrien bør oppfordres til å berike (frivillig) umiddelbart. Disse anbefalingene begrunnes i notatet. I tillegg beskrives det hvordan man kan man at sårbare grupper ikke får i seg for mye jod, samt hvordan jodstatus i befolkningen bør overvåkes.»

Kosttilskudd er den beste måten å forebygge jodmangel på – inntil videre

På alle apoteker i Norge kan man kjøpe tilskudd av jod. (OBS: Det er ikke det samme som jodtabletter ved atomulykker.) Nycoplus har eget tilskudd som heter Jod 225 mikrogram. Disse kan tas av alle voksne, daglig. Det er ikke slik at man må ta tilskudd hver dag. Jod lagres i skjoldbruskkjertelen og lagrene varer lenge. Likevel, det er omtrent denne mengden jod kroppen behøver per dag.

Eventuelt kan man ta multivitaminpreparat – om den inneholder omtrent like mye jod, behøver man ikke ta et eget jod-tilskudd i tillegg.

Jog for gravide og ammende

Den sammen tabletten/dosen kan tas av gravide og ammende. De behøver henholdsvis 175 og 200 mikrogram jod per dag.

Hva jod gjør i kroppen – hvorfor jod er nødvendig

Jod er et viktig komponent i skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Skjoldbruskkjertelhormonene regulerer mange viktige biokjemiske prosesser i kroppen, stoffskifte, inkludert proteinsyntese og enzymaktivitet.

Tyroksin er også nødvendig for riktig utvikling av skjelett og sentralnervesystemet hos fostre og spedbarn. Jod kan ha andre fysiologiske funksjoner i kroppen i tillegg. For eksempel ser det ut at jod spiller en rolle i immunforsvaret og kan ha en gunstig effekt ved selleforandringer i brystvevet.

Hva skjer hvis du får for lite jod med maten?

Helsedirektoratet opplyser om dette på sine nettsider: “Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse og utvikle seg til det som på fagspråket kalles en struma. Hvis mangelen vedvarer,  vil det produseres for lite thyroid-hormoner som fører til tilstanden hypotyreose. Hypotyreose kan imidlertid også utvikle seg av andre årsaker enn jodmangel. Hypotyreose på grunn av jodmangel er sjeldent i Norge, mens sees hyppig i land der jodmangel er utbredt.

Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende siden fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. Utviklingen av nervesystemet vil da kunne bli hemmet. For mye jod kan også føre til helseplager, så det anbefales ikke å innta store doser jod.”

Symptomer/tegn på jodmangel

Hvordan vet man at man har jodmangel? Symptomer, eller tegn, på jodmangel viser seg ikke før det er for sent. Det er først og fremst forstørret skjoldbrusk-kjertel hos voksne, lavt stoffskifte eller høyt stoffskifte, og redusert intellektuell utvikling hos barn (også hvis mor hadde jodmangel under graviditet). Det er altså tre symptomer på jodmangel – men det er flere årsaker til disse enn for lite jod i kosten

  • Struma
  • Symptomer på lavt stoffskifte – tretthet, lav puls, blek hud, væskeopphopning i kroppen
  • forsinket psykomotorisk utvikling hos barn
  • alvorlige skade på foster ved svært alvorlig jodmangel (dette skjer kun unntaksvis i Norge i dag)

Finnes det test for å måle mengder jod i kroppen og oppdage jodmangel?

Man kan samle urin i to eller helst ti dager for å måle joddinnholdet, noe som er et mål på om jod-inntaket i de aktuelle dagene har vært tilstrekkelig. Man kan ikke måle selve jod-lageret – som hovedsakelig finnes i skjoldbrusk-kjertelen. Det er ingen stor helsefare ved det å ikke innta noe jod i et par dager på rad, grunnet nettopp jod-lageret.

Jodmangel kan være vanskelig å oppdage, og symptomene kommer når jodmangel er betydelig. Jod lagres i skjoldbruskkjertel, men lagrene kan man ikke måle. Å måle jod i urin avspeiler kun siste ukes inntak. Å måle sitt inntak av jod er mye enklere, dette kan du gjøre på kostholdsplanleggeren.no

Jodmangel var vanlig i Norge og mange andre land på 1950 tallet. Grunnen til jodmangel er at jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden. Derfor har WHO i mange år anbefalt å tilsette nok jod i bordsalt. Norske myndigheter har vært lite flinke her, i motsetning til bl.a. Danmark, Sverige og Tyskland. Flere andre norske befolkningsgrupper får for lite jod, viser en annen norsk studie (2). Les om jod her

Hvor mye jod behøver vi daglig – for å forebygge jodmangel?

Mengden jod du trenger hver dag avhenger av alderen din. Gjennomsnittlige daglige anbefalte mengder er oppført nedenfor i mikrogram (mkg). Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod er følgende:

  • 150 mikrogram for voksne,
  • 175 mkg for gravide og
  • 200 mkg for ammende
  • Inntak over (øvre trygg grense) 600 mikrogram per dag anbefales ikke.
  • I USA er den øvre trygge grensen for inntaket av jod 1100 mikrogram per dag

Soya, brokkoli, søtpotet og jod – såkalte goitrogener

Matvarer som soyabønner, noen grønnsaker (f.eks. i kålfamilien) og søtpoteter kan inneholde naturlige goitrogener (stoffer som hemmer funksjonen til skjoldbruskkjertelen ved å forstyrre jodopptaket, noe som kan føre til utvikling av struma).

Disse matvarene har ikke vært assosiert med skjoldbruskkjertel-insuffisiens hos friske mennesker forutsatt at jod inntaket er tilstrekkelig. Noen studier tyder på at veganere som ikke spiser viktige kilder til jod, slik som iod-tilsatt salt eller sjøplanter, kan stå i fare for å utvikle jodmangel, fordi plantebaserte kostholds-typer har vanligvis lite jod.

Hva skjer hvis man for for mye jod? Kan jod være skadelig?

Ja, hvis du får for mye – altså en god del mer enn øvre trygg grense, i over mange måneder. Også veldig høy engangsdose jod, eller mengde jod gjennom mat – for eksempel tang eller tare, kan være skadelig og føre til akutt forgiftning.

For mye jod over tid:

Å få høye nivåer av jod over tid kan forårsake noen av de samme symptomene som jodmangel, inkludert struma (en forstørret skjoldbruskkjertel). Høyt jodinntak kan også forårsake betennelse i skjoldbruskkjertelen og kreft i skjoldbruskkjertelen.

For høy engangs-mengde eller dose jod kan gi akutt forgiftning

Å få en veldig stor dose jod (for eksempel flere gram) kan forårsake svie i munn, svelg og mage; feber; magesmerter; kvalme; oppkast; diaré; svak puls; og koma. 

De daglige øvre grensene for jodinntak  (600 mikrogram i Norge og 1100 mikrogram – altså dobbelt så mye – per dag i USA, men for barn gjelder lavere tall) og inkluderer inntak fra alle kilder – mat, drikke og kosttilskudd. Disse nivåene gjelder ikke for personer som tar jod av medisinske årsaker under behandling av en lege. Det er kjent at enkelte medikamenter kan gi skader på skjoldbruskkjertelen, og dette avdvares det om i Felleskatalogen. Det er dog ikke alle som får alvorlige problemer med stoffskifte (høyt og deretter lavt stoffskifte, slik at man blir avhengig av å ta thyroxin livet ut).

Kan man få nok jod gjennom mat?

Teoretisk sett ja: da må man spise filet hvit mager saltvannsfisk 3 ganger per uke til middag. Eventuelt kan man sjekke mengden jod i de matvarene man spiser. 

Det er ganske lite jod i norsk mat – les mer her

Hovedkilden til jod i mat er beriket salt og jodberiket mat (internasjonalt)

For lavt inntak av jod er et kjent fenomen i flere land. Det er et særnorsk fenomen at salt berikes kun i minimal grad med jod (11). Internasjonalt er jodberiket salt hovedkilden til jod. Norske myndigheter valgte å satse på å berike maten til kuene med jod, noe som har vist seg å ikke være en pålitelig strategi. Jodinnholdet i kraftfôr og dermed i melk har ikke vært enkelt å overvåke og kontrollere.

Viser til omtalen av forskning om bl.a. jod i Norge i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen:

«Globalt sett er jodmangel et betydelig problem og i nesten halvparten av landene i Europa har befolkningen et for lavt jodinntak (3). Jodinntaket i representative utvalg i den norske befolkningen er i samsvar med anbefalingen blant de yngste barna og hos voksne menn, mens jodinntaket blant ungdommene, spesielt hos jenter og hos voksne kvinner er lavere enn anbefalingen. I Norge er meieriprodukter og sjømat de viktigste jodkildene i kostholdet, mens internasjonalt er jodisert salt den viktigste kilden (4).»

Flere undersøkelser viser at mange nordmenn ikke får i seg tilstrekkelig med jod. Spesielt viktig jod er for gravide og spedbarn. Les mer om jod i mat og jodmangel

Innholdet av jod i noen sjøplanter kan du sjekke her http://www.jfda-online.com/article/S1021-9498(14)00015-5/pdf

Geografiske forskjeller på mengde jod i mat og i jordsmonn

Jordsmonnet inneholde varierende mengder jod, som i sin tur påvirker jodinnhold i avlinger. I noen deler av verden er jodfattig jord vanlig, noe som øker risikoen for jodmangel blant folk som konsumerer mat hovedsakelig fra disse områdene. Mange land har iverksatt saltjoderingsprogrammer, og dette har dramatisk redusert forekomsten av jodmangel globalt.

Jordsmonnet i Europa er fattig på jod

Får du nok jod med maten? Eller er du en av mange nordmenn som får i seg altfor lite jod? Jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden. Derfor tilsetter myndigheter verden over nok jod i matsalt, for å forsikre seg om at befolkningen får nok jod, og på denne måten forebygge jodmangel. Jod er med andre ord et mikroelement det er vanskelig å få i seg uten kunstig beriking. Istedenfor å lytte til WHO og tilsette nok jod i matsalt, slik både bl.a. Danmark, Sverige og Tyskland har gjort i mange år, og overvåke jodstatus i befolkningen, satset norske myndigheter på kumelk. Halvparten norske gravide har i dag et helsefarlig lavt inntak av jod. Les mer her

Kostråd er et villspor når det gjelder jodmangel

Medier snakker om jod, og dette høres ofte ut som melkereklame. Ja, over halvparten norske gravide får i seg altfor lite jod – men kostråd er et villspor når det gjelder å sikre nok jod og dermed god helse for kvinner og barn. WHO råder tilskudd av jod, for å sikre kvinnene tilstrekkelig inntak av jod.

Meieri er ingen god kilde til jod, fordi:
  • Mengden jod i melken har variert og er ikke konstant
  • Man må spise urealistisk mye fisk og meieriprodukter, så store mengder at halvparten norske gravide ikke klarer – det er derfor WHO råder jodisering av salt.
  • Det er naivt å tro at kostråd vil endre på dette
  • I land der jodmangel har oppstått, bør kvinnene ifølge WHO anbefales jodtilskudd inntil videre.
Ernæringsrådets rapport skriver:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

“Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Kilde: Rapporten Risiko for jodmangel i Norge http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Les også:

Er melk en trygg måte å forebygge jodmangel på?

Melk er verken en pålitelig eller sunn kilde til jod. Hele 78 % norske gravide klarer ikke å drikke så mye melk til å få i seg tilstrekkelige mengder jod ihht. WHOs anbefalinger. Meieriprodukter er forbundet med flere kroniske sykdommer, kviser og kreft. Les mer om melk her

Det har vært vanskelig å opprettholde et stabilt nivå av jod i kraftfôr og følgelig i kumelk.

Kilder:

Sitater og henvisninger om jodmangel i Norge

Halvparten norske gravide får i seg urovekkende lite jod

WHO har i flere år anbefalt å tilsette nok jod i matsalt og overvåke jodstatus i befolkningen – noe Norge ikke har gjort. Omtrent halvparten norske gravide får i seg urovekkende lite jod, og Nasjonalt råd for ernæring kom derfor juni 2016 med en sterk anbefaling om å berike alt matsalt med tilstrekkelige mengder jod.

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.» sier rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak».  Problemet har vært kjent i flere år før det, blant annet ut fra MoBa undersøkelsen.

Lite trolig at rådet om melk kan forebygge jodmangel, sier Ernæringsrådet

I samarbeid med meieriindustrien forbereder Helsedirektoratet informasjonskampanje om melk som kilde til jod. Ernæringsrådets jod-rapport understreker dog:

“Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette”.

WHO anbefaler å berike matsalt med jod og overvåke jodstatus

Internasjonalt er det jodberiket salt om er hovedkilden til jod. Jordsmonnet er fattig på jod flere steder i verden, blant annet i Europa. WHOs universelle strategi for å forebygge jodmangel har i flere tiår vært a) beriking av matsalt med jod og b) overvåking av jodstatus i befolkningen.

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)», sier jod-rapporten fra Ernæringsrådet. I Sverige er det tilsatt ti ganger mer jod i matsalt enn i Norge. Allerede for 20 år siden opprettet Danmark et eget program DanThyr for å overvåke jodstatus, og mange typer dansk brød er tilsatt jod. Ernæringsrådet skriver i jod-rapporten:

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Norge har ikke fulgt WHOs anbefalinger – og trenerer det viktigste tiltaket

Norge har ikke fulgt noen av disse to anbefalingene, og har, slik man ser ut fra Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, lansert 7. mars 2017, ingen konkrete planer eller forslag til tiltak med tidsperspektiver heller. Isteden har handlingsplanen konkrete forslag for hvordan øke forbruket av melk som kilde til jod, selv om dette ikke er anbefalt av WHO.

Fra prosjektledelse i statens handlingsplan til meieriindustriens markedsføring

Et spesielt faktum i denne sammenhengen: Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i en mail 17.03.2017: “Jeg kan bekrefte at Mona Bjelland var ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet i ca. ett år. Hun kom til Helse- og omsorgsdepartementet fra en forskerstilling ved Universitetet i Oslo. Hun sluttet i departementet 14. august 2016 for å gå over i en stilling ved melk.no 15. august 2016.”

Hvorfor er jod viktig og hvor kommer jod fra?

Jod er et mikroelement som er viktig for normal funksjon av skjoldbruskkjertel, altså normal produksjon av stoffskiftehormoner, noe som i sin tur sikrer normal utvikling av hjernen og nervesystemet hos foster. Mangel på jod kan føre til struma og lavt stoffskifte hos voksne, og hemmet intellektutvikling hos spedbarn, såkalt kretinisme.

Naturlige kilder til jod er mat fra havet, både sjødyr og planter. Spesielt tare og tang inneholder store mengder jod. Tang og tare brukes i matlaging i mange land. Det bør forskes mer på bruken av norske tang og tare i matlaging. Hovedkilden til jod internasjonalt er jodberiket matsalt. I flere land tilsettes jod ulike matvarer: I Danmark berikes brødvarer med jod. I Storbritannia er jod tilsatt i soyamelk.

Større inntak av meieriprodukter?

Flere fagpaneler, bl.a. Harvard og Nasjonalt råd for ernæring, kostråd 2011, mener at større mengder meieriprodukter kan ha flere uheldige helseeffekter, bl.a. økt risiko for kreft i prostata. Meieriprodukter bidrar til økte CO2 utslipp. Mesteparten av dem med et ikke-nordeuropeisk bakgrunn tåler ikke melkesukker.

Kilder:

Leave a Reply

%d bloggers like this: