kalkun-kylliung-reisstens-Monensin-pandemi-risiko

Risiko for resistente bakterier: kalkun, kylling og gris

Politikere snakker om at vi leger skal være forsiktig med å foreskrive antibiotika til våre pasienter. Dette er alle leger enige i. Vi skal tenke godt om vi skal vente og håpe at forkjølelsen går fort over av seg selv og ikke vil gi bakterielle komplikasjoner og blir til bihulebetennelse eller bronkitt. Dette er fordi mange mennesker dør på grunn av antibiotikaresistens. Men visste du at i Norge spiser kalkuner bredtspektret antibiotikum Monensin til daglig, mens kyllinger får vaksine mot koksidier? Alt dette for at det skal være mulig å kunne produsere så mye kjøtt – et produkt som ingen mennesker behøver helse- eller næringsmessig sett. Mer enn det, for at det skal være mulig å produsere mest mulig kjøtt og til lavest mulig pris.

Så mye smitte det er i norske fjørfefjøs/haller/fabrikker, det er ikke lett uten antibiotika. Når 10 000 kyllinger står tett sammen (20 kyllinger per kvadratmeter), er forholdene for smittespredning veldig gode. Dette er en eldorado for bakterier av alle slag, parasitter som heter koksidier, sopp, virus etc. Det siste året er det også kommet flere rapporter/analyser/oppsummering av studier der forskerne utpeker dagens industrialiserte kjøttproduksjon som en nøkkeldriver for pandemirisiko/forholdene for at pandemier kan utvikles. Dette må våre politiske partier huske når de skriver sine partiprogrammer for neste stortingsperiode.

Det er ingen samfunnsgevinst ved å produsere mest mulig kjøtt til lavest mulig pris, og dette kan i hvert fall ikke veie opp for risikoen for utvikling av antibiotikaresistens og nye pandemier. Vi foreslår å begynne med avvikling av statspålagt generisk kjøttreklame fra Matprat, noe som bidrar til å opprettholde og øke dagens allerede kjøttforbruk.

Kamp mot resistente bakterier bør derfor omfatter husdyrindustrien – politikere må se under lupen hvor viktig å riktig er antibiotika anvendes bare for å produsere et produkt ingen mennesker behøver helse- eller næringsmessig.

WHO peker på industrielt husdyrhold som bidragsyter til utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Nå må norske politikere ta debatten om hvordan kjøttforbruket påvirker faren for antibiotikaresistens, smitte – og ikke minst fremtidige pandemier.

Lege Tanja Kalchenko og master i samfunnsernæring Nina Johansen har skrevet et innlegg som er publisert i Dagens Medisin 2021-01-19

VI ER ENIG med helsepolitisk talsperson Nicholas Wilkinson i Sosialistisk Venstreparti (SV) om at kampen mot antibiotikaresistens må ha høy prioritet. Samtidig må ikke denne kampen begrenses til mindre antibiotikabruk i helsevesenet og bruk av vaksiner. Politikere må ta debatten om hvordan vårt kjøttforbruk påvirker faren for antibiotikaresistens, smitte og ikke minst fremtidige pandemier.

Mens antibiotika og vaksiner kan redde liv, er ikke kjøtt nødvendig – verken helse- eller næringsmessig. Debatten om kjøttreduksjon er ikke alltid populær, men helsepolitikere bør prioritere vår helse og tørre å ta kampen.

ANTIBIOTIKA TIL DYR. Husdyrproduksjon er en viktig årsak til antibiotikaresistens. Verdens helseorganisasjon (WHO) trekker frem industrielt husdyrhold som en av de viktigste bidragsytere til utvikling av antibiotikaresistente bakterier

Dagens intensive husdyrproduksjon, med flere hundre og tusenvis av dyr stuet sammen i store fjøs/haller, skaper forutsetninger for sykdom og smitte, og dermed behov for antibiotika – både som forebygging og som behandling.

Resistente bakterier kan finnes i avføringen selv hos friske dyr, og under slakting og bearbeidelse av mat, kan slike bakterier forurense kjøttet og overføres til mennesker. I tillegg kan resistente bakterier i avføring fra dyr forurense frukt og grønnsaker via jord, vann eller gjødsel med animalsk avfall.

Kjøttreduksjon vil redusere bruk av husdyr, og følgelig behovet for – og bruken av – antibiotika

BEKYMRINGSFULLT. Situasjonen i Norge er noe bedre, men økt inntak av hvitt kjøtt er bekymringsfullt. Med unntak av kalkun får norske husdyr antibiotika kun som behandling. Men all bruk av antibiotika i husdyrholdet bidrar til økt risiko for utvikling av antibiotikaresistens. Alle husdyrarter utvikler infeksjoner hvor antibiotikabehandling er nødvendig.

UHELDIG UTVIKLING. Det er heller ikke bare i utlandet vi ser industrialisert husdyrhold. I Norge, som ellers i verden, innebærer produksjon av svin og kylling at flere hundre griser – til flere tusen kyllinger blir stuet sammen i store fjøs/haller. Forbruket av fjørfekjøtt i Norge er nær firedoblet siden 1990. Det kjøttet det nå spises mest av; svinekjøtt og fjærfe, er nettopp kjøttypen hvor Mattilsynet stadig finner multiresistente bakterier.

Mattilsynet har meldt ifra om en uheldig utvikling når det gjelder resistente bakterier hos dyr som skal bli til mat

UTFASING. Veterinærinstituttet har tidligere påvist høy forekomst av antibiotikaresistente bakterier i norsk fjørfe, kylling og kalkunkjøtt, hvor omtrent halvparten av kalkunfiletene inneholdt såkalte kinolonresistente E. coli-bakterier (Escherichia coli). 

ESBL, en annen type resistente bakterier, ble påvist i norsk kylling, i over en tredel av prøvene. Dette skapte stor oppmerksomhet i norske medier, og forbruket av kyllingkjøtt i Norge gikk ned. Norsk kyllingindustri, men ikke kalkunindustrien, valgte å fase ut antibiotikumet Narasin.

Dette betyr ikke at faren er over.

VARSKO. Det er en konstant fare for oppblomstring av både gamle og nye smittsomme sykdommer og resistente bakterier også i Norge. FNs organisasjon for mat og landbruk; FAO, advarer om at selv der det finnes solide sikkerhets- og beskyttelsesregimer, kan utbrudd forekomme når virus og bakterier muterer/endrer seg, unnslipper vaksiner eller reiser langs næringskjeden.

Vi skal ikke lenger enn til Danmark hvor den antibiotikaresistente MRSA-bakterien nå er et stort problem i svineproduksjonen.

LØSNINGEN. Antibiotika-resistensen er heller ikke det eneste problemet med dagens høye kjøttforbruk. Over halvparten av nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt og dyrefett, og for lite plantekost.

NIBIO foreslo også overgang fra rødt kjøtt til mer plantekost som løsning på klimakrisen, i sin utredning.

Omlegging til et mer plantebasert kosthold og matproduksjon er altså en god løsning for flere av dagens problemer.

MODIGE POLITIKERE? Til tross for omfattende dokumentasjon om de store samfunnsgevinstene ved grønnere kosthold, klarte ikke dagens regjering, som nylig lanserte sin Klimaplan, å prioritere helse og klima, og stille krav om omleggingen til landbruket i henhold til utredning fra NIBIO.

Kjøttreduksjon vil redusere bruk av husdyr, og følgelig behovet for – og bruken av – antibiotika.

Vi lurer derfor på om SV, hvis partiet kommer inn i regjeringen i september, vil ta opp kampen for bedre helse, og tørre å konfrontere – og stille krav til – kjøttindustrien.

Interessekonflikter/disclaimer: Artikkelforfatterne representerer den norske grenen av Physicians Association for Nutrition (PAN), og har vært sammen om å skrive boken «Plantebasert kosthold».

Kilder:

Hannah Joan Jørgensen, dr.med.vet. og veterinær med fagansvar for zoonoser ved Veterinærinstituttet, og Ole-Herman Tronerud er veterinær og seksjonsleder i Mattilsynet skriver Hannah Joan Jørgensen, dr.med.vet. og veterinær med fagansvar for zoonoser ved Veterinærinstituttet, og Ole-Herman Tronerud er veterinær og seksjonsleder i Mattilsynet  https://tidsskriftet.no/2020/12/leder/mink-smitten-ikke-smitt-minken

“I november besluttet danske myndigheter å avlive 17 millioner mink av hensyn til folkehelsen.”

“Det er mest sannsynlig mennesker som har brakt SARS-CoV-2 inn i minkfarmene. Når mange tusen mottakelige dyr står tett, er spredningsforholdene gunstige. I løpet av få uker har nær 100 % av minken i berørte farmer blitt smittet (3). I store farmer kan viruset sirkulere over tid, smitte tilbake til røktere og spres i samfunnet (4).”

“Danskene fant flere mutasjoner i SARS-CoV-2-isolater fra mink.”

“Det er naturlig at virus muterer, og sannsynligheten for mutasjoner øker med antall virusreplikasjoner. Når virus krysser artsbarrierer, kan mutasjoner bidra til en vertstilpasning, som kjent fra influensavirus (7). “

Challenges to Tackling Antimicrobial Resistance (who.int) https://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0007/432790/Challenges-to-tackling-antimicrobial-resistance.pdf

5. Tackling antimicrobial resistance in the food and livestock sector
“Introduction
As the world population continues to grow, the demand for livestock and livestock products also rises, resulting in further increases in large-scale intensive livestock production to meet this increased demand. Accompanying this intensification in many countries is a rise in the use of antibiotics in the production system. This is particularly the case for emerging economies, particularly large animal-producing countries.
For most Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) countries, however, the use of antimicrobials in livestock production is falling, as the traditional livestock production systems evolve and alternative approaches to disease management are adopted.
The growing resistance of microbes to the commonly used antimicrobials is a serious concern for human and animal health and, thus, for policy-makers in many countries. Moreover, it also raises important questions in relation to food safety, food security, trade and market access for livestock and livestock products.

Globally, antibiotics are widely used in livestock production for a range of purposes, with the bulk used in the high-density intensive livestock production
systems. The global antimicrobial use (AMU) in livestock can be divided into therapeutic, metaphylactic, prophylactic, and growth promotion. Antibiotic use is strictly under veterinary prescription in most OECD countries, but in many parts of the world veterinary drugs are available over the counter in pharmaceutical stores. In low-income countries, weaknesses in the legislative and veterinary infrastructure often present a challenge to the regulation of the access to veterinary drugs. The World Organisation for Animal Health (OIE) has worked to strengthen veterinary services and more recently to encourage global reporting of antimicrobial use in animals (http://www.oie.int/scientific-expertise/veterinary-products/antimicrobials).”

Flere kilder om Narasin og Monensin, som begge er både koksidiostatika, antibiotika og fôrtilsetningsstoff

Felleskatalogen: Monensin og Narasin beskrevet som «ionofor-polyeter antibiotika» https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/denagard-vet-elanco-547867 Kjøttindustriens fagsenter Animalia https://www.animalia.no/no/gomorning/dyrehelse/trenger-fortsatt-koksidiostatika/  

«Monensin er ikke registrert som et antibiotikum i EU/EØS, men det har antibakteriell effekt.»

Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, artikkel 5 punkt 4, står det følgende https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-04-12-319?q=Antibiotika%20for%20vekst%20hos%20dyr:

«Antibiotika, bortsett fra koksidiostatika eller histomonostatika, skal ikke godkjennes som tilsetningsstoffer i fôrvarer» . 

Internasjonale publikasjoner omtaler Monensin og Narasin som antibiotikum med bakteriostatisk virkning som i tillegg virker på sopp og brukes til å fremme vekst hos fjørfe https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/monensin .

Norske dokumenter fra 2004 om Narasin og Monensin/koksidiostatika https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2004/nov/for—tilsetningsstoffer5/id2430030/:

«antibakterielle stoffer», «Målet er å fase ut koksidiostatika og histomonostatika 31.12.2012»

VG i 2012 https://www.vg.no/forbruker/i/3yMyX/legeforeningens-president-har-ikke-spist-kylling-i-hele-hoest  

«Legeforeningens president: Har ikke spist kylling i hele høst.»

Professor i mikrobiologi og lege Tore Midtvedt, sa til VG i samme sak https://www.vg.no/forbruker/i/3yMyX/legeforeningens-president-har-ikke-spist-kylling-i-hele-hoest :

«Jeg er bekymret for denne bruken. Narasin er et antibiotikum, og kan påvirke masse bakterier, særlig de Gram-positive. Når de Gram-positive reduseres, blir det flere av de Gram-negative som for eksempel ecoli, disse kan også være multiresistente.»

Forbrukerrådet uttalte seg kritisk https://www.forbrukerradet.no/vi-mener/krever-kutt-i-antibiotikabruk/

Professor i mikrobiologi og lege Tore Midtvedt, 2015, VG: https://www.vg.no/forbruker/i/6b3wQ/kyllingssalget-fortsetter-aa-stupe-professor-om-kyllingfor-alvorlig-bekymret-for-helsekonsekvensene .

«Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser»

Vitenskapskomiteen for mattryghet (VKM), 2015, risikovurdering

«I dataene fra NORM-VET er det noen funn som kanskje kan tyde på at Narasin-resistente bakterier også kan være resistente mot bacitracin og vancomycin (to antibiotika brukt til behandling av mennesker).»

Midtvedt advarte mot dette allerede i 2012 https://www.vg.no/forbruker/i/3yMyX/legeforeningens-president-har-ikke-spist-kylling-i-hele-hoest

«I Sverige har forskere nylig vist at resistens mot narasin er koblet til resistens mot vancomycin – en viktig type antibiotikum for mennesker.»

https://www.norsklandbruk.no/article/slik-starter-et-narasinfritt-liv/

Ekspedisjonssjef Gunnar Hagen i Landbruksdepartementet, VG 2015 https://www.vg.no/forbruker/i/6b3wQ/kyllingssalget-fortsetter-aa-stupe-professor-om-kyllingfor-alvorlig-bekymret-for-helsekonsekvensene

“Det er positivt at næringen arbeider for å fase ut Narasin, men det er en bekymring for at dette kan føre til en kraftig økning i bruken av penicillin og andre antibiotika som det er godt dokumentert at kan føre til antibiotikaresistens”

2016, Ørjan Olsvik PROFESSOR I MEDISINSK MIKROBIOLOGI, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET OG SENIORRÅDGIVER I FORSVARETS SANITET: https://forskning.no/mat-og-helse-bakterier-dyresykdommer/forskeren-forteller-fremtiden-vil-fordomme-oss-for-antibiotika-i-matproduksjonen/379773

«Friske dyr som får antibiotika i fôret utnytter fôret bedre, og vokser omtrent to til tre prosent raskere, noe som gir økt fortjeneste».

Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015–2020, Side 8, 10 og 28/29 https://www.regjeringen.no/contentassets/5eaf66ac392143b3b2054aed90b85210/strategi_antibiotikaresistens_230615.pdf

“Narasin og andre koksidiostatika med antibakteriell virkning er faset ut av kyllingproduksjonen forutsatt at dette ikke går utover dyrehelse og dyrevelferd eller øker bruken av antibiotika til behandling.”

“Det er ønskelig å undersøke om systematisk bruk av fôrtilsetningsstoffer, samt andre legemidler enn de som er klassifisert som antibiotika, kan bidra til økt forekomst av antibiotikaresistens. Eksempler er sink og kobber som tilsettes fôret til svin og fjørfe, samt koksidiostatika som tilsettes fôret til fjørfe.”

“Det er også påvist relativt høy forekomst av kinolonresistente E. coli i fjørfe og fjørfekjøtt. I 2013 ble det ved bruk av ny metodikk påvist kinolonresistente E.coli i nesten 50 prosent av undersøkte kalkunfileter.
Foreløpige resultater fra overvåkningen i 2014 indikerer at forekomsten også er høy hos kylling og i kyllingfileter. Historiske data fra overvåkningsprogrammet tyder på at forekomsten av denne typen resistens har ligget på det samme nivået siden de første undersøkelsene ble gjort i 2000. Det er også kjent fra andre land at forekomsten av kinolonresistente E. coli kan være høy i fjørfe.

Kinolonresistente E. coli gir som regel ikke sykdom hos dyr. Bakteriene utgjør en del av den naturlige mikrobefloraen i tarmen. Men bakteriene kan smitte til mennesker. Kinoloner anses som kritisk viktige antibakterielle midler, som fortrinnsvis kun skal brukes til behandling av alvorlige infeksjoner hos mennesker. Kinolon brukes ikke til fjørfe i Norge
og det er ikke kjent hvorfor forekomsten er så høy.
Ved hjelp av midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, forskningsmidler over jordbruksavtalen og midler fra næringa er det igangsatt kompetanseprosjekt på kinolonresistens.”


“Fôrtilsetningstoffet narasin brukes rutinemessig til slaktekylling for å forebygge infeksjoner med koksidier (koksidiose). Det er ikke dokumentert at narasin har betydning for antibiotikaresistensen som er påvist hos norsk kylling. I følge Folkehelseinstituttet er det heller ikke dokumentert negative helseeffekter på mennesker som følge av narasinbruk hos fjørfe. Enkelte studier indikerer likevel at bruk av narasin kan ha betydning for utvikling av antibiotikaresistens. Denne usikkerheten gjør at både myndighetene og næringen selv ønsker å finne gode alternativer til bruk av narasin.”

Lenker

Leave a Reply

%d bloggers like this: