Kjøtt er ikke bare kilde til (helsefarlig) jern, men også til stekemutagener, spesielt i grillsesongen

Jern som finnes i kjøtt, eller hem-jern, kan øke risiko for hjertesykdom opp til 57 %. Dette viser en gjennomgang av flere 21 studier, metaanalyse, publisert i Journal of Nutrition primo 2014. Lenke til studien er her (les full tekst her hvis du har tilgang/abonnerer på). Fra tidligere finnes det omfattende dokumentasjon for at jern øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm, noe som har ført til at bl.a. norske helsemyndigheter fraråder å spise mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke. Forskerne analyserte data fra 21 studier fra ulike land, som omfattet 292 454 deltakere, for gjennomsnittsperiode på ti år. Studien har sett på sammenheng mellom inntak av jern fra kosten, kroppens jernlagre (ferritin) og risikoen for koronar hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe).

Resultatene viste at jern som finnes i kjøtt, eller hem-jern, økte risiko for hjertesykdom med 57 prosent. Omvendt, ikke-hem-jern (en jernform som finnes i belgvekster, grønnsaker, fullkorn og andre vegetabilske matvarer) viste ingen relasjon til risiko for utvikling eller dødelighet av hjertesykdom:

Twenty-one eligible studies (32 cohorts) including 292,454 participants with an average of 10.2 y of follow-up were included. Heme iron was found to be positively associated with CHD incidence (RR: 1.57; 95% CI: 1.28, 1.94), whereas total iron was inversely associated (RR: 0.85; 95% CI: 0.73, 0.999). Neither heme-iron nor total iron intakes were significantly associated with CHD mortality.

In conclusion, total iron intake and serum iron concentrations were inversely associated with CHD incidence, but heme iron intake was positively related to CHD incidence.

Dette er dessverre langt fra eneste problemet med kjøtt. Stekt kjøtt og spesielt grillet kjøtt er en kilde til såkalte stekemutagener – helseskadelige stoffer som dannes ved grilling og steking av kjøttet og som gir økt risiko for kreft. Dette har Matportalen advart mot i mange år

Kjøtt gir kreft, diabetes 2, fedme og hjerteinfarkt – spesielt ferdigprodukter av kjøtt

Mange studier typer på at ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, både hvitt og rødt, kan øke risiko for livsstilssykdommer og noen typer kreft. Noe svakere sammenheng er dokumentert for ubehandlet, altså kokt, rødt kjøtt og livsstilssykdommer. En stor kunnskapsoppsummering fra 2013,  NNR-2012 – Nordiske næringsstoffsanbefalinger, utført i regi av Nordisk ministerråd, har konkludert med følgende når det gjelder bearbeidet kjøtt (1):

“There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat.»

I Norge kommer hele halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, ifølge kunnskapsgrunnlaget til norske offentlige kostråd fra 2011 (2).

Verdens ledende og verdens største organisasjon innen kreftforskning, WCRF, skriver følgende på sine nettsider:

«One of our Cancer Prevention Recommendations is to eat no more than moderate amounts of red meat, such as beef, pork and lamb, and eat little, if any, processed meat.

There is strong evidence that consumption of either red or processed meat are both causes of colorectal cancer

«Dietary goal

If you eat red meat, limit consumption to no more than about three portions per week. Three portions is equivalent to about 350–500g (about 12–18oz) cooked weight. Consume very little, if any, processed meat.»

«“The evidence on processed meat and cancer is clear-cut. The data show that no level of intake can confidently be associated with a lack of risk. Processed meats are often high in salt, which can also increase the risk of high blood pressure and cardiovascular disease”
– Professor Martin Wiseman, World Cancer Research Fund International’s Medical and Scientific Adviser»

Kjøttforbruk er politisk styrt – staten fremmer også bearbeidet kjøtt

Samtidig er fremming av kjøttomsetning lovfestet i Norge. Omsetningsloven fra 1936 har formål å fremme omsetning av kjøtt, ved at produsentene innbetaler en såkalt omsetningsavgift når de leverer kjøtt og andre produkter (3,4,5):

«Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»
«Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.»

Generisk kjøttreklame via matprat.no og matopedia.no virker

Dag Henning Reksnes, tidligere direktør Matprat/Opplysningskontoret for egg og kjøtt, har uttalt i Nationen
1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).
2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015).

I Norge kommer dessverre hele halvparten kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt.

Hva er bearbeidet kjøtt?

Oppsummeringen til WHO betegner i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som bearbeidet kjøtt. Rødt kjøtt er kjøtt til alle pattedyr (6):

«Red meat refers to unprocessed mammalian muscle meat—for example, beef, veal, pork, lamb, mutton, horse, or goat meat—including minced or frozen meat; it is usually consumed cooked. Processed meat refers to meat that has been transformed through salting, curing, fermentation, smoking, or other processes to enhance fl avour or improve preservation. Most processed meats contain pork or beef, but might also contain other red meats, poultry, off al (eg, liver), or meat byproducts such as blood.»

Årsakssammenhengen er overbevisende, siden det er konsekvent/konsistent sammenheng mellom tarmreft og ferdigprodukter av kjøtt (6):

«On the basis of the large amount of data and the consistent associations of colorectal cancer with consumption of processed meat across studies in different populations, which make chance, bias, and confounding unlikely as explanations, a majority of the Working Group concluded that there is sufficient evidence in human beings for the carcinogenicity of the consumption of processed meat.»

Cancer Research UK definerer bearbeidet kjøtt som følgende (13,14):

«What is processed meat?
Processed meat has been smoked, cured or had salt or chemical preservatives added rather than having just been cooked or reformed (like most sausages and burgers). This includes bacon, salami, chorizo, corned beef, pepperoni, pastrami, hot dogs and all types of ham.
We recommend avoiding processed meat because there is strong evidence that it is a cause of bowel and stomach cancer. It also tends to contain added salt, and be higher in fat and provide fewer nutrients than unprocessed red meat, making unprocessed red meat the better choice if you do eat red meat.»

Kilder til jern i kosten – kornvarer, belgvekster og grønnsaker

Heldigvis, kan vi fint leve uten kjøtt, både helsemessig og smaksmessig.Hovedkilder til jern i norsk kosthold er ikke kjøtt, men kornprodukter. Jern i planteriket finnes rikelig i linser, bønner, fullkornsprodukter og grønne bladgrønnsaker. Jern tas bedre opp hvis man spiser mat rik på vitamin C til maten, som paprika, apelsin, brokkoli o.l. Les mer om jern i kosten her

Plantebasert kosthold kan dekke behovet for jern fullt ut. Dette gjelder også vegetarisk og vegansk kost. I et vanlig norsk kosthold er det kornprodukter som er hovedkilden til jern, mens kjøtt bidrar kun med 20 % av jerninntaket (1). Linser, bønner, gresskarfrø, hvetekli, kakao, soyaprotein og sesampålegg er eksempler på matvarer fra planteriket som inneholder flere ganger mer jern enn kjøtt (2,3). 100 gram kokte grønne linser, en liten porsjon, inneholder 3,5 mg jern. Flatbiff av svin, f.eks., inneholder kun 1 mg jern, indrefilet av storfe – 2,4 mg jern, mens brystfilet av kylling inneholder kun 0,6 mg jern per 100 gram matavre (2).

Jern fra planter tas noe dårligere opp enn jern fra animalske matvarer. Derfor bør inntaket av jern være større i plantebasert kosthold. Ifølge the Academy of Nutrition and Dietetics er jernbehovet er 1,8 større for vegetarianere enn for altetere (4), men tatt i betraktning høyere innhold av jern i linser, bønner og erter enn i kjøtt, spesielt kylling og svin, er dette enkelt å oppnå tilstrekkelig jerninntak i et riktig sammensatt plantebasert, også vegansk, kosthold. Vitamin C og organiske syrer fra frukt og grønnsaker, som for eksempel appelsin og rød paprika, øker opptaket av jern fra tarmen, mens stoffer i melk (kalsium), egg (fosfovitin), kaffe og te (tanniner) hemmer opptaket av jern (1,4). Bløtlegging av belgvekster og korn før tilberedning øker utnyttelse av jern også (1,4).

Jerninnhold i 100 gram tørkede bønner og linser:

  • Linser, grønne og brune, tørre 11,1 mg
  • Bønner, hvite, tørre 10,4 mg
  • Soyabønner, tørre 9,7 mg
  • Linser, grønne og brune, kokte med salt 3,5 mg

Jerninnhold i andre matvarer

Sesampålegg, mørk sjokolade, hvetekli, gresskarfrø og soyaprodukter er både rike på jern, protein og flere andre sunne næringsstoffer. Så mye jern er det i 100 gram matvare:

  • Sesamfrø, med skall 14,6 mg
  • Hvetekli 12,9 mg
  • Sjokolade, mørk, 70 % kakao 11,9 mg
  • Kakaopulver 11 mg
  • Sesampostei/-pasta, vegetarpålegg 10,6 mg
  • Soyaprotein, teksturert 9 mg
  • Squashfrø, gresskarfrø 8,8 mg
  • Klibrød, med hvetekli 8,8 mg
  • Hvetekim 8,2 mg
  • Soyamel 6,9 mg
  • Cashewnøtter, uten salt 6,7 mg

Plantebaserte kjøtterstatninger lagd av erteprotein eller soyaprotein øker i popularitet, men noen lurer på om de er sunnere og bedre enn tilsvarende kjøttprodukter. Svaret er ja! Selv om hele erter og soya er de beste og sunneste proteinkildene, og er en del sunnere enn «kjøtt» lagd av erteprotein eller soyaprotein, så er det slik at soya- og erte-kjøttprodukter, altså plantebaserte kjøtterstatninger, allikevel er et mye sunnere valg enn tilsvarende kjøttprodukter.

Hvorfor? Ferdigprodukter av kjøtt hører inn under kategorien bearbeidet kjøtt, noe som er overbevisende kreftfremkallende for mennesker og som både WHO, WCRF og Harvard University fraråder å spise, selv i små mengder, på regelmessig grunnlag. Dette gjelder ikke produkter lagd av erteprotein og soyaprotein. Rødt kjøtt, selv ikke-bearbeidet, hører inn under kategorien sannsynlig kreftfremkallende for mennesker, noe som heller ikke gjelder kjøtt-erstatningsprodukter som er lagd av erteprotein og kjøttprotein. Les mer om dette på nettsider til helsepersonell for plantebasert kosthold

Plantebaserte kjøtterstatninger er minst like næringsrike og en del mer bærekraftige enn tilsvarende kjøttprodukter (les artikkelen Meat Analogs from Different Protein Sources: A Comparison of Their Sustainability and Nutritional Content, av Fresán med flere).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: