Professor i husdyrernæring Birger Svihus overprøver Nordisk ministerråd og gir feil info om barneernæring, i Dagbladet (fjernet i etterkant)

Dagbladet har hatt mange gode artikler om kosthold. Den 6. desember 2019 publiserte Dagbladet enda en god og opplysende reportasje om vegansk kosthold, nemlig om en småbarnsfamilie, der far er kroppsbygger og mor – ernæringsfysiolog, som spiste vegansk. Først valgte Dagbladet å bruke Birger Svihus, som er, slik det står i CV-en hans jeg (Tanja Kalchenko) fant på nettet i 2017, utdannet innen husdyrfag tilsvarende masternivå:

«Arbeidssted Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Postboks 5003, 1432 Ås Utdannelse Cand.scient. i husdyrfag, Norges landbrukshøgskole, 1991 Dr. scient.. i husdyrernæring, Norges landbrukshøgskole, 1997.»

Feilinformerte om ernæring og kosttilskudd for små barn

Svihus kom med opplysninger som ikke var i tråd med Helsedirektoratets informasjon, eller med info fra NNR2012 (Nordiske ernæringsanbefalinger) eller andre myndigheter (Sverige og USA, for eksempel). I tillegg ga Svihus feil info om kosttilskudd til spedbarn.

Flere klagde – Dagbladet erstattet Svihus sine uttalelser med info fra Helsedirektoratet

Etter at Dagbladet mottok flere klager, der klagerne pekte både på 1) Svihus sine tette bindinger til husdyrindustrien og 2) hans manglende utdannelse innen barneernæring, valgte Dagbladet å slette Svihus sine uttalelser fullstendig og erstatte disse med sitering av Helsedirektoratet og av en lege og professor i ernæring Christian Drevon.

Les hele saken her: Norske Jon hetses for eggspising

Hvorfor valgte Dagbladet å først intervjue Birger Svihus, er usikkert. Er det fordi at det er, i 2019, ikke så lett å finne en lege, ernæringsfysiolog eller ernæringsfaglig rådgiver, til å devaluere kjøttkutt? (Selv om det også finnes helsepersonell som ikke forstår at det er deres ansvar, å tilegne seg kunnskap som blant annet er oppsummert av Nordisk ministerråd og Helsedirektoratet).

Kunnskap om at vegansk kosthold er fullverdig, behøver ikke balanseres i 2019

Eller er det fordi Dagbladet måtte finne noen åpenbare kritikere for å kunne «balansere» saken som var ganske positiv? Helsedirektoratet har nå i snart fem år vært tydelig på at et riktig sammensatt vegansk kosthold, med relevante kosttilskudd, passer også for småbarn. Når det finnes så god informasjon, kanskje er det ikke så mye å «balansere» lenger? Mediene behøver ikke lenger en eller annen fagperson som vil si at røyk er helsefremmende. Det samme bør gjelde vegansk kosthold.

Kanskje det er fordi Dagbladet ikke visste om Svihus sitt faglige bakgrunn, nemlig at han er utdannet husdyragronom og har doktograd og hovedtyngden av publikasjoner innen kyllingfôr.

Svihus sin bakgrunn innen husdyrvitenskap og forskning på menneskeernæring

I tillegg til sin bakgrunn som professor fra Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU med doktorgrad i kyllingfôr, har Svihus riktignok forsket også innen menneskeernæring – nemlig ernæringsfysiologi. Allikevel, er forskning og teoretisk kunnskap alene nok til å gi Svihus ekspertrollen i denne saken, når det gjelder barnas kosthold?

I så fall burde leserne få vite mer om hans bakgrunn, nemlig at det er en husdyragronom og ikke en helseperson som uttaler seg, slik at leseren selv kunne vurdere om opplysningen fra Svihus var til å stole på. Det Svihus i denne saken sier om protein og kosttilskudd, stemmer dessverre ikke helt med det som kommer fra blant annet Helsedirektoratet.

Svihus sine utallige uttaleleser i strid med oppsummert kunnskap, uten relevante kilder eller henvisninger

Dette er ikke første gang Svihus var betydelig mer skeptisk til vegansk kosthold og kjøttfritt kosthold enn blant annet ved så konservative organer som Helsedirektratet. Svihus sine tidligere kontroversielle uttalelser i medier (uten henvisning til noen som helst relevante publikasjoner som støtter hans skepsis, og kun med henvisning til professor-tittel), blant annet underkjennelse av epidemiologi som fag og epidemilogiske studier som for eksempel i en NRK-artikkel om egg, vår 2019 (rettet opp av jurnalisten i etterkant), og sterke bindinger til husdyrindustrien som gjør at man bør vurdere nøye om Svihus er en rett/relevant fagperson til å uttale seg når det gjelder menneskehelsen.

Selv om det er mange likheter mellom fugler og mennesker rent fysiologisk, så er forskjellene mellom epidemiologi og husydvitenskap ganske store. Kunnskap om ernæring hos kyllinger, noe Svihus har utvilsomt mye av, samt bakgrunn som professor ved Institutt for husdyrvitenskap kan, etter min mening, i svært liten grad brukes til å overprøve den solide oppsummerte vitenskapen vi har per i dag om risiko for utvikling av hjerneslag, hjerteinfarkt og kreft i befolkningen.

Store Norske leksikon skriver dette om epidemiologi: «studiet av helsetilstand og sykdomsutbredelse i en befolkning, og av årsaker til sykdom og død», «Et hovedmål for epidemiologisk forskning er å finne årsakssammenhenger» og «Deskriptiv epidemiologi er et viktig grunnlag for planlegging av helsetjenester, og tiltak for å forebygge eller behandle sykdom.»

Utdannelse ingen husdyrfag og sterke bindinger til husdyrindustrien er interessekonflikter som jeg lurer på om lesere av alle medier og andre kilder der Svihus brukes som en eller annen form for kilde, burde opplyses om. Svihus er neppe en nøytral kilde om kosthold. Flere av studier/prosjekter til Svihus har vært finansiert av husdyrindustrien.

Ved en anledning (NRK Debatten høst 2018) feilsiterte han en studie og fremstilte innholdet feil.

Svihus har flere ganger uttalt seg tvilende om konklusjonen til WHO og WCRF (flere medier, inkludert NRK tv) om rødt og bearbeidet kjøtt, samt til norske kostråd, noe som baseres på solid kunnskapsoppsummering. Svihus uttalte seg svært skeptisk til studier som viste at egg økte risiko for hjerte- og karsykdom (balnt annet fordi dette var epidemiologiske, eller befolkningsstudier), da han var intervjuet og uenig med Klepp som er områdedirektør ved Folkehelseinstituttet (der Klepp viste til kunnskapsgrunnlaget til statens kostråd mens Svihus ikke viste til noe unntatt ), og underkjente epidemiologisk forskning (dette at epidemiologiske studier ikke er noe særlig til å stole på, ble fjernet av NRK etter at jeg kontaktet journalisten).

Svihus uttalte at kostholdet ihht EAT-Lancet-rapporten ikke var så sunt som forfatterne konkluderte med. I en annen sak uttalte Svihus at frukt var «like ille» som sukkerholdig brus. Dette er useriøst.

Og alle disse uttalelsene kom uten noen henvisninger til relevante oppsummeringer/forsknig, spesielt ikke til de som var like grundige som ovennevnte. Jeg finner heller ikke i Christin at hans publikasjoner, som hovedsakelig gjelder husdyrernæring, handler om det han uttalte seg så mye om. Svihus er neppe en relevant ekspert innen spedbarnsernæring og kreftrisiko hos mennesker.

Professorer ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap skeptiske til solid, oppsummert vitenskap

Når det gjelder forskningsmiljøet han er en del av, så er det Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Flere forskere i dette miljøet har fått finansiert sine prosjekter, altså vesentlige deler av karrieren, av diverse husdyrnæringer. Flere forskere kom med kontroversille men ubegrunnede (unntatt sin professortittel) uttalelser. Anna Haug, for eksempel, var med på å lage/var intervjuobjekt i en innholdsmarkedsføringssak som kom fra NMBU, postet på forskning.no, og der hun mente at forskning ved WHO og WCRF ikke gjaldt Norge, og kom med noen andre påstander som var i strid med store oppsummeringer, uten at Anna Haug viste til noen publikasjoner som begrunnelse. Forskning.no var felt i PFU for denne reklamesaken fra NMBU, samme institutt som Svihus kommer fra.

Forskere ved NMBU Veterinærhøyskole forsøkte å betvile resultater fra WHOs oppsummering, av over 800 nye og relevante studier om kjøtt og kreft, og viste til resultater ved sitt (NMBUs altså) prosjekt Sunnere storfekjøtt (finansiert av samtlige norsk kjøttbransje) der 66 genmanipulerte mus ikke fikk så mye kreft som forventet etter at musene ble fôret med et storfekjøtt-produkt. Kan en musestudie uten videre betvile/overprøve det som har evidens grad 1?

Kan det være en form for lojalitet som gjør at forskere med sterke bindinger til husdyrindustrier er så overraskende positive til kjøtt og skeptiske til bred konsensus, altså i strid med store fagpaneler/ oppsummeringer? Spesielt når forskerne samtidig viser til relevante og like omfattende publikasjoner som støtter opp under deres syn.

Dette er viktige interessekonflikter som alle lesere bør vite om.

Laterliggjøring av epidemiologi som vitenskap

Disse uttalelsene er hentet fra internett desember 2019, min utheving:

«– Årsaken til forvirringen er lavkvalitetsstudier som dette, siden det baserer seg på kun ett tilfelle av kostholdsundersøkelser. Med andre ord er det ikke en studie som det er verdt å legge vekt på, sier Svihus.» https://www.nrk.no/viten/forvirrende-om-kostholdsrad_-forskere-advarer-mot-egg-og-kolesterol_-igjen-1.14474661

Omtale ved H.M. Meltzer: «Kan forklaringen på hoppene til dels være hans harselering med epidemiologiske studier? Han latterliggjør det meste av resultater fra ernæringsforskningen fordi de er basert på observasjonsstudier. Disse har han ingen sans for; et eget kapittel har tittelen «Kostrådenes forbannelse».  http://www.ntfe.no/i/2016/4/c-13 

BS uttalte at banan inneholder visst like mye sukker som cola: Les hele her https://www.dagbladet.no/mat/matprofessor-roper-varsku-kostholdsradene-du-ma-passe-deg-for/68497380

Her sier Svihus følgende: «Dette kan imidlertid være et godt eksempel på hvordan min matkjemisk og fysiologisk baserte tilnærming gir et annet resultat enn Ernæringsrådets sterkt epidemiologisk baserte vurderinger.» 

«Selv om jeg i min bok påpeker at epidemiologi er en spesielt usikker metode i et så komplekst fagområde som mat og helse (1), mener jeg altså ikke at epidemiologiske data er uten verdi, men kun at de er av lavere vitenskapelig kvalitet enn eksperimentelle data.» http://www.ntfe.no/i/2017/1/tfe-2017-01b-1186

«– Dette er en epidemiologisk studie som ikke er egnet til å trekke slutninger om årsakssammenhenger, mener Birger Svihus.» https://www.nrk.no/livsstil/-dropp-frokost-med-god-samvittighet-1.11373706

«- Jeg undrer meg over at de nye kostrådene så kategorisk kan slå fast at det er en sammenheng mellom å spise svinekjøtt og å få kreft. Rapporten baserer seg på epidemiologiske studier, altså assosiasjonsstudier, og ikke kontrollerte forsøk. Det blir for tynt, sier han. Ifølge Svihus blir det som å slå fast at det er en sammenheng mellom antallet storker og antallet barnefødsler dersom man oppdager en statistisk samvariasjon mellom disse.» https://www.nationen.no/article/svineprodusenter-frykter-salgsnedgang-med-nye-kostholdsrad/

1 kommentar

  1. Merkverdig at ernæringskunnskap- og forskning kan lukte ideologisk slagmark. Hva er det fagfolk i landbruksvitenskap ikke vil? Er det ikke bra om folk kutter animalske produkter nå som kloden arealmangel tar knekken på mange arter og biologisk mangfold? Er det ikke bra om vi slipper å industri-fostre og slakte enorm mange dyr? Det må da være helt toppers. For de som vil fortsette å spise kjøtt, kan vi håpe på at lab-kjøtt vil dekke en vesentlig del av behovet. Er ikke det fint?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: