jernmangel-ikke mat

Jernmangel og tabletter

Jernmangel (ikke det samme som blodmangel, eller anemi) betyr lave jernlagre i kroppen. Dette er ikke farlig og behøver ikke gi symptomer (i motsetning til anemi), men kan redusere fysisk prestasjon. Den vanligste årsaken er blodtap. Diagnosen stilles med blodprøve, og behandling er høydose jerntabletter – minst 60 milligram i en tablett.

Jernmangel er vanlig blant kvinner. I motsetning til det mange tror, vil tilstanden ikke gi symptomer. Heller ikke jernrik mat og kosthold med mye kjøtt, linser eller spinat kan kurere eller forebygge mangel (unntatt i land der befolkningen er sterkt underernært). Det vanligste årsaken hos voksne i den vestlige verden er blodtap.

Behandling er derfor jerntabletter, der 1 jerntablett inneholder like mye jern som 30 kilo biff. Det er et grunnstoff, metall, mineral som kroppen trenger for å bygge hemoglobin og myoglobin, et protein som transporterer oksygen i røde blodlegemer eller som inngår i muskelsellene. Mineralet er også viktig for noen andre funksjoner i kroppen, for eksempel immunitet.

Hva betyr jernmangel?

Det er en tilstand der jernlagrene i kroppen er for lave. Mekanismen er at tilførsel av mineralet er lavere enn tap og forbruk. Jernmangel er ikke det samme som blodmangel, eller jernmangel-anemi. Når det er for lite jern i de røde blodcellene, det er da man får symptomer som hjertebank, redusert fysisk yteevne o.a.

Omtrent 10 % kvinner i fruktbar alder har jernmangel, eller lave lagre. Omtrent 3 % kvinner har blodmangel, eller lav blodprosent, eller hemoglobin (anemi). Dette skjer når jernlagre blir så lave at også produksjon av hemoglobin blir redusert. Dette er den vanligste årsaken til anemi, såkalt jernmangel-anemi. Den oppstår når det er for lite av mineralet til å produsere nok hemoglobin. (Det er viktig å være klar over at blodmangel kan skyldes mange andre årsaker.)

Lave lagre hos unge kvinner skyldes som hovedregel økt jerntap under menstruasjon, og har ikke noe med kosthold å gjøre. I motsetning til det mange tror, er det å fråtse i rødt kjøtt og andre jernrike matvarer ikke veien å gå hvis man har fått påvist lave lagre. Dette hjelper lite, og kan derimot forsinke en riktig behandling og i verste fall forverre tilstanden. Kjøtt, inkludert blodprodukter og innmat, bidrar kun med 20 % av inntaket i norsk kosthold

Jern

Jern er et grunnstoff, metall, mineral som kroppen trenger for transporterer surstoff. Mineralet er også viktig for immunitet og noen andre funksjoner i kroppen. Hovedkilden i norsk kosthold er kornprodukter og grønnsaker. Kjøtt bidrar kun med 20 % av…

Les mer her

Mat med jern

Jern er viktig for mange prosesser i kroppen, men kan ikke produseres i kroppen og må derfor tilføres med kosten. Noen grønnsaker og frukt er ganske jernrike. Grønnsaker, frukt og bær er i tillegg rike på vitamin…

Les mer her

Hva er årsaker til lavt jernlager?

Det vanligste årsaken hos voksne i den vestlige verden er blodtap. Mangel er, selv i et land som Norge, fortsatt et utbredt fenomen. Dette har lite å gjøre med hvor mye kjøtt man spiser. Unormalt stort tap av mineralet, som ved for store menstruasjoner og magesår, og økt behov for mineralet, som hos gravide og barn, er de vanligste årsakene.

Kvinner med unormalt store menstruasjoner kan gå glipp av lett tilgjengelig, enkel og effektiv behandling hvis man fokuserer for mye på kosthold. Hos eldre mennesker kan fokus og satsing på kjøtt skygge over de reelle underliggende årsakene som tarmkreft eller blødende magesår. Vegetarianere og veganere, som det blir stadig flere av, risikerer å bli avfeid med argumenter som «du spiser jo ikke kjøtt, klart får du jernmangel».

Mekanismer som fører til lave jernlagre

  • nedsatt tilførsel av jern, som dårlig kosthold (sjelden i den vestlige verden hos voksne)
  • økt forbruk som f. eks. under vekst hos barn og graviditet
  • redusert opptak (for eksempel tarmsykdommer som cøliaki)
  • økt tap som følge av menstruasjon, blødninger fra mage- tarmkanalen bl.a. pga medisinbivirkning og kreft, og løping

Disse kan alle føre til at lagrene i kroppen reduseres eller til og med blir tomme. Dårlig kosthold og manglende opptak i tarmen er sjelden alene en tilstrekkelig årsak til jernmangelanemi.

Blant kvinner i befruktningsdyktig alder har ca. 10 % jernmangel og 2-3% utvikler -anemi.

Hvor sannsynlig er det at man får jernmangel?

Er du kvinne i alderen der man har menstruasjon, har du høyere sannsynlighet for å ha for lite jern i kroppens jernlagre. Også hvis du brukes aspirin/Albyl E og ibux og lignende preparater, eller kortison/prednisolon, har du risiko for kronisk blødning fra magesekken og dermed mangel. Om du har en kronisk sykdom, for eksempel i bindevevssystemet eller kreft, kan du få blodmangel samtidig som blodprøver viser for høye jernlagre.

Får man jernmangel hvis man ikke spiser kjøtt?

Nei, forskning viser at veganere eller vegetarianere ikke har jernmangel oftere enn kjøttetere. Vegetarianere og veganere, som det blir stadig flere av, er ikke i risikosonen. Det er spesielt mye i belgvekster som linser, bønner og soya. Inntaket av disse blant nordmenn flest har vært ganske lavt, mens veganere og vegetarianere spises belgvekster på daglig basis.

Hvor mange av dem som har kraftige menstruasjoner, blødende magesår eller kreft, kan unngå det bare de spiser mye nok kjøtt? Neppe noen.

Hva er kilder i norsk kosthold?

Et kosthold uten kjøtt kan fint dekke behovet. I motsetning til hva mange tror, er det plantekost som er den fremste kilden til mineralet i det norske kostholdet. Ifølge Norsk legemiddelhåndbok er disse matvarene de største kildene i norsk kosthold:

  • 30 – 35 prosent av jerninntaket i et vanlig norsk kosthold kommer fra korn og kornvarer.
  • Frukt, bær, poteter og grønnsaker bidrar med 20–22 prosent,
  • mens kjøtt, blod og innmat bidrar kun med ca. 20 prosent av det totale jerninntaket.

I tillegg er det spesielt mye i belgvekster som linser, bønner og soya. Bønner, linser, erter og fullkorn er alle gode kilder til jern i maten. Inntaket av disse blant nordmenn flest har vært ganske lavt, mens veganere og vegetarianere spises belgvekster på daglig basis. 

Vitaimn C og organiske syrer som finnes i frukt, bær og grønnsaker fremmer opptaket av jern. Melk, egg, kaffe, te, sjokolade og rødvin hemmer opptaket, derfor er det lurt å vente en time etter matinntak med te eller kaffe.

Vil jernrik mat hjelpe?

Å fremme kjøtt som viktig i behandling og forebygging av jernmangel er absurd, fordi det er ikke realistisk å kompensere for økt jerntap eller økt -behov med kjøtt. Jerntabletter (ikke de samme som tilskudd) som foreskrives daglig i flere uker ved påvist jernmangel inneholder mellom 27 og 100 milligram.

Jernmangel og trening

Mye jogging kan også redusere jernlagre, fordi røde blodlegemer blir ødelagt når foten treffer bakken. Løsningen her er samme – ta høydose jerntabletter (ikke helt samme som jerntilskudd) inntil lagre har normalisert seg. Å slutte å løpe er ikke en god løsning, fordi fysisk aktivitet har en lang rekke helsefordeler.

Redusert prestasjonsevne kan være tegn på lave jernlagre.

Hvordan stilles diagnosen?

Det er ofte ingen symptomer. Diagnosen er ikke mulig å stille uten blodprøver. Det er flere parametere som endres ved lave jernlagre, eller jernmangel.

Blodprøver

Serum-ferritin, som er et mål på jernlagre i kroppen, blir redusert. Laboratoriet Furst har god forklaring på sine nettsider om jernlagre og andre parametere som er relevante for å undersøke om man har jern- eller blodmangel.

Ferritin, som er mål på kroppens jernlagre, og transferrin er for lave. Hemoglobin viser normale verdier, og det samme gjelder størrelsen og formen på de røde blodlegemer.

Når hemoglobin blir for lav, og senere når formen og størrelsen på de røde blodlegemer også endres, da er det snakk om jernmangel-anemi, eller blodmangel på grunn av for lite jern.

Mange risikerer forsinket diagnostikk og behandling hvis man tillegger kjøttinntaket for stor betydning. Kosthold, spesielt kosthold uten kjøtt, er sjeldent årsak til jernmangel hos voksne i den vestlige verden.

Gir jernmangel/ lavt jernlager symptomer?

Symptomer er uspesifikke/vage. immunitet kan være nedsatt, og det at man får ulike infeksjoner lettere kan være tegn på lave jernlagre. Sopp og sår i munnvikene, munnsår/herpes labialis, sopp i neglene kan være symptomene.

Noen ganger kan det være underskudd av sink i kroppen samtidig, noe som gjør det enda lettere å få kroniske infeksjoner i blant annet hud. Dette oppstår fordi kroppen prioritere å bruke mineralet på det viktigste funksjonene, nemlig transportere

Flere steder skriver at hjertebank og tretthet skal være symptomene på mangel. Hvor sant er dette? Egentlig skal ikke mangel gi symptomer – det er når det er for lite hemoglobin at symptomene på for lite surstoff som hjertebank og andpustethet vil oppstå. Dette er symptomer på at det er for lite hemoglobin, eller blodmangel, eller anemi.

Det som kan oppstå er at prestasjonsevnen vil bli redusert. Dette merkes ved større fysiske anstrengelser, som hard fysisk trening. Når mangel  blir uttalt og forårsaker blodmangel, kan man få de symptomene som ofte er beskrevet.

Dette er altså symptomer på blodmangel/anemi, og ikke på jernmangel i seg selv

  • Blekhet,
  • tretthet,
  • svimmelhet/hodepine,
  • anpustethet,
  • hjertebank,
  •  cravings,
  • såre lepper og munnviker,
  • sår og hoven tunge,
  •  tørr hud og hår,
  • hyppige betennelser,
  • dårlige negler,
  •  restless legs syndrom,

Behandling – jerntabletter

Det å fjerne årsak til økt jerntap/blodtap (blødning) eller økt forbruk (betennelse, infeksjon – ved infeksjon er mekanismene noe mer kompliserte) er det viktigste. Om man ikke kan fjerne/behandle årsaken, er medisiner som stopper eller begrenser/reduserer blødning behandlingen. Som tiltak nummer to er jerntabletter med høy dose jern indisert. Tablettene er reseptfie, men man bør begynne i samråd med legen, fordi det kan være kompleks årsak til mangel, og kontroll er viktig. Hos menstruerende kvinner må behandling ofte gjentas.

1 tablett Duroferon gir like mye jern som 30 kilo biff

Duroferon og Ferro-retard har forlenget virkning/jernet skilles sakte ut og tas opp over lengre tid, og inneholder 100 mg i en tablett – det er omtrent like mye som i 30 kg biff. Jern fra biff tas en del bedre opp enn fra Duroferon, men ikke så mye at det veier opp. Duroferon og andre er «harde mot magen», og kan gi luft i magen, forstoppelse eller løs mage. Aminojern er et annet alternativ.

Aminojern inneholder 27 milligram i en tablett, er noe mildere for magen, og tas noe bedre opp i tarmen enn Duroferon. Det kan ta lengre tid for lagre å fylle seg med Aminojern enn med Duroferon. For de som ikke tåler Duroferon kan Floradix være et alternativ.

Det er lurt å ta en blodprøve etter jerntablettkuren. Les mer om behandling av jernmangelanemi her på Legemiddelhåndboka

Har man store menstruasjoner, kan fastlegen hjelpe til å finne primærårsaken og eventuelt behandle denne. Les mer om menoragi på Helsedirektoratets nettsider 

Legemiddelhåndboka sier følgende: “Markedsførte jernpreparater foreligger som sulfat, glukonat eller fumarat. Jernpreparater med lavt jerninnhold (30 mg eller mindre) finnes som handelsvarer og fås i dagligvarehandel og på apotek.”

Typer jerntabletter – høydose

Jerntabletter er ikke samme som kosttilskudd som inneholder mineralet. Tabletter for behandling av påvist jernmangel inneholder store mengder. Dagsbehovet er 15 milligram per dag, for kvinner som har menstruasjon. De som brukes for behandling av mangel inneholder mellom 60 og 100 milligram. I Norge har vi følgende jerntabletter:

  • Duroferon,
  • Ferromax,
  • Nycoplus Ferro-Retard,
  • Niferex,
  • Nycoplus Neo-Fer –
  • se hvordan disse ser ut på Apotek 1 sine nettsider

Noen av dem inneholder jern i mer lettopptagelig form – for eksempel Jern 27 mg fra Nycoplus. 

Duroferon inneholder 100 milligram i en tablett, og er i tillegg i en form der mineralet frigjøres og tas sakte opp. Ferro-max inneholder 65 milligram.

Bivirkninger

Alle piller kan gi bivirkninger: Forstoppelse eller diaré, kvalme, magesmerter. Bivirkningene blir etterhvert mindre uttalte. Duroferon og Fero-retard kan gi mindre bivirkninger.

Hemjern-tabletter (det står på pakningen) gir ofte noe mindre bivirkninger, men jernmengden i en tablett er ganske lav (9 mg) at de ikke alltid egner seg til behandling av mangel.

Ved jernmangel øker opptaket i tarmen, slik at organismen tilføres jern uansett hvilket jernpreparat som velges. Lav startdose gjør at risikoen for bivirkninger reduseres. Hvor godt man tolererer tablettene er individuelt, og annet type tabletter kan forsøkes. 

Når er det best å ta jerntabletter?

Jern i form som tas sakte opp, som Duroferon og Ferro-retard, kan tas når som helst på dagen. Jern frigjøres sakte gjennom hele dagen. De andre jerntabletter er best å ta til måltid eller på kveldstid (ikke på tom mage) for å unngå bivirkninger. Får å oppnå bedre opptak og utnyttelse er det best å ta det mellom/utenom måltidene.

Vitamin C og kaffe sammen med jerntabletter kan påvirke jernopptaket

Dureferon og Ferro-retard påvirkes lite av te, kaffe, melk og sjokolade til måltidet. Andre jerntabletter blir tatt opp dårligere sammen med melk, te og kaffe, og bedre sammen med vitamin C eller frukt, bær og grønnsaker – les mer her

Er det farlig å ta for mye?

Ja, å ta for mye over lengre tid kan være helseskadelig. For mye jern i kroppen kan føre til såkalt hemokromatose, og blodtapping kan være nødvendig.. Det vanlige er å ta jerntabletter i 2 måneder og ta nye blodprøver for å sjekke om lagrene er påfylt.

Jerntilskudd i fattige land

Iron supplementation programmes in low-income countries comprise part of the solution to meeting WHO Global Nutrition Targets, skriver denne artikkelen

Jerntabletter for gravide

Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen anbefaler, som forebygging av jernmangel, tilskudd av 40 – 60 milligram jern daglig til gravide med ferritinverdier (jernlagre) lavere enn 70 mikrogram per liter.   

Denne mengden tilsvarer flere kilo kjøtt per dag, fordi 100 gram kjøtt inneholder mellom 0,7 og 3,3 milligram jern.

Jernformen som finnes i kjøtt og fisk, hemjern, tas riktig nok bedre opp i tarmen enn ikke-hemjern, jernformen i planter og i høydose-kosttilskudd. Samtidig påvirkes opptaket av ikke-hemjern av individets jernstatus, og ved lave jernlagre øker opptaket fra kosten betraktelig – se Norsk legemiddelhåndbok. I hvor stor grad et suboptimalt inntak med kosten, som noen befolkningsgrupper har, er alene årsaken til mangel er derfor usikkert.

Kilder:

Les om andre næringsstoffer

Kalsium – sunne kilder

Sunne kilder til kalsium er plantekost og beriket havremelk, soyamelk og mandelmelk. Melk er langt fra den sunneste kalsiumkilden, iom 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett, der…

Les mer her

Vitamin A og betakaroten

Vitamin A (retinol) og betakaroten (som omdannes til vitamin A i kroppen) er viktig å få med kosten. Søtpotet, gulrot, spinat, grønnkål, tørket aprikos, tomat er alle gode kilder…

Les mer her

Sink – sunne kilder

Sink finnes i mange ulike matvarer. Variert vegetarkost som havre, rugbrød, belgfrukter (bønner, linser og erter), nøtter og kjerner, grønnsaker, frukt og bær er den sunneste måten å få…

Les mer her

Mat med mye protein

Proteinrik mat er bønner, kjøtt, erter, linser, torsk, sei, nøtter, havre, hvete, ost og egg. Vi behøver ikke å spise mer enn 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per…

Les mer her

Kostfiber

Kostfiber, eller fiber, er et stoff i plantekost som ikke fordøyesi tarmen. Samtidig er stoffet viktig for kroppen – både for god fordøyelse, sunn tarmflora, stabilt blodsukker og metthet.…

Les mer her