Jodkalkulator fra meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no

jodkalkulator fra meieirindustriens melk.no
Meieriindusteins melk.no har nylig lansert josdkalkulator – for å objektivisere inntaket va jod med kosten. Det er kun veldig få matvarer som bidrar med vesentlige mengder jod i norsk kosthold. Ernæringsrådet anbefaler at alt norsk matsalt skal berikes med jod.  (illustrasjonsbilde)

I 2013 var det oppdaget at kun mindre enn 20 % norske gravide fikk i seg nok jod – les mer her.  Jodkalkulator, et mat-beregningsverktøy, er i den forbindelse utarbeidet av meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no, eller Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Jodkalkulator er lansert for at det skal bli enklere for nordmenn å vite hvor mye melk, brunost og yoghurt, samt torsk og sei, man skal spise hver dag for å få i seg nok jod. Det er faktisk kun disse få matvarene som bidrar med vesentlige mengder jod i norsk kosthold.

Norsk jodberiket salt inneholder altfor lite jod. En teskje norsk jodberiket salt dekker kun 17% av dagsbehovet for jod.

I jodkalkulator.no, i innledningen, står det at «De viktigste jodkildene er Melk og meieriprodukter Fisk og sjømat» – men dette er litt unyansert, og kan i verste fall villede hvis man ikke vil ta testen. Spiser man laks to ganger per uke, samt et glass melk/kefir og to porsjoner gul-ost per dag, kan man tro at man får i seg nok jod, men dette er ikke tilfelle. Fet fisk som laks, og spesielt oppdrettslaks, samt makrell, inneholder en god del mindre jod enn mager fisk som torsk og sei. Heller ikke gul-ost bidrar med solide mengder jod – i motsetning til brunost. Helsemyndighetenes matvaretabellen.no (trykk oppe til høyre for å velge jod blant næringsstoffene) og kostholdsplanleggeren.no vil gi en bedre objektivisering av jodinntaket med kosten enn meieriindustriens jodkalkulator.

Les også: Det kommer et nytt produkt – melkefri urkornsgrøt, der et beger dekker ca 30 % dagsbehovet for jod

For mange nordmenn er det åpenbart ikke så enkelt å få i seg så mye melk, yoghurt, brunost, sei og torsk at jodbehovet blir dekket. 50 % norske gravide klarer dette åpenbart ikke – de får i seg så lite melk og spiser så lite torsk og sei at deres inntak av jod er definert som urovekkende lavt av norske myndigheter, eller Ernæringsrådet. Det er uheldig at det er kun fem matvarer i norsk kosthold som bidrar til å dekke behovet for et næringsstoff. Jo færre matvarer som inneholder et næringsstoff, jo større er det risiko for mangeltilstand. Derfor råder Ernæringsrådet til å berike alt norsk matsalt med jod, ihht WHOs anbefaling – noe WHO har anbefalt i flere tiår, og noe både Tyskland, Sverige og Danmark har gjort.

Vil jodkalkulator hjelpe 50 % norske gravide å forebygge eller unngå jodmangel?

Selv om jodkalkulator vil synliggjøre om man får i seg nok jod, er det ikke sikkert at det å gi kostholdsråd vil hjelpe dem som fra før av, av mange ulike grunner, ikke får i seg så store nok mengder melk, brunost, yoghurt, torsk og sei at de sikrer sitt jodbehov. Nasjonalt råd for ernæring skriver i sin rapport om jodmangel i Norge:

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Jodtilskudd er trolig et mer effektivt tiltak – hvis man vil forebygge jodmangel og hjelpe befolkningen

Det er bra at meieriindustriens markedsføringsorgan hjelper publikum med å objektivisere sitt inntak av jod. Men det mest effektive tiltaket er nok ikke kostråd, mens råd om kosttilskudd – inntil staten har gjort som WHO har anbefalt i flere tiår, og som både Sverige, Danmark, Tyskland og til og Ukraina har gjort – nemlig beriket matsalt med tilstrekkelige mengder jod, slik at det skulle blir enkelt og trygt for alle å få i seg nok jod.

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Jodkalkulator.no nevner tilskudd av jod og tangmel

Til tross for at det er meieriindustrien som har laget Jodkalkulator, nevner denne også kosttilskudd med jod og tangpulver, siden disse er per i dag de eneste alternativene å få nok jod på for ganske mange nordmenn. Dette er snilt og proft av meieriindustrien å veilede befolkningen mens staten ikke gjør det. Siden i vinter har meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no fått hjelp fra pr-byrået Geelmuyden Kiese til å utarbeide sine markedsførings- og kommunikasjonstiltak. Jodkalkulator er trolig ett av dem.

Er det jodkalkulator i andre land?

Jodkalkulator utarbeidet av meieriindustrien eksisterer neppe mange steder utenfor Norge. Mens svensker, dansker, tyskere og mange andre nationer slipper å tenke på at de må få i seg nok jod for å ha normalt stoffskifte og for at fosterets hjerne skal vokse normalt, er nordmenn, og spesielt yngre kvinner, gravide, innvandrere og vegetarianere, samt jordmødre, i en litt vanskelig situasjon – de må ta ansvaret for eget helse i egne hender.

Enten må nordmenn kjøpe og drikke ganske store mengder melk/yoghurt/brunost, eller spise en god del torsk eller sei (ikke laks)så store mengder melk som over halvparten gravide, som Ernæringsrådets rapport viser, åpenbart ikke klarer. Ellers så må nordmenn betale for jodtilskudd, som heldigvis er lansert av Nycoplus for to måneder siden og som både finnes på norske apoteker og på nettet, og som koster kun 100 kroner for 100 tabletter. Eventuelt må nordmenn lære seg å spise tang og tare – enten som tangpulver eller andre produkter. Tang er den billigste måten, men problemet er at man også må passe på å ikke spise for mye hver dag, slik at det ikke blir for mye av det gode, nemlig jod (nori er trygt). Sjekk praktiske råd om hvordan få i seg nok jod uten melk, yoghurt, brunost, torsk og sei på Vegetarbloggen

Staten bør gjøre det enkelt for alle å få nok jod – uten meieirindustriens jodkalkulator

Myndigheter i mange land, unntatt Norge, har lyttet til WHO og tilsatt jod i matsalt, slik at det blir enkelt for alle befolkningsgrupper å få i seg nok jod – enten man er veganer, vegetarianer, innvandrer, laktoseintolerant, opptatt av miljøet eller bare ikke liker smaken av kumelk. Ingen svensker, dansker eller tyskere må gjøre innsats for å få i seg forsvarlige mengder jod, et mineral som både er viktig for stoffskifte og for normal vekst av hjernen hos foster. Ingen dansker, svensker eller tyskere må betale penger og/eller få i seg disse fem matvarene som bidrar med jod, få luft i magen, bli kvalm eller at man må gå på akkord med sine etiske prinsipper eller religion.

Jodmangel behandles ikke med brunost

En nettavis har laget en sak, der jodmangel, både i bilder (et bilde av en kvinne med struma, med svær kul på halsen) og overskrifter (bl.a. om hjerneskader), var koblet til brunost. Jodmangel behandles/forebygges ikke med brunost, men med kosttilskudd. Det er samme som å anbefale kvinner med store menstruasjonsblødninger å spise kjøtt for å dekke jerntapet forårsaket av blødning, eller for å unngå å gi råd om ta årsaken til store menstruasjonsblødninger må behandles. Som Ernæringsrådet skriver:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Les mer på Ernæringsrådets sider . Dette anbefaler Ernæringsrådet:

Nasjonalt råd for ernæring foreslår blant annet at norske helsemyndigheter iverksetter følgende tiltak for å sikre tilstrekkelig jod-status i befolkningen:

  • Berike alt salt med jod

  • Gi kostanbefalinger om et totalt daglig inntak av melk/surmelk/yoghurt og fremme mager fisk som en viktig jodkilde

  • Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn

  • Myndighetene bør også overvåke jodinntaket i ulike grupper av befolkningen, bl.a. bør mengden jod i matvarer på den norske markedet analyseres regelmessig

Skrevet av optimaltkosthold

Lege med interesse for plantebasert kosthold

en kommentar

  1. Heia OK!
    Selges det ikke jodberiket salt i butikken allerede?
    Jozo i motstning til Nezo..
    Mvh. Klaus

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s