Hva er sunnest og tryggest: Bønner, kikerter og linser eller kylling?

Bønner, kikerter og linser er sunnere enn kyllingkjøtt
Ny type resistente bakterier er oppdaget i kyllingkjøtt. Dette er ikke et problem! Bønner, kikerter og linser er sunnere enn kyllingkjøtt

Det er påvist flere typer resistente bakterier i norsk kyllingkjøtt. Leger og forskere slår alarm. Hva skal vi spise isteden da, og hvordan vi får i oss protein? Det finnes matvarer som er trygge, mye sunnere og minst like næringsrike. Kylling kan fint erstattes med linser, kikerter og bønner, samt soyabaserte kjøtterstatninger. Disse er frie for kolesterol, rike på fiber, antioksidanter og mange andre næringsstoffer som ikke finnes i kylling.

Kylling er ikke helsefremmende uansett om det er bakterier eller ikke i kyllingkjøttet. Kyllingkjøtt er rikt på kolesterol, noe som kan føre til kolesteroløkning i blodet hos noen. Når man steker kylling dannes det en rekke kreftfremkallende stoffer.Les mer om kolesterol

Nordmenn bør opplyses om at kyllingkjøtt er totalt unødvendig. Belgvekster og soyaprodukter kan fint erstatte kylling, og er dessuten mer næringsrike og mye sunnere. Hvorfor gjør ikke Høie det? Det finnes mer enn nok god kunnskap på området. Høie kan lese om helsefordeler ved plantebasert kosthold her

Bakterier i norsk kyllingkjøtt

Mattilsynet oppdager innimellom multiresistente bakterier i norsk kyllingkjøtt. Derfor blir vi oppfordret til en god kjøkkenhygiene. Ved å droppe kyllingkjøttet og erstatte det med f.eks. belgvekster kan man både slippe bekymringene om multiresistente kyllingbakterier og spise sunnere. Kjøp sopp, kikerter, kikertmel, tofu o.l. og prøv nye oppskrifter! Disse er ikke bare rike på protein, men også på fiber, antioksidanter og andre sunne plantestoffer.

Les også: Nye kyllingbakterier påvist – bønner og linser er trygt og sunnere

Hva er sunnere enn kylling og kan erstatte kylling?

Ved å erstatte kylling med linser, bønner, kikerter, soyakjøtt, tofu og soyakjøttdeig kan man enkelt få (mer enn) nok protein. I tillegg kan man både sikre inntak av fiber (noe verken kylling eller andre matvarer fra dyreriket inneholder) og mange sunne, helsefremmende plantestoffer som ikke finnes i kylling. Det er også mange kjente helsefordeler med plantebasert kosthold.

Belgvekster – like mye protein 

Utfordringen her er å prøve nye oppskrifter og finne ut hva du liker best. Hummus og falafel er verdt å prøve. Mange gode oppskrifter finner du på nettet, for eksempel denne oppskriften på hummus av svarte bønner. Bloggene Veganmisjonen og Vegetarbloggen anbefales. Les mer om belgvekster og animalsk protein, samt om hvordan få i seg nok næringsstoffer med plantebasert kosthold

Soyaprodukter – enda mer protein

I tillegg til fullverdig protein inneholder soya plantestoffer som kan være gunstige mtp. hjertehelse og kolesterolnivå (plantesteroler) og redusere plager ifm. overgangsalderen (fyto-østrogener, isoflavoner). Det er ikke alle soyaprodukter som inneholder disse stoffene. Tofu og soyamelk er rike på plantestoffer, men f.eks. soyakjøttdeig, som er isolert soyaprotein, er fri for østrogenlignende stoffer.

  • Tofu får du kjøpt på innvandrerbutikker, helsekostbutikker og mange Rema 1000 butikker.
  • Soyakjøttdeig og soyaburgere finner du i frysedisken i mange matvarebutikker.

Soyakjøtt får du tak i helsekostbutikker og innvandrerbutikker, eller du kan bestille det på nettet, f.eks. via iherb.com

Stekt sopp – mindre protein med smaker mye mer enn kylling

Stekt portobellosopp og andre typer sopp smaker godt og har konsistens mange liker. Stekt sopp inneholder mindre protein enn kylling, men dette er ikke er et problem hvis du spiser variert ellers. Les mer hvordan sette sammen et sunt kosthold.

Kilder:
  1. http://www.side2.no/matekspert-tr-ikke-ta-i-ra-kylling—foreslar-risikomerking/8484849.html
  2. http://www.veganhealth.org/articles/protein#table3
  3. http://atvb.ahajournals.org/content/26/8/1689.full
  4. Ernæringsfysiolognettsiden  http://www.veganhealth.org/articles/soy
  5. VG 01.12.2014: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mat/en-trussel-for-folkehelsa/a/23346995/
  6. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mat/hoeie-om-kylling-foelg-vanlige-hygieneregler/a/23347304/
  7. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mat/hva-er-tryggest-hoena-eller-egget/a/23347157/

Hva er en mer miljøvennlig og bærekraftig proteinkilde? 

Erter er en spesielt bærekraftig og miljøvennlig kilde til protein,. Også andre belgvekster, samt rotgrønnsaker og havre er mer bærekraftig og miljøvennlig enn kjøtt og meieirprodukter. Både nye og eldre forskning og vitenskapelige oppsummeringer konkluderer med dette.

Det er på tide å spise grønt, oppfordrer studien Global diets link environmental sustainability and human health,  David Tilman & Michael Clark, publisert online i Nature, 2014 Figure 1 viser tydelig at belgvekster er den mest miljøvennlige kilden til protein. Forfatterne skriver også at det blir bedre både for miljøet og meneskene hvis befolkningen spiser mer plantebasert.

tilman-clark-Nature-2014
Siterer abstracts fra artikkelen

«Diets link environmental and human health. Rising incomes and urbanization are driving a global dietary transition in which traditional diets are replaced by diets higher in refined sugars, refined fats, oils and meats. By 2050 these dietary trends, if unchecked, would be a major contributor to an estimated 80 per cent increase in global agricultural greenhouse gas emissions from food production and to global land clearing.

Moreover, these dietary shifts are greatly increasing the incidence of type II diabetes, coronary heart disease and other chronic non-communicable diseases that lower global life expectancies. Alternative diets that offer substantial health benefits could, if widely adopted, reduce global agricultural greenhouse gas emissions, reduce land clearing and resultant species extinctions, and help prevent such diet-related chronic non-communicable diseases. The implementation of dietary solutions to the tightly linked diet–environment–health trilemma is a global challenge, and opportunity, of great environmental and public health importance.»

Last ned podcast her  http://www.nature.com/multimedia/podcast/nature/v515/n7526/nature-2014-11-13.mp3

Også en berømt studie fra Oxford, Springmann 2016, konkluderer med at erter og annen plantekost er mer miljøvennlig og sunnere enn kosthold basert på kjøtt og meieri. Presentasjonen om økt matproduksjon i Norge med lavere utslipp av klimagasser, ved Norges fremste landbruksforsker Arne Grønlund, kan du laste ned her

Både NIBIO, Nofima, NMBU og regjeringen har utredet hva slags proteinkilder som er mest miljøvennlige og bærekraftige

Siden den tid kom mange studier som konkluderer med det samme, noe som også gjelder Norge. Danmarks nye kostråd fra 2021 oppfordrer til betydelig kjøttkutt og til å spise mer belgvektster – erter, bønner og linser. Prosjektet Plantevekst gir hjelp til omlegging til et grønnere kosthold  Dette spørsmålet er godt utredet av flere instanser, og det vises til følgende utredninger og rapporter:

Også kyllingpølser kan føre til kreft

Bearbeidet kjøtt øker kreftrisikoen
Bearbeidet kjøtt som pølser, pålegg o.a. av både rødt kjøtt og hvitt kjøtt frarådes av verdens ledende kreftforskere, grunnet økt risiko for kreft i tykktarm og endetarm

Det er mange som ikke vet at store kreftforskningsinstitusjoner advarer mot å spise pølser, kjøttpålegg og andre produkter av bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig basis.

Grillsesongen er i gang, og salg av pølser skyter i været. I Norge er pølser og annet bearbeidet kjøtt en viktig del av matkulturen. Alle barnebursdager feires med pølser, og både voksne og barn spiser kjøttpålegg nesten daglig. Det er de færreste som vet at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende, og fire store organisasjoner advarer mot å spise bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig basis.

Pølser, ikke bare av grisekjøtt og storfekjøtt, men også av kylling og kalkun, hører til under kategorien bearbeidet kjøtt. Alle ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, der man under produksjonen har tilsatt enten salt eller natrium nitritt E250 eller natriumnitrat E251, eller kjøttprodukter som har vært røkt klassifiseres som bearbeidet kjøtt.

Advarer mot pølser, pålegg og annet bearbeidet kjøtt

Fire store internasjonale kreftforskningsinstitusjoner fraråder å spise bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig basis. Norske helsemyndigheter sier derimot at opp til 500 gram per uke av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt (tilsammen) er ok. Kan man virkelig trygt spise 500 gram pølser per uke? Norske kostråd bør ta hensyn til matvarer og matvaner som er vanlig i Norge i dag. Når hele 50 % av kjøttinntaket skjer i form av pølser, pålegg og andre produkter va bearbeidet kjøtt, kanskje det blir vanskelig for helsemyndighetene med å advare mot bearbeidet kjøtt. Hvordan kan en så stor forskjell i anbefalinger forklares? Og hvorfor ikke lytter norske helsemyndigheter til Harvard, WCRF, AICR og IACR? Disse organisasjonene har neppe kommet med råd om å unngå bearbeidet kjøt på grunn av uvitenhet.

Heldigvis så har vi aviser som VG som 2. juli 2015 har informert leserne om hva de store internasjonale kreftforskningsinstitusjoner mener om bearbeidet kjøtt. Heldigvis er også Fedon Lindberg enig med internasjonale kreftforskere som sier: Unngå bearbeidet kjøtt.

Les intervju med Vegetarlegen, Kreftforeningen, Helsedirektoratet og Fedon Lindberg her http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/advarer-mot-aa-legge-poelser-og-hamburgere-paa-grillen-i-sommer/a/23476999/

Det interessante er at bare noen få dager etter at VG publiserte artikkelen kom det en ny metastudie som viser at en porsjon bearbeidet kjøtt per dag øker risiko for å dø for tidlig med 15 %

Legg inn en kommentar