Jodtilskudd (kosttilskudd av jod) – for gravide, ammende og barn

20160516_115827Den «urovekkende» rapporten fra Ernæringsrådet anbefaler tilskudd av jod for flere norske befolkningsgrupper, for dem som ikke drikker melk eller drikker lite melk: gravide, ammende, unge kvinner (de som kan få barn), veganere og vegetarianere, og spedbarn. Dette er i tråd med anbefalinger fra WHO, der WHO anbefaler jodisert olje som kosttilskudd av jod i land der jodinntaket med kosten ikke er adekvat. Inntil videre er tangmel en god kilde til jod – en knivsspiss per dag er nok. Nå kan du kjøpe jodtilskudd på norske apoteker – Jod 225 mkg, fra Nycoplus

Svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt, og en teskje svensk jodberiket salt dekker dagsbehovet for jod. Tilskudd av jod i form av tangmel eller kapsler med jod fås kjøpt på noen, men dessverre ikke på alle helsekostbutikker. Å kjøpe svensk jodberiket salt er en annen mulighet. Det er fullt mulig å få i seg jod uten melk og fisk.

 

Les også:

Trygt å ikke drikke melk – hvis man bruker jodtilskudd

WHO anbefaler (i land der det er påvist jodmangel, som Norge) tilskudd av jod for dem som ikke drikker melk, eller dem som drikker lite melk eller ikke spiser fisk. Unge kvinner, gravide og ammende er grupper i fokus. Internasjonalt er det jodberiket salt som er hovedkilden til jod – men ikke i Norge, fordi våre egenrådige myndigheter har satset på kostråd «drikk kumelk hver dag» fremfor å berike spisesalt med tilstrekkelige mengder jod. Så det er helt trygt å ikke drikke melk hvis man sikrer en annen kilde til jod – jodtilskudd i Norge. Norsk jodberiket salt inneholder per i dag altfor lite jod, og er ikke noe å satse på. Les mer hvordan sette sammen et sunt kosthold uten melk

Så du behøver ikke helle i dag 5 – 8 deciliter melk for å sikre nok jod. En knivsspiss tangmel kan strøs over på maten, og sikrer nok jod per dag – inntil norske apoteker har tatt inn joddråper. Det finnes også noen multivitaminpreparater som for eksempel Veg1 som spesielt er utviklet for veganernes behod, og som både inneholder vitamin D, vitamin B12 og jod.

Les også: Kaja-Helland Kigen (klinisk ernæringsfysiolog betalt av meieriindustrien) villeder/ensidig om vegansk kosthold

Hva er jodtilskudd (kosttilskudd av jod) og hvor kjøpe jodtilskudd?

Kosttilskudd av jod finnes i ulike former: For eksempel dråper med jod, kapsler og produkter av tang og tare.

Jodtilskudd er det lite av på det norske markedet, men det finnes noen jodtilskudd likevel:

  • På apoteker selges Kelpasan – jodtilskudd (kosttilskudd av jod laget av tørket tang) fra produsenten A. Vogel.
  • På noen norske apoteker og på nettet kan man kjøpe kapsler Blæretang (fra produsenten Natur-Drogeriet http://www.natur-drogeriet.dk) som inneholder 150 mikrogram jod per kapsel. Den samme produsenten har tilskudd med 400 mikrogram jod, men det er ikke lov å importere til Norge kosttilskudd som inneholder mer enn enn 225 mikrogram jod per kapsel/dose)
  • Det selges også noe tangmel i form av mel i norske helsekostbutikker, som kan brukes som jodtilskudd. Ulempen er at jodinnholdet i tangmel i løsvekt ikke er standartisert.
  • Spedbarn og barn mellom 12 og 24 måneder bør ha grøt som er beriket med jod. Mange typer barnegøt er beriket med jod, så dette er enkelt.
  • Svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt, og en teskje svensk jodberiket salt dekker dagsbehovet fullt ut.
  • Fremtidens mat selger tørket tang, havsalt med tang og andre produkter som fint kan fungere som kosttilskudd av jod. Disse kan brukes i matlaging, men det er viktig å ikke spise for mye hver dag.
  • Berthelsen jod med kalium jodid, med 225 mkg jod per kapsel. Kan både kjøpes på nett i Norge eller bestilles fra Danmark. Billigere enn Kelpasan. 180 tabletter koster 138 danske kroner.
  • Veg1 er et multivitamin-mineralprepaat spesielt utviklet for veganernes behov, og som både inneholder jod, vitamin D, selen, vitamin B12, vitamin B2, folat og vitamin B6. Kan bestilles hos The Vegan Society eller på Amazon

Dagsbehovet for jod er omtrent 200 mikrogram per dag, se mer her

Norske apoteker har fått Jod 225 mkg – jodtilskudd fra Nycoplus.

En knivspiss tangmel sikrer dagsbehovet for jod

Er det lurt å måle jodnivået i urin?

Master i samfunnsernæring Nina C. Johansen som har skrevet masteroppgave om jod og forsket på jod hos vegetarianere sier:

«Det er vanskelig å få skjekket sitt jodnivå fordi 90 % av det jod du spiser vil skilles ut via urinen innen 24 timer. Vi har et lite lager i skjoldbruskkjertelen men det er uklart hvor godt kroppen klarer å utnytte dette lageret. Derfor anbefales daglig inntak av jod. Om man måler konsentrasjonen i urinen vil man kun få et «øyeblikksbilde» av jodstatus dvs det kan kun si noe om du mangler eller har nok jod den dagen du tar urinprøven. Det finnes pr i dag ingen gode tester på å måle jodlageret. Derfor er det viktig å ta tilskudd eller tangmel daglig.»

Plukk jodtilskudd selv!

Tang og tare kan plukkes selv, fra sjøen. Disse kan tørkes, males i blenderen og oppbevares på glass. En knivsspiss per dag skal være nok, så dette er en superbillig og lettvint kilde til jod. Les mer noen tips til selvplukk va tang og tare her  Sjekk rapporten fra Sintef om tang og tare

Mattilsynet har bestilt rapport

Mattilsynet har bestilt rapport for å se hvor trygt det er å spise tang og tare. Mattilsynet lurer på om det ikke er for mye miljøgifter i tang og tare. Dette er bra, og jo mer kunnskap om de sunne og bærekraftige ressursene som tang og tare jo bedre, samtidig kan det neppe tenkes at en knivsspiss tangmel per dag kan utgjøre noen vesentlig risiko, i hvert fall større risiko enn det å spise fisk og drikke melk, samt det er vanskelig å forestille seg at en knivsspiss tangmel inneholder mer miljøgifter enn et stykke laksefilet. Fisk inneholder en god del miljøgifter – det vet vi allerede, og i USA anbefales gravide å begrense inntaket av fisk. I Japan inntar befolkningen mer enn ti ganger så mye jod som nordmenn gjør – mellom 1 og 3 milligram jod per dag.

Rapporten er bestilt fra Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).  Her kan det tenkes at det er noen interessekonflikter med fiskerinæringen, fordi tang og tare kan være en superbillig og enkel konkurrent til norsk fisk som kilde til jod.

Jodrapporten fra Ernæringsrådet: urovekkende jodmangel hos norske gravide

Mer om den urovekkende jod-rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring (fra nettsiden til foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold

I sin nye rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som kan lastes ned her   anbefaler Nasjonalt råd for ernæring, i tråd med WHOs retningslinjer, at alt norsk spisesalt skal berikes med jod, både bordsalt og salt matindustrien bruker. Inntil dette tiltaket er gjennomført anbefales tilskudd av jod for flere befolkningsgrupper, blant annet kvinner i fruktbar alder, gravide, veganere og vegetarianere. Les mer fra Ernæringsrådets blogg her

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Dette kan gjelde ganske mange mennesker som bor i Norge, blant annet de som spiser lite fisk og drikker lite kumelk, og innvandrere der stor andel ikke tåler kumelk pga. genetisk betinget laktasemangel. Det er fordi flere studier har påvist at flere befolkningsgrupper ikke får i seg nok jod, noe som blant annet gjelder godt over halvparten norske gravide.

«In the groups most susceptible to the effects of iodine deficiency, women of reproductive age, pregnant women and children less than 2 years, iodine supplements such as iodized oil are recommended where salt iodization coverage is inadequate (29)»

Kilde: Side 15 i WHO-publikasjonen Andersson M, De Benoist, B, Darnton-Hill, I, Delange, FM. 2007. Iodine deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva:World Health Organization/UNICEF

Nasjonalt råd for ernæring skriver på bloggen sin:

«Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lavt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.»

«Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn»

Les også:

Tangmel og taremel nevnes som mulig tilskudd av jod, men man bør være forsiktig med mengden fordi noen typer tare kan inneholde store mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at alt salt berikes med jod, og at helsemyndighetene bør kartlegge hvor mye jod som må tilsettes i salt for å dekke behovet for jod.

Her er noen utdrag fra rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», fra side 56 – 58:

8.2.1 Beriking av jod i salt Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.
Forslag til tiltak: Norske helsemyndigheter bør iverksette lovpålagt jodering av alt salt, gjennom å
• estimere hvor mye jod som bør tilsettes til norsk salt for å sikre et adekvat jodinntak7
• pålegge matindustrien, eller deler av matindustrien, å bruke jodert salt
• øke nivået av jod i bordsalt til hjemmebruk samt tilsette jod til salterstattere eller salt med redusert natrium-innhold
• sikre aksept for tiltaket gjennom god informasjon (se 8.2.7) (…)

8.2.3 Kosttilskudd med jod WHO anbefaler som primær strategi å forebygge jodmangel ved å berike salt. Dette vil som regel også sikre et adekvat inntak hos grupper med økt behov, som gravide og ammende (WHO 2014). Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007). (…)

Det vil derfor være viktig å ha særlig fokus på å anbefale jodtilskudd til kvinner i fertil alder da jodinntaket generelt er lavt hos denne gruppen i Norge. (…)

Kosttilskudd med tang og tare Som beskrevet i kapittel 6.1 kan flere tang- og tare-sorter inneholde svært høye nivåer av jod. En knivsodd tørket tare kan være nok til å dekke behovet fra et slikt tilskudd og mer enn dette kan gi toksisk høyt inntak. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler derfor å bruke tørkede tang- og taretilskudd med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt.. Det totale daglige inntaket av jod bør ikke overskride 600 µg/dag. (…)
Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
• Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har  • Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har  • Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 µg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014). (…)

Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen. Den nordiske anbefalingen for jod til gravide og ammende er litt lavere (hhv. 175 og 200 µg/dag) (Nordic Council of Ministers 2014). For å sikre et jodinntak på 175 µg/dag bør de gravide innta tilstrekkelige mengder meieriprodukter (ca. 0,8 l melk inkl. yoghurt per dag) og sjømat (300-450 g/uke) eller et daglig kosttilskudd med jod.
8.2.4 Berikning med jod, andre matvarer enn salt Barn opp til to år bør i følge WHO sikres adekvat inntak av jod via morsmelk og berikede mat- og drikkeprodukter. I Norge er både morsmelkerstatninger og de fleste barnegrøter er tilsatt jod, og i tillegg er melk og yoghurt en viktig kilde til jod i de fleste barns kosthold fra 1 år. Barn som ikke drikker melk kan være utsatt for å få for lite jod og bør få beriket morsmelkerstatning eller beriket grøt for å dekke behovet.
Forslag til tiltak: Barn 12-24 måneder som ikke drikker melk bør anbefales å få grøt som er beriket med jod. (…)

Utdrag fra WHOs publikasjon:

«Iodized water has been successfully used in several countries such as the Central Asian Republics, Italy (Sicily), Mali, and Thailand. A limiting factor of this approach, especially in terms of cost-effectiveness, is the question of availability of one single source of iodine for the whole population and for the livestock (75). Sugar has been iodized in pilot studies in Guatemala and the Sudan, and iodized tea has been used in China»


Konklusjonen er følgende:

  • Norske myndigheter har ikke lyttet til WHO og har satset på feil strategi, nemlig melk, for å sikre befolkningen nok jod
  • Jordsmonnet er fattig på jod i mange deler av verden, blant annet i Europa inkludert Norge
  • Derfor har WHO to hovedstrategier for å sikre nok jod: 1.Tilsetting av jod i mat-salt og ev andre matvarer som forebygging av jodmangel og 2. Anbefale kosttilskudd av jod hvis jodmangel har oppstått
  • Mange land inkludert Danmark, Sverige og Tyskland har i mange år beriket bordsalt og noen andre matvarer med jod, ihht WHOs anbefalinger.
  • Hoverdkilden til jod internasjonalt er derfor ikke melk, i motsetning til Norge, men jodberiket salt.
  • Men i Norge satset staten på å berike maten til kuer med jod, slik at kumelken har vært hovedkilden til jod
  • Selv om det er nettopp denne utrygge melkepolitikken vi ser resultatene av – at mer enn halvparten av norske gravide har jodmangel,
  • så fortsetter Norge å satse på melk og sier «Drikk mer melk» – i motsetning til det WHO råder, nemlig å anbefale jodtilskudd til unge kvinner, gravide og ammende inntil matindustrien har fikset nok jod i salt.

Sitater og henvisninger – jod i Norge

Halvparten norske gravide får i seg urovekkende lite jod

WHO har i flere år anbefalt å tilsette nok jod i matsalt og overvåke jodstatus i befolkningen – noe Norge ikke har gjort. Omtrent halvparten norske gravide får i seg urovekkende lite jod, og Nasjonalt råd for ernæring kom derfor juni 2016 med en sterk anbefaling om å berike alt matsalt med tilstrekkelige mengder jod.

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.» sier rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak».  Problemet har vært kjent i flere år før det, blant annet ut fra MoBa undersøkelsen.

Lite trolig at rådet om melk kan forebygge jodmangel, sier Ernæringsrådet

I samarbeid med meieriindustrien forbereder Helsedirektoratet informasjonskampanje om melk som kilde til jod. Ernæringsrådets jod-rapport understreker dog:

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

WHO anbefaler å berike matsalt med jod og overvåke jodstatus

Internasjonalt er det jodberiket salt om er hovedkilden til jod. Jordsmonnet er fattig på jod flere steder i verden, blant annet i Europa. WHOs universelle strategi for å forebygge jodmangel har i flere tiår vært a) beriking av matsalt med jod og b) overvåking av jodstatus i befolkningen.

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)», sier jod-rapporten fra Ernæringsrådet. I Sverige er det tilsatt ti ganger mer jod i matsalt enn i Norge. Allerede for 20 år siden opprettet Danmark et eget program DanThyr for å overvåke jodstatus, og mange typer dansk brød er tilsatt jod. Ernæringsrådet skriver i jod-rapporten:

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Norge har ikke fulgt WHOs anbefalinger – og trenerer det viktigste tiltaket

Norge har ikke fulgt noen av disse to anbefalingene, og har, slik man ser ut fra Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, lansert 7. mars 2017, ingen konkrete planer eller forslag til tiltak med tidsperspektiver heller. Isteden har handlingsplanen konkrete forslag for hvordan øke forbruket av melk som kilde til jod, selv om dette ikke er anbefalt av WHO.

Fra prosjektledelse i statens handlingsplan til meieriindustriens markedsføring

Et spesielt faktum i denne sammenhengen: Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i en mail 17.03.2017: «Jeg kan bekrefte at Mona Bjelland var ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet i ca. ett år. Hun kom til Helse- og omsorgsdepartementet fra en forskerstilling ved Universitetet i Oslo. Hun sluttet i departementet 14. august 2016 for å gå over i en stilling ved melk.no 15. august 2016.»

Hvorfor er jod viktig og hvor kommer jod fra?

Jod er et mikroelement som er viktig for normal funksjon av skjoldbruskkjertel, altså normal produksjon av stoffskiftehormoner, noe som i sin tur sikrer normal utvikling av hjernen og nervesystemet hos foster. Mangel på jod kan føre til struma og lavt stoffskifte hos voksne, og hemmet intellektutvikling hos spedbarn, såkalt kretinisme.

Naturlige kilder til jod er mat fra havet, både sjødyr og planter. Spesielt tare og tang inneholder store mengder jod. Tang og tare brukes i matlaging i mange land. Det bør forskes mer på bruken av norske tang og tare i matlaging. Hovedkilden til jod internasjonalt er jodberiket matsalt. I flere land tilsettes jod ulike matvarer: I Danmark berikes brødvarer med jod. I Storbritannia er jod tilsatt i soyamelk.

Større inntak av meieriprodukter?

Flere fagpaneler, bl.a. Harvard og Nasjonalt råd for ernæring, kostråd 2011, mener at større mengder meieriprodukter kan ha flere uheldige helseeffekter, bl.a. økt risiko for kreft i prostata. Meieriprodukter bidrar til økte CO2 utslipp. Mesteparten av dem med et ikke-nordeuropeisk bakgrunn tåler ikke melkesukker.

Kilder:

Skrevet av optimaltkosthold

Lege med interesse for plantebasert kosthold

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s