Bollestad er en folkehelsefiende. Verken Høie eller Listhaug reagerer på kjøttpushing fra KrF/LMD

Takk til Dagsnytt Atten for å gi oppmerksomhet til et viktig tema – hvordan folkehelse blir neglisjert av både staten, enkeltpolitikere, distrikts-Norge og matindustrien! 85 % norske barn spiser for mye, helseskadelig mye dyrefett. 50 % nordmenn spiser for mye rødt kjøtt (Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021). Norske sauer spiser like mye kraftfôr som norske kyllinger, per produsert mengde kjøtt (Bioforsk, Grønlund, 2013). 2/3 av de beste norske matkornarealene sløses i dag bort til å dyrke husdyrfôr (regjeringen.no).

Og LMD kommer med oppfordring til å spise enda mer av denne helseskadelige (i dagens omfang) maten! Bollestad fra KrF kom nemlig med utsagn i flere medier som at «nordmenn spiser for lite sau» – i forbindelse at norske lagre er overfylt med sauekjøtt. Dessverre, reagerer verken Bent Høie eller Sylvi Listhaug – de to helseministrene. Bra at NRK opplyser om problemet ! Dagsnytt Atten hadde den 7. november 2019 innslag om LMD-ministerens oppfordring til å å spise enda mer rødt kjøtt. Trist!

Ikke nok at LMD kommer med oppfordring til å spise enda mer av denne helseskadelige (i dagens omfang) maten! Forbrukere gis dårlig samvittighet for å spise mye lammekjøtt men vrake sau. Enda verre, forbrukerne serveres løgner om at sauekjøttet må kastes (underforstått: hvis de ikke kaster seg på dugnaden og kjøper sauekjøttet i butikker)! Hvorfor kan ikke kjøttindustrien bare gi dette kjøttet bort – gratis? Fordi kjøttindustrien gjør alt for å ikke like tap. Jeg tror at det er PR-rådgivere som har funnet på slike gode triks, å fortelle befolkningen at kjøttet må kastes…

Dessverre, reagerer verken Bent Høie eller Sylvi Listhaug – de to helseministrene. Bra at NRK opplyser om problemet Se innslag nummer 4 her: https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/201911/NNFA56110719/avspiller

Vi i Helsepersonell for plantebasert kosthold har skrevet et leserbrev om dette:

Bollestad er folkehelsefiende. Nå må Listhaug reagere!

Når landbruks- og matministeren Bollestad fra KrF hevder at «nordmenn spiser for lite sau», og oppfordrer matvarekjedene til å fremme salget, motarbeider hun folkehelsen.

Statistikken viser at kjøttforbruket faller andre år på rad, og sauekjøttlagrene har vært sprengt i fem år. Lavere kjøttforbruk er en sunn trend, fordi ifølge Helsedirektoratet spiser halvparten nordmenn allerede helseskadelig mye rødt kjøtt, og hele 80 % nordmenn spiser for mye dyrefett.

Det er staten som har gjort feil og ikke reagert på trendene i samfunnet. Det er derfor verken forbrukernes eller kjedenes ansvar, å rydde opp etter statens hodeløse politikk.

Ikke nok at staten har ranet oss gjennom milliardsubsidiene til landbruket, der kun mindre enn ti prosent går til produksjon av frukt, grønt og korn, og over 90 % – til kjøtt, egg- og meieriproduksjon.

Vi vil høre hva eldre- og folkehelseministeren Sylvi Listhaug tenker om dette, at Bollestad både motarbeider folkehelsen og ber nordmenn og næringslivet til å rydde opp?»

Dessverre har verken eldre- og folkehelseministeren Listhaug eller helseministeren Høie svart på vårt spørsmål. Da veier folkehelsen mindre tungt i Norge enn kjøttindustriens interesser. Heldigvis har NRK Dagsnytt 18 lagd et bra om dette, der lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold var invitert. Se Dagsnytt 18 fra 7. november 2019 her

Les også: Derfor bør kjøttkutt være et eget politisk mål

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

  • Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

  • Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27).
  • Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).» «Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.» «Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

  • Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra august 2017 råder å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

Og dagens helseskadelig høye kjøttforbruk er ikke skapt i vakuum. I over 80 år og med hjemmel i Omsetningsloven, så har staten krevd inn flere titalls millioner kroner per år, fra norske bønder. Dette for å finansiere generisk reklame for kjøtt gjennom det såkalte opplysningskontoret, eller matprat.no

Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift
Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift  https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343

«Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»
«Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.»

Reksnes, direktør ved matprat.no/opplysningskontoret, har sagt https://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/  Det finnes solid dokumentasjon på at:1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015) «

Nei, sauer «utnytter» ikke gress. Sauer spiser mye kraftfôr og mye gress fra dyrket mark – fra oktober til mai, når de ikke er på beite.For å produsere 1kg sauekjøtt så må man bruke 4kg kraftfôr. Johan Storm Nilsen, pensj. bonde og tidl. tillitsv. i slakterisamvirke https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2019/11/05/Saueproduksjonen-burde-for-lengst-v%C3%A6rt-redusert-20310600.ece 
«Ifølge Felleskjøpet Rogaland bruker en sau ca. fire kilo kraftfôr for å produsere ett kilo kjøtt. Dette er like mye som en gris totalt bruker. I tillegg kommer 17 fôrenheter grovfôr fra innhøstet avling og fra beite. Da hjelper det ikke med all verdens utmarksbeite! Tilsvarende tall for storfekjøttproduksjon er ca. to kilo kraftfôr og ca. ti fôrenheter gras.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: