Jod-rapporten viser utbredt jodmangel i Norge! Myndighetene har floppet

shutterstock_151654625
Jodrapporten har avdekket utbredt jodmangel i Norge. Jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden, og WHO har derfor anbefalt å tilsette nok jod i matsalt. Internasjonalt, bl.a. i Danmark, Sverige og Tyskland, er det jodberiket salt som er hovedkilden til jod.  Men Norge satser på improviserte løsninger – ga jod til kyrne og dyrket meieriindustrien som monopol på viktige næringsstoffer.

En rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» viser til at mer enn halvparten norske gravide får i seg for lite jod.

Jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden. Derfor tilsetter myndigheter verden over nok jod i matsalt, for å forsikre seg at befolkningen får nok jod og forebygge jodmangel. Men Norge går sin egen vei. Istedenfor å lytte til WHO og tilsette nok jod i matsalt, slik både bl.a. Danmark, Sverige og Tyskland har gjort i mange år, satset norske myndigheter på improviserte løsninger og tilsatt jod, sammen med kalsium og mange andre vitaminer og mineraler, i maten til melkekuer.

Melk har i mange tiår vært fremmet som viktig kilde til næringsstoffer. Nå har vi urovekkende lavt jodinntak blant gravide, som Nasjonalt råd for ernæring kaller det, i Norge. Myndighetene fortsetter dog som før – roper «drikk mer melk!»

Nå kan du kjøpe jodtilskudd på norske apoteker – Jod 225 mikrogram, fra Nycoplus

Faren for jodmangel kan være gunstig for meieriindustrien

Meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no, eller opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, benytter anledningen til å fremme sitt produkt, uten å opplyse om andre, mer lettvinte, tryggere og sunnere kilder. Melk.no vant en internasjonal pris for framsnakking av ku-melk gjennom jod.

Problemet med ku-melk er at man må drikke ganske mye melk for å dekke jodbehovet, noe, som den nye jod-rapporten viser, hele halvparten av norske gravide ikke klarer. Les også: Kaja-Helland Kigen (klinisk ernæringsfysiolog betalt av meieriindustrien) villeder/ensidig om vegansk kosthold

Rapport om jodstatus i Norge

En rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» viser til at mer enn halvparten norske gravide får i seg for lite jod. Jod er et stoff som blant annet er viktig for utvikling av hjernen hos foster og stoffskifte. Les mer om rapporten her

Struma er sjelden i Norge nå

På 1950 taller var struma (forstørret sjoldbruskkjertel) utbredt i Norge, ikke bare blant mennesker men også blant kuer. Da Norge tilsatte jod i maten til kuene, forsvant struma over natten.

Siden da har Norge tilsatt jod (sammen med kalsium) i maten til melkekuer, og fremmet melk som viktig kilde til næringsstoffer. I 2016 er det jodmangel (urovekkende lavt jodinntak hos gravide) i Norge, ett av verdens beste og rikeste land.

Myndighetene inkludert Nasjonalt råd for ernæring kaller situasjonen «urovekkende» – men det er de selv som har skapt jodkrisen! Heldigvis lytter Ernæringsrådet endelig til WHO og anbefaler at alt norsk salt skal tilsettes jod, men det er skremmende at anbefalingen kommer først nå. I Danmark er dette vedtatt for 15 år siden.

Både WHO og Ernæringsrådet anbefaler kosttilskudd med jod

I land der jodmangel har oppstått, som Norge, er WHOs anbefaling klar: Kosttilskudd med jod inntil matindustrien har ordnet med jod i saltet. Her er noen sitater fra rapporten til Fagrådet for ernæring:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Helsedirektoratet valgte melkerådet fremfor WHOs anbefaling om jodtilskudd

Men norske myndigheter behandlet jodmangelen med store overskrifter som «Drikk mer melk»! (Viser til to intervjuer med Linda Granlund fra Helsedirektoratet i bl.a. Begrens Tidende fra juni i år) Hvorfor opplyser ikke de om kosttilskudd? Siterer rapporten videre, side 61:

«Nasjonalt råd for ernæring anser imidlertid ikke kostholdsveiledning alene som en god strategi for å bedre jodstatus i den norske befolkningen. Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette.»

Slik får du jod uten melk

Du kan altså fint få nok jod uten melk eller fisk, så lenge du får jod fra tang eller annet tilskudd. Jodtilskudd er det lite av på det norske markedet, men det finnes noen jodtilskudd likevel:

  • På apoteker selges jodtilskudd Jod 225 mkg, Nycoplus
  • Spedbarn og barn mellom 12 og 24 måneder bør ha grøt som er beriket med jod. Mange typer barnegøt er beriket med jod, så dette er enkelt.
  • Veg1 er et multivitamin-mineralprepaat spesielt utviklet for veganernes behov, og som både inneholder jod, vitamin D, selen, vitamin B12, vitamin B2, folat og vitamin B6. Kan bestilles hos The Vegan Society eller på Amazon

Oppsummering om jod-status i Norge:

  • En  rapport fra juni 2016 viser at mer enn halvparten norske gravide mangler jod – et stoff som blant annet er viktig for utvikling av hjernen hos foster og stoffskiftet.
  • Hele Europa forebygger jodmangel ved å tilsette tilstrekkelig med jod i bordssalt, ihht WHOs anbefaling. Det er fordi jordsmonnet er fattig på jod mange deler av verden, inkludert Norge.
  • Norge har isteden tilsatt jod (sammen med kalsium) i maten til melkekuer, og fremmet melk som viktig kilde til næringsstoffer.
  • Myndighetene kaller situasjonen «urovekkende» – men det er de selv som har skapt jodkrisen! Heldigvis lytter Ernæringsrådet endelig til WHO og anbefaler at alt norsk salt skal tilsettes jod, men det er skremmende at anbefalingen kommer først nå. I Danmark f.eks. er dette kommet for 15 år siden.
  • I land der jodmangel har oppstått, som Norge, er WHOs anbefaling klar: Kosttilskudd med jod inntil matindustrien har ordnet med jod i saltet.

Sitater og henvisninger – jod i Norge

Halvparten norske gravide får i seg urovekkende lite jod

WHO har i flere år anbefalt å tilsette nok jod i matsalt og overvåke jodstatus i befolkningen – noe Norge ikke har gjort. Omtrent halvparten norske gravide får i seg urovekkende lite jod, og Nasjonalt råd for ernæring kom derfor juni 2016 med en sterk anbefaling om å berike alt matsalt med tilstrekkelige mengder jod.

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.» sier rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak».  Problemet har vært kjent i flere år før det, blant annet ut fra MoBa undersøkelsen.

Lite trolig at rådet om melk kan forebygge jodmangel, sier Ernæringsrådet

I samarbeid med meieriindustrien forbereder Helsedirektoratet informasjonskampanje om melk som kilde til jod. Ernæringsrådets jod-rapport understreker dog:

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

WHO anbefaler å berike matsalt med jod og overvåke jodstatus

Internasjonalt er det jodberiket salt om er hovedkilden til jod. Jordsmonnet er fattig på jod flere steder i verden, blant annet i Europa. WHOs universelle strategi for å forebygge jodmangel har i flere tiår vært a) beriking av matsalt med jod og b) overvåking av jodstatus i befolkningen.

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)», sier jod-rapporten fra Ernæringsrådet. I Sverige er det tilsatt ti ganger mer jod i matsalt enn i Norge. Allerede for 20 år siden opprettet Danmark et eget program DanThyr for å overvåke jodstatus, og mange typer dansk brød er tilsatt jod. Ernæringsrådet skriver i jod-rapporten:

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Norge har ikke fulgt WHOs anbefalinger – og trenerer det viktigste tiltaket

Norge har ikke fulgt noen av disse to anbefalingene, og har, slik man ser ut fra Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, lansert 7. mars 2017, ingen konkrete planer eller forslag til tiltak med tidsperspektiver heller. Isteden har handlingsplanen konkrete forslag for hvordan øke forbruket av melk som kilde til jod, selv om dette ikke er anbefalt av WHO.

Fra prosjektledelse i statens handlingsplan til meieriindustriens markedsføring

Et spesielt faktum i denne sammenhengen: Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i en mail 17.03.2017: «Jeg kan bekrefte at Mona Bjelland var ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet i ca. ett år. Hun kom til Helse- og omsorgsdepartementet fra en forskerstilling ved Universitetet i Oslo. Hun sluttet i departementet 14. august 2016 for å gå over i en stilling ved melk.no 15. august 2016.»

Hvorfor er jod viktig og hvor kommer jod fra?

Jod er et mikroelement som er viktig for normal funksjon av skjoldbruskkjertel, altså normal produksjon av stoffskiftehormoner, noe som i sin tur sikrer normal utvikling av hjernen og nervesystemet hos foster. Mangel på jod kan føre til struma og lavt stoffskifte hos voksne, og hemmet intellektutvikling hos spedbarn, såkalt kretinisme.

Naturlige kilder til jod er mat fra havet, både sjødyr og planter. Spesielt tare og tang inneholder store mengder jod. Tang og tare brukes i matlaging i mange land. Det bør forskes mer på bruken av norske tang og tare i matlaging. Hovedkilden til jod internasjonalt er jodberiket matsalt. I flere land tilsettes jod ulike matvarer: I Danmark berikes brødvarer med jod. I Storbritannia er jod tilsatt i soyamelk.

Større inntak av meieriprodukter?

Flere fagpaneler, bl.a. Harvard og Nasjonalt råd for ernæring, kostråd 2011, mener at større mengder meieriprodukter kan ha flere uheldige helseeffekter, bl.a. økt risiko for kreft i prostata. Meieriprodukter bidrar til økte CO2 utslipp. Mesteparten av dem med et ikke-nordeuropeisk bakgrunn tåler ikke melkesukker.

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: