Jodkalkulator og Kaja Helland-Kigen bak melke-industriens pr og markedsføring

Jodkalkulator er lansert «for at det skal bli enklere for nordmenn å vite hvor mye melk, brunost og yoghurt, samt torsk og sei, man skal spise hver dag for å få i seg nok jod«. Det er faktisk kun disse få matvarene som bidrar med vesentlige mengder jod i norsk kost. I 2013 var det oppdaget at kun mindre enn 20 % norske gravide fikk i seg nok jod.  Jodkalkulator, et mat-beregningsverktøy, er i den forbindelse utarbeidet av meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no, eller Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter.

Norsk jodberiket salt inneholder altfor lite. En teskje norsk jodberiket salt dekker kun 17% av dagsbehovet for jod.

I jodkalkulator.no er det en god del reklame som kan villede

Det nevnes at viktigste kildene er Melk og meieriprodukter Fisk og sjømat. Men det nevnes ikke at over halvparten norske kvinner får i seg altfor lite med disse kildene. Dette er altså litt unyansert. Og kan i verste fall villede hvis man ikke vil ta testen. Spiser man laks to ganger per uke, samt et glass melk/kefir og to porsjoner gul-ost per dag, kan man tro at man får i seg nok jod. Men dette er ikke tilfelle.

Nesten ikke i laks og gul-ost

Fet fisk som laks, og spesielt oppdrettslaks, samt makrell, inneholder en god del mindre jod enn mager fisk som torsk og sei. Heller ikke gul-ost bidrar med solide mengder – i motsetning til brunost. Helsemyndighetenes matvaretabellen.no og kostholdsplanleggeren.no vil gi en bedre objektivisering av jodinntaket med kosten enn meieriindustriens jodkalkulator.

Ikke så enkelt å få i seg så mye melk, yoghurt, brunost, sei og torsk at jodbehovet blir dekket

50 % norske gravide klarer dette åpenbart ikke – de får i seg så lite melk og spiser så lite torsk og sei at deres inntak av jod er definert som urovekkende lavt av norske myndigheter, eller Ernæringsrådet. Det er uheldig at det er kun fem matvarer i norsk kost som bidrar til å dekke behovet for et næringsstoff. Jo færre matvarer som inneholder et næringsstoff, jo større er det risiko for mangeltilstand. Derfor råder Ernæringsrådet til å berike alt norsk beriket matsalt, ihht WHOs anbefaling – noe WHO har anbefalt i flere tiår, og noe både Tyskland, Sverige og Danmark har gjort.

Vil jodkalkulator hjelpe 50 % norske gravide å forebygge eller unngå jodmangel?

Selv om jodkalkulator vil synliggjøre om man får i seg nok, er det ikke sikkert at det å gi kostråd vil hjelpe dem som fra før av, av mange ulike grunner, ikke får i seg så store nok mengder melk, brunost, yoghurt, torsk og sei at de sikrer sitt jodbehov. Nasjonalt råd for ernæring skriver i sin rapport om jodmangel i Norge:

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Jodtilskudd er trolig et mer effektivt tiltak – hvis man vil forebygge jodmangel og hjelpe befolkningen

Det er bra at meieriindustriens pr-sorgan hjelper publikum med å «objektivisere» sitt inntak av jod. Men det mest effektive tiltaket er nok ikke kostråd, mens råd om kosttilskudd – inntil staten har gjort som WHO har anbefalt i flere tiår. Og som både Sverige, Danmark, Tyskland og til og Ukraina har gjort. Nemlig beriket matsalt med tilstrekkelige mengder sporstoffet. Slik at det skulle blir enkelt og trygt for alle å få i seg nok.

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Er det jodkalkulator i andre land?

Jodkalkulator utarbeidet av meieriindustrien eksisterer neppe mange steder utenfor Norge. Svensker, dansker, tyskere og mange andre nasjoner slipper å tenke på at de må få i seg nok sporstoffet for å ha normalt stoffskifte og for at fosterets hjerne skal vokse normalt. Mens nordmenn, og spesielt yngre kvinner, gravide, innvandrere og vegetarianere, samt jordmødre, er i en litt vanskelig situasjon. De må ta ansvaret for eget helse i egne hender.

Enten må nordmenn kjøpe og drikke ganske store mengder melk/yoghurt/brunost, eller spise en god del torsk eller sei (ikke laks)

Det er så store mengder melk som over halvparten gravide, som Ernæringsrådets rapport viser, åpenbart ikke klarer

Ellers så må nordmenn betale for jodtilskudd. Som heldigvis er lansert av Nycoplus for to måneder siden og som både finnes på norske apoteker og på nettet, og som koster kun 100 kroner for 100 tabletter. Eventuelt må nordmenn lære seg å spise tang og tare – enten som tangpulver eller andre produkter. Tang er den billigste måten, men problemet er at man også må passe på å ikke spise for mye hver dag. Slik at det ikke blir for mye av det gode, nemlig jod (nori er trygt).

Les også: Laktoseintoleranse og melkeallergi: tåler ikke melkesukker og melkeprotein og Er melk sunt? Mat uten melk

Staten bør gjøre det enkelt for alle å få nok sporstoffet – uten meieirindustriens jodkalkulator

Myndigheter i mange land, unntatt Norge, har lyttet til WHO og tilsatt jod i matsalt. Slik at det blir enkelt for alle befolkningsgrupper å få i seg nok – enten man er veganer, vegetarianer, innvandrer, laktoseintolerant, opptatt av miljøet eller bare ikke liker smaken av kumelk. Ingen svensker, dansker eller tyskere må gjøre innsats for å få i seg forsvarlige mengder. Et mineral som både er viktig for stoffskifte og for normal vekst av hjernen hos foster. Ingen dansker, svensker eller tyskere må betale penger og/eller få i seg disse fem matvarene. De behøver ikke få luft i magen, bli kvalm eller at man må gå på akkord med sine etiske prinsipper eller religion.

Les om en annen som bruker tittel for å få nordmenn til å spise mat man blir syk av. Birger Svihus, professor i husdyr-ernæring og agronom og Debatt i Aftenposten om propaganda fra kjøttbransjen

Les også om journalister som har solgt sjelen til djevelen. Lojalitet mot Matprat/kjøttindustriens forskning. «Den verste misbruk av forskning» og Debatt i Aftenposten om propaganda fra kjøttbransjen.

Og en til, som er sammen med 42 venner fra kjøttindustrien/med tilknytting til industrien. Marit Kolby bok Hva og når skal vi spise – vitenskap eller ideologi?

Det er flere fagpersoner ansatt ved markedsføringsorganet for meieriprodukter og melk som skriver villedende/spekulativt/ensidig stoff om vegetarisk og vegansk kost. Kliniske ernæringsfysiologer og andre utdannet i ernæring, for eksempel master i samfunnsernæring, som er betalt av opplysningskontoret for melk og meieiriprodukter melk.no unnlater å opplyse om hvordan sette sammen et fullverdig vegansk kosthold for barn.

Les en artikkel om vegansk og vegetarisk kosthold for barn. Der en klinisk ernæringsfysiolog, en avdelingsleder ved Helsedirektoratet, og to leger er intervjuet

Klinisk ernæringsfysiolog Kaja Helland Kigen tror at melk kan forebygge jodmangel på befolkningsnivå

Mens det er bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegansk kosthold er helsefremmende og fullverdig for mennesker i alle aldre, og når Helsedirektoratet gir gode, detaljerte kostsråd for barn i alle aldre på helsenorge.no. Så forsøker Kaja Helland-Kigen fremstille det slik at foreldre er nødt til å gå til lege eller klinisk ernæringsfysiolog for å få hjelp til å sette sammen et sunt vegansk kosthold.

Kaja Helland-Kigen er utdannet klinisk ernæringsfysiolog. Hun bruker sine kunnskaper for å hjelpe meieriindustrien til å selge melk, istedenfor brke sitt yrke for å hjelpe mennesker med veiledning. Kaja Helland Kigen skriver for eksempel følgende på melk.no, der vegansk fremstilles nesten umulig å sette sammen som fullverdig:

«Det er ikke noe i veien for at barn kan følge et vegetarisk kosthold. Men det bør planlegges godt og helst inkludere fisk, egg, melk og meieriprodukter for å enklere sikre inntaket av alle næringsstoffene for normal vekst og utvikling. Strenge ensidige dietter anbefales ikke til små barn. Et vegansk kosthold til små barn krever svært gode kunnskaper hos dem som planlegger kostholdet.»

Feil ved Helland Kigen sin fremstilling av vegansk kosthold

Feil nummer en er at vegetarisk kosthold ikke inneholder fisk. Da heter det pesco-vegetarisk, noe som egentlig ikke regnes som vegetarisk. Feil nummer to er at Kaja Helland Kigen skriver at vegetarisk mat for barn bør inkludere mat fra dyr for normal vekst og utvikling. Dette er en svært spekulativt og tendensiøst fremstilling av vegetarkost. Isteden burde Kaja Helland-Kigen vise til helsenorge.no og råd for veganere og vegetarianere. Feil nummer tre at Kaja Helland Kigen ikke gir gode råd til hvordan sette sammen et vegansk kosthold. Hun opplyser heller ikke (feil nummer tre) om at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12.

Klinisk ernæringsfysiolog Kaja Helland Kigen villeder

I en annen artikkel på nettsiden til meieriindustriens markedsføringsorgan unnlater klinisk ernæringsfysiolog Kaja Helland Kigen å opplyse hvordan få nok sporstoffet uten salt. Huns skriver bare «Melk, meieriprodukter og fisk er stort sett de eneste kildene vi har til jod i norsk kosthold. Saltet i Norge er ikke tilsatt jod, og er derfor ingen jodkilde for oss.» Hvis hun først og fremst var lojal mot publikum og ikke mot sin arbeidsgiver hadde hun opplyst at en knivspiss tangpulver dekker jodbehovet, samt at jodtilskudd finnes på norske apoteker.

Jodmangel behandles ikke med brunost

En nettavis har laget en sak, der jodmangel, både i bilder (et bilde av en kvinne med struma, med svær kul på halsen) og overskrifter (bl.a. om hjerneskader), var koblet til brunost. Jodmangel behandles/forebygges ikke med brunost. Det gjøres med kosttilskudd. Det er samme som å anbefale kvinner med store menstruasjonsblødninger å spise kjøtt. Som middel for å dekke jerntapet forårsaket av blødning, eller for å unngå å gi råd om ta årsaken til store menstruasjonsblødninger må behandles. Som Ernæringsrådet skriver:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»