Billigere og bedre å utbetale kompensasjon til kjøttbønder enn å misbruke skattepenger, dyrket jord og skade helse

Flere kjøttvenner hevder at større bruk av norsk beite vil føre til bedre selvforsyning. Herved viser de total mangel på forståelse både for norske klima- og værforhold, kyrnes biologi eller matregnskap. Og null hensyn til helse, liv, sykdom og død. Kyrne kan kun beite om sommeren, når det ikke er snø på bakken, mens de lever gjennom hele året, og går drektige i ni måneder. Minst åtte måneder i året tygger norske drøvtyggere det som er dyrket på dyrket jord og høstet med traktor.

Derfor må man bruke store arealer med dyrket jord for at kyrne skal ha mat i fjøset om vinteren. Landbruksoppgjøret burde derfor kutte kraftig ned på subsidiene til storfehold – storfehold er verken miljøvennlig, helsevennlig eller bærekraftig. Økt beite er bare utopi.

Også hvis økt beite som grunnlag for bedre selvforsyning var sant og ikke utopi/bløff, er det fortsatt ikke slik at nordmenn skal ofre sin helse og dø mange år for tidlig for at alle mulige og umulige norske beitearealer, kvist, kratt og lyng skal «utnyttes av drøvtyggere».

Kjøttsubsidier, sløseri med norsk dyrket jord og importert kraftfôr til drøvryggere

Hvordan er realiteten, og hvorfor beite er bare bløff? Realiteten i dag er at alle vil ha billig kjøtt. Kjøtt subsidieres med mange milliarder våre felles skattekroner årlig. For å produsere kjøttet så billig som mulig, importeres det i dag 800 millioner tonn sunne og næringsrike råvarer til Norge til å lage husdyrfôr. I tillegg brukes 1 200 000 millioner tonn norskdyrkede råvarer til samme formålet.

Griser, høner og kyllinger forbruker omtrent like mye kraftfôr som kuer og sauer.

2/3 av norske matkornarealer, altså matjord der både korn av beste kvalitet, erter, bønner og raps kan dyrkes, sløses bort til å dyrke vinterfôr: Både kraftfôr til geiser, høner, kyllinger og drøvtyggere, pluss til å dyrke gress til drøvtyggere. Dette er sløseri med verdifullt norsk dyrket jord.

Større bruk av beite krever tilsyn/gjetere. Hvem skal betale for dette? Hvor mye mer skattepenger skal staten kreve in fra nordmenn til å produsere mat som skader helsen, tar mange liv for tidlig, ødelegger livskvalitet og påfører milliardutgifter for helsebudsjettet?

Skal nordmenn ofre sin helse for å «utnytte» kratt, kvist og gress – også hvis mer beite ikke bar bløff?

Nei, kjære senterpartister, KrF-populister, kjøttprofessorer fra Institutt for husdyrfag ved NMBU (som kjøtthuer av husdyrfag-professorer som Laila Aass og Odd-Magne Harstad som ikke forstår hva WHO er eller som forstår at det er forskjell mellom behov for protein og dagens forbruk av protein) og andre kjøttvenner! Nordmenn skal ikke ofre sin helse for å produsere mer kjøtt i Norge. Nordmenn skal ikke betale enda mer skatt for at kjøttindustrien/kjøttbønder får fortsette med sin etablerte kjøttproduksjon.

Også kjøttbønder bør omstille seg – de er ikke unntatt ansvaret

Kjøttindustrien bør tilpasse seg tidens krav og omstille seg. Det er bare å finne seg i det å ta risiko og alle utgiftene ved omleggingen til matproduksjon som ikke skader helsen, ikke tar flere liv for tidlig eller påfører milliardutgifter til helsevesenet. Mesteparten av norske husdyr spiser vinterfôr (gjelder både gress/høy/surfôr/grovfôr og kraftfôr) som enten er importert eller er dyrket på norsk jord der plantekost til mennesker kan dyrkes direkte. Kutter man ut slikt vinterfôr, og kun baseres sin drift på det som dyrkes på norsk dyrket jord der verken kål, potet, gulrøtter, epler og bær, eller matkorn/belgvekster/raps ikke kan dyrkes, så må omfanget av dagens kjøttproduksjon minst halveres.

Billigere å kompensere for tapt inntekt enn å la kjøttbønder skade helsen og bruke skattepenger til å subsidiere kjøttproduksjon

Alle som ikke kan drive kjøtt-, egg- eller meieriproduksjon kun på norske ressurser der menneskematen ikke kan dyrkes direkte, bør legge ned. For mange bønder er husdyrhold/egg-/kjøtt-/meieriproduksjon kun biinntekt de fint kan leve uten. De som har dette som hovedinntekt, må legge om og drive med noe annet. Dette kan være smertefullt men er verdt det.

Og hvis man virkelig ikke klarer å drive med noe annet, bør man får kompensasjon fra staten – uansett hvor mye dette ville kostet, er dette sannsynligvis mye billigere enn milliardsubsidiene til landbruket. Uten å snakke om milliardutgiftene til helsebudsjettet som blir spart hvis nordmenn spiser mer plantekost og mindre kjøtt, egg og meieri.

Kilder om folkehelse og kjøttkutt/mer plantebasert kosthold er her 

og her http://www.vegetarlegen.no/news/2019/8/25/leger-br-fremme-et-mer-plantebasert-kosthold-som-et-sunt-og-miljvennlig-valg

https://fagbladetjournalen.no/nar-kommer-kampanjen-kloke-gronne-valg/

Nasjonal diabetesplan 2017-2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/701afdc56857429080d41a0de5e35895/nasjonal_diabetesplan_171213.pdf  «Ved diabetes anbefales hovedsakelig et plantebasert kosthold med grønnsaker, frukt, belgvekster, fullkornsprodukter og begrenset inntak av mettet fett, sukker, rødt kjøtt og salt.»

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom

Folkehelsemeldingen 2019. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/

EAT-Lancet-rapporten https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf

Canadas nye kostholdsråd https://food-guide.canada.ca/en/

Belgias nye kostholdsråd http://www.fao.org/nutrition/education/food-based-dietary-guidelines/regions/countries/belgium/en/

Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

Ernæringsrådets Fettrapport https://helsedirektoratet.no/Documents/Publikasjonsvedlegg/IS-2625%20Kostr%C3%A5d%20fett%20-%20sammendrag%20av%20oppdatering%20og%20vurdering%20av%20kunnskapsgrunnlaget.pdf

Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/berekraftig-kosthold-vurdering-av-de-norske-kostradene-i-et-berekraftperspektiv

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

Bjørn Vidar Vangelsten: Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. Masteroppgave ved Nord universitet. 2018. Omtalt her https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

Noen andre: USAs ernæringsråd, Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Part A. Executive Summary. USA. Office of Disease Prevention and Health Promotion, 2015 http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf : “The major findings regarding sustainable diets were that a diet higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in calories and animal-based foods is more health promoting and is associated with less environmental impact than is the current U.S. diet.”

Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. Nordiska ministerrådet, Nordisk Ministerråds sekretariat, 2014. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:704251/FULLTEXT01.pdf

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Kilder om landbruk, lang vinter/klima- og værfolholdene, beite, sløseri med matjord og matimport er her:

  • Kronikken ved Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei Landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei skriver følgende i en kronikk : «Det er en utbredt myte at Norge er et gressland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å fremstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes».
  • Regjeringen. Jordvern  https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ skriver følgende:  «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»
  • Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. Side 11 og 12 https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799  «En kan anta mesteparten av arealet med fylldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»
  • Nofima, Food Pro Future: «Plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Kunnskapsplattformen vil gjøre det mulig å produsere bærekraftige plantebaserte produkter av høy kvalitet, hvilket gir muligheter for økonomisk gevinst både i landbruket og i matindustrien.» https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/
  • Folkehelsemeldingen https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/folkehelsemeldingen-mestring-og-muligheter/id2403920/
  • Fettrapporten 2017 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget sitert: «Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: