Drikk mindre melk og ha et mer variert og sunnere kosthold

Hva er galt med mettet fett? Er melkefett bedre?

Det sies at det er en helsefordel å erstatte en del av mettet fett, som kommer hovedsakelig fra drøvtygger-produkter, med ikke-mettet fett, som kommer fra nøtter, kjerner og planteoljer (vi anbefaler å velge rapsolje blant planteoljer) og fisk. Rapsolje, nøtter og kjerner er sunne fettkilder som nordmenn dessverre spiser for lite av. Et plantebasert kosthold som inkluderer grønnsaker, nøtter, kjerner, belgvekster, fullkorn, frukt og bær gir den beste fettsammensetningen, mye fiber og mer enn nok protein. Nøttesmør er en måte å få i seg sunt fett på.En studie publisert i Journal of National Cancer Institutt (USA) i april 2014, «Dietary Fat Intake and Development of Specific Breast Cancer Subtypes» viste at kosthold med høyt innhold av fett øker risiko for flere typer brystkreft. Mettet fett øker risiko spesielt for reseptor-positiv type brystkreft. Studieforfatterne brukte kostoldsopplysninger fra 337 327 kvinner over en periode på 11,5 år, der kosten ble analysert for fettinnhold.

Studien konkluderer med: «High saturated fat was statistically significantly associated with greater risk of HER2− disease. High saturated fat intake particularly increases risk of receptor-positive disease, suggesting saturated fat involvement in the etiology of this BC subtype.»

Kvinner som spiste mest mettet fett hadde 28 prosent økt risiko for de samme undergrupper av brystkreft sammenlignet med dem som spiste minst mettet fett. Risikoen for å utvikle HER2-negativ type brystkreft var 20 prosent høyere hos dem som spiste mest mettet fett. Hele studien kan du lese her

Også høyt inntak av fett totalt så ut til øke risiko for brystkreft i denne studien. Dette er verdt å notere seg ifm. med lavkarbokosthold. Hva er da galt med mettet fett?

Les også – og gjør sunne endringer av fett i kosten din!

Helsepersonell for plantebasert kosthold skriver at det er mengden mettet fett i vestlig kosthold som er problemet. Akkurat som salt og sukker, er mettet fett i seg selv ikke farlig. Både salt, sukker og mettet fett er tilstede i kroppen til enhver tid. Store mengder karbohydrater er lagret i musklene, mens salt er tilstede i så å si alle kroppens celler. Det er mengden mettet fett i dagens kosthold som er problematisk, og det er forholdet mellom inntaket av mettet fett (som hovedsakelig kommer fra meieri etterfulgt av rødt kjøtt) og ikke-mettet fett (plantefett unntatt palme og kokosolje, og fiskefett) som er helseskadelig. De nye kunnskaps-oppsummeringene og retningslinjene viser at dagens inntak av mettet/animalsk fett er altfor høyt, noe som går på bekostning av både inntaket av plantefett og fiskefett, og på bekostning av generell variasjon i kostholdet.

Tall fra Norge viser at 80 prosent nordmenn, inkludert barn, spiser helseskadelig mye mettet fett, fettypen som meieriprodukter er hovedkilden til, etterfulgt av rødt kjøtt. Helsedirektoratets oppsummering om fett fra 2017 konkluderer med at det er sunt å erstatte en del av mettet fett i kosten med ikke-mettet fett, altså plantefett og fiskefett.

Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13

«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Dette bekrefter Folkehelseinstituttet rapport Småbarnskost som kom i uke 22. melder at de minste barna får i seg altfor mye mettet fett (meieri er hovedkilden) Se tabell 24 og tabell 30.

Hva sier de nyeste kunnskapsoppsummeringer om fett og helse?

I 2017 lanserte Helsedirektoratet Fettrapporten, som er en oppsummering av de nyere publikasjoner (siden 2011) og studier om fett og helse. Som grunnlag for rapporten gikk arbeidsgruppen i Nasjonalt råd for ernæring gjennom minst 300 relevante publikasjoner, inkludert kostråd fra flere andre vestlige land, retningslinjer og kunnskapsoppsummeringer. Pressemeldingen fra Helsedirektoratet som kom i forbindelse med lansering av Fettrapporten i 2017 anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå (selve rapporten ligger her ):

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Velg riktig fett – spis mer fett fra plantekost og mindre fra kjøtt og melk

Ved å erstatte en del av mettet fett fra meieri og rødt kjøtt med ikke-mettet fett fra plantekost som rapsolje, nøtter og kjerner, oppnår du flere fordeler på en gang. Ikke bare får du en bedre fettbalanse i kroppen og kostholdet, du slipper også mange av de lite gunstige stoffer fra meieriprodukter og rødt kjøtt. Isteden får du mange sunne plantestoffer med på kjøpet – stoffer som kun finnes i mat fra planteriket. Fiber er en av dem, og finnes i store mengder i hele, ikke-raffinerte matvarer fra planteriket som blant annet nøtter og kjerner. Mange nordmenn får i seg altfor lite fiber. Fiber kan beskytte mot forstoppelse og flere andre sykdommer.

Hvilke typer fett er viktig å få med fra kosten?

Noen næringsstoffer kan ikke produseres i kroppen og derfor må tilføres via kosten. Slike næringsstoffer kalles for essensielle næringsstoffer. Dette gjelder også fettsyrer. Noen typer fett kan ikke produseres i kroppen, og må tilføres med maten, noe som gjelder de såkalte kortkjedede omega-3 fettsyrer og omega-6 fettsyrer. Mettet fett er viktig for mange funksjoner i kroppen, men mettet fett produseres og lagres rikelig i kroppen, og det er ikke nødvendig å få mettet fett med kosten – i motsetning til ikke-mettet fett.

Det finnes to typer omega-3 fettsyrer: Den ene kommer fra landplanter og den andre kommer fra fisk, sjødyr og alger. Kortkjedede fettsyrer (alfalinolensyrer
– ALA) er essensielle i kosten vår, som betyr at de er livsnødvendige å tilføre. Disse fettsyrene finnes i planter som vokser på land, samt i mange andre matvarer fra planteriket i mindre mengder.
EPA og DHA blir kalt for marine fettsyrer, og fås via fet fisk, fiskeoljer eller algeoljer. Også vi mennesker kan faktisk produsere «fiskeoljer» selv, bare vi får nok omega-3 fra planter som vokser på land. Omega-3 fettsyren ALA omdannes i kroppen til de langkjedede fettsyrene EPA og DHA. Selv om omdannelsesprosessen fra ALA til EPA/DHA kan variere avhengig av kostholdet (og kanskje noen andre faktorer), regnes matvarer med ALA som en god nok kilde til omega-3 for de fleste, i henhold til nordiske myndigheter.

Les lengre ned hvordan du dekker behovet for omega-3 fettsyrer.

Hvilke matvarer kommer mettet fett fra?

Mettet fett finnes i ganske mange matvarer, men i svært ulik mengde. Mest mettet fett er det i smør, flesk, ost og rødt kjøtt. Også kokosolje og palmeolje består nesten utelukkende av mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er melk og meieriprodukter, etterfulgt av rødt kjøtt. Også de minste barna spiser for mye mettet fett, i henhold til den ferske undersøkelsen Småbarnskost 3, se tabell 24 og 30.

Sjekk innholdet av mettet fett på matvaretabellen.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: