Jod - jodmangel

Norsk matpolitikk har ført til jodmangel

Jodmangel er vanlig i Norge i dag – 80 % norske gravide, samt noen andre befolkningsgrupper får i selg helsefarlig lite jod med kosten. Mens svensker og dansker får i seg jod med jodberiket salt, på en enkel, trygg og gratis måte, noe myndighetene har sørget for, har nordmenn kun veldig få kilder til jod i kosten. 
Det er kun torsk, kolje og sei, og noen få andre magre sjøprodukter. Kumelk inneholder jod fordi maten til kyrne kunstig er beriket, altså tilsatt jod. Mengden melk man må drikke for å få i seg nok jod er så stor at 80 % norske kvinner ikke får dette til.

Jod er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking

Hvorfor har jodmangel i Norge oppstått?

Det er flere årsaker som kommer samtidig:

  1. For lite jod i norsk jordsmonn
  2. Manglende overvåkning av jodstatus i Norge – statens har oversett farene
  3. Manglende beriking av matvarer med jod – i motsetning til Sverige, Danmark, Tyskland og mange andre land
  4. Norge har ikke fulgt WHOs globale strategi for jodberiking
  5. Norge har hatt regelverk som forbyr bruken av jodisert salt av matindustrien (75 % av saltinntaket kommer med brød og kjøttprodukter, samt andre vanlige ferdigprodukter)
  6. Endret matkultur i Norge siden 1950-tallet

Jodmangel skjer fordi det er lite jod i jordsmonnet, men staten ikke har iverksatt kunstig beriking

Soya, brokkoli, søtpotet og jod – såkalte goitrogener

Matvarer som soyabønner, noen grønnsaker (f.eks. i kålfamilien) og søtpoteter kan inneholde naturlige goitrogener (stoffer som hemmer funksjonen til skjoldbruskkjertelen ved å forstyrre jodopptaket, noe som kan føre til utvikling av struma).

Disse matvarene har ikke vært assosiert med skjoldbruskkjertel-insuffisiens hos friske mennesker forutsatt at jod inntaket er tilstrekkelig. Noen studier tyder på at veganere som ikke spiser viktige kilder til jod, slik som iod-tilsatt salt eller sjøplanter, kan stå i fare for å utvikle jodmangel, fordi plantebaserte kostholds-typer har vanligvis lite jod.

Innholdet av jod i noen sjøplanter kan du sjekke her http://www.jfda-online.com/article/S1021-9498(14)00015-5/pdf

Geografiske forskjeller på mengde jod i mat og i jordsmonn

Jordsmonnet inneholde varierende mengder jod, som i sin tur påvirker jodinnhold i avlinger. I noen deler av verden er jodfattig jord vanlig, noe som øker risikoen for jodmangel blant folk som konsumerer mat hovedsakelig fra disse områdene. Mange land har iverksatt saltjoderingsprogrammer, og dette har dramatisk redusert forekomsten av jodmangel globalt.

Jordsmonnet i Europa er fattig på jod

Får du nok jod med maten? Eller er du en av mange nordmenn som får i seg altfor lite jod? Jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden. Derfor tilsetter myndigheter verden over nok jod i matsalt, for å forsikre seg om at befolkningen får nok jod, og på denne måten forebygge jodmangel. Jod er med andre ord et mikroelement det er vanskelig å få i seg uten kunstig beriking. Istedenfor å lytte til WHO og tilsette nok jod i matsalt, slik både bl.a. Danmark, Sverige og Tyskland har gjort i mange år, og overvåke jodstatus i befolkningen, satset norske myndigheter på kumelk. Halvparten norske gravide har i dag et helsefarlig lavt inntak av jod. Les mer her

Kostråd er et villspor når det gjelder jodmangel

Medier snakker om jod, og dette høres ofte ut som melkereklame. Ja, over halvparten norske gravide får i seg altfor lite jod – men kostråd er et villspor når det gjelder å sikre nok jod og dermed god helse for kvinner og barn. WHO råder tilskudd av jod, for å sikre kvinnene tilstrekkelig inntak av jod.

Meieri er ingen god kilde til jod, fordi:
  • Mengden jod i melken har variert og er ikke konstant
  • Man må spise urealistisk mye fisk og meieriprodukter, så store mengder at halvparten norske gravide ikke klarer – det er derfor WHO råder jodisering av salt.
  • Det er naivt å tro at kostråd vil endre på dette
  • I land der jodmangel har oppstått, bør kvinnene ifølge WHO anbefales jodtilskudd inntil videre.
Ernæringsrådets rapport skriver:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

“Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Kilde: Rapporten Risiko for jodmangel i Norge http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Les også:

Er melk en trygg måte å forebygge jodmangel på?

Melk er verken en pålitelig eller sunn kilde til jod. Hele 78 % norske gravide klarer ikke å drikke så mye melk til å få i seg tilstrekkelige mengder jod ihht. WHOs anbefalinger. Meieriprodukter er forbundet med flere kroniske sykdommer, kviser og kreft. Les mer om melk her

Det har vært vanskelig å opprettholde et stabilt nivå av jod i kraftfôr og følgelig i kumelk.

Kilder:

Sitater og henvisninger om jodmangel i Norge

Halvparten norske gravide får i seg urovekkende lite jod

WHO har i flere år anbefalt å tilsette nok jod i matsalt og overvåke jodstatus i befolkningen – noe Norge ikke har gjort. Omtrent halvparten norske gravide får i seg urovekkende lite jod, og Nasjonalt råd for ernæring kom derfor juni 2016 med en sterk anbefaling om å berike alt matsalt med tilstrekkelige mengder jod.

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.» sier rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak».  Problemet har vært kjent i flere år før det, blant annet ut fra MoBa undersøkelsen.

Lite trolig at rådet om melk kan forebygge jodmangel, sier Ernæringsrådet

I samarbeid med meieriindustrien forbereder Helsedirektoratet informasjonskampanje om melk som kilde til jod. Ernæringsrådets jod-rapport understreker dog:

“Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette”.

WHO anbefaler å berike matsalt med jod og overvåke jodstatus

Internasjonalt er det jodberiket salt om er hovedkilden til jod. Jordsmonnet er fattig på jod flere steder i verden, blant annet i Europa. WHOs universelle strategi for å forebygge jodmangel har i flere tiår vært a) beriking av matsalt med jod og b) overvåking av jodstatus i befolkningen.

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)», sier jod-rapporten fra Ernæringsrådet. I Sverige er det tilsatt ti ganger mer jod i matsalt enn i Norge. Allerede for 20 år siden opprettet Danmark et eget program DanThyr for å overvåke jodstatus, og mange typer dansk brød er tilsatt jod. Ernæringsrådet skriver i jod-rapporten:

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Norge har ikke fulgt WHOs anbefalinger – og trenerer det viktigste tiltaket

Norge har ikke fulgt noen av disse to anbefalingene, og har, slik man ser ut fra Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, lansert 7. mars 2017, ingen konkrete planer eller forslag til tiltak med tidsperspektiver heller. Isteden har handlingsplanen konkrete forslag for hvordan øke forbruket av melk som kilde til jod, selv om dette ikke er anbefalt av WHO.

Fra prosjektledelse i statens handlingsplan til meieriindustriens markedsføring

Et spesielt faktum i denne sammenhengen: Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i en mail 17.03.2017: “Jeg kan bekrefte at Mona Bjelland var ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet i ca. ett år. Hun kom til Helse- og omsorgsdepartementet fra en forskerstilling ved Universitetet i Oslo. Hun sluttet i departementet 14. august 2016 for å gå over i en stilling ved melk.no 15. august 2016.”

Hvorfor er jod viktig og hvor kommer jod fra?

Jod er et mikroelement som er viktig for normal funksjon av skjoldbruskkjertel, altså normal produksjon av stoffskiftehormoner, noe som i sin tur sikrer normal utvikling av hjernen og nervesystemet hos foster. Mangel på jod kan føre til struma og lavt stoffskifte hos voksne, og hemmet intellektutvikling hos spedbarn, såkalt kretinisme.

Naturlige kilder til jod er mat fra havet, både sjødyr og planter. Spesielt tare og tang inneholder store mengder jod. Tang og tare brukes i matlaging i mange land. Det bør forskes mer på bruken av norske tang og tare i matlaging. Hovedkilden til jod internasjonalt er jodberiket matsalt. I flere land tilsettes jod ulike matvarer: I Danmark berikes brødvarer med jod. I Storbritannia er jod tilsatt i soyamelk.

Større inntak av meieriprodukter?

Flere fagpaneler, bl.a. Harvard og Nasjonalt råd for ernæring, kostråd 2011, mener at større mengder meieriprodukter kan ha flere uheldige helseeffekter, bl.a. økt risiko for kreft i prostata. Meieriprodukter bidrar til økte CO2 utslipp. Mesteparten av dem med et ikke-nordeuropeisk bakgrunn tåler ikke melkesukker.

Kilder:

Leave a Reply

%d bloggers like this: