Erstatt ku-melk med havremelk og soyamelk

PDropp kumelk, velg havremelk eller soymelk
Dropp eller kutt ned på kumelk, og velg havremelk eller soyamelk isteden. Laktoseintoleranse og melkeallergi er mye mer utbredt enn vi tror, og meieriprodukter kan øke risiko for noen sykdommer

Det er langt flere enn vi tror som ikke tåler ku-melk og som er allergiske mot meieriprodukter, viser en ny forskning. Svært mange får store plager av kumelk, og det er synd at talsperson for norsk melkeindustri og melk.no-leder Ida Berg Hauge bagatelliserer symptomer og plager forårsaket av melkeintoleranse. Lege og helseforsker Lars Thore Fadnes har vært intervjuet av Silje Dyregrov, og intervjuet er publisert i både Aftenbladet (1) og Osloby.no

Les også:

Melkeprodukter har også andre uheldige helseeffekter, og det er nettopp derfor norske helsemyndigheter ikke gir kvantitative anbefalinger om inntaket av meieriprodukter. Soyamelk og havremelk er gode matvarer man kan drikke istedenfor melk. Flere typer soyamelk og havremelk er både gode kilder til næringsstoffer som kalsium og vitaminer B12 og B2, samt til sunne, helsefremmende stoffer som betaglukaner i havremelk og isoflavoner i soyamelk. Soyamelk er også en gog kilde til protein av høy biologisk verdi som kan sammenlignes med kumelkprotein.

Les også:

Her er utdrag fra intervjuet med lege og helseforsker Lars Thore Fadnes:

«Han viser til ny forskning som viser at om lag 75 prosent av verdens befolkning løpet av livet vil få laktoseintoleranse. Forsker Teresa Di Rienzo står bak studien, som er publisert i European Review for Medical and Pharmacological Sciences.

– Selv om det er noe mindre hyppig med laktoseintoleranse blant de med etnisk bakgrunn fra Nord-Europa enn i en del andre land, er det også i Norge en betydelig andel som har laktoseintoleranse og som reagerer med store plager på kumelk – ikke minst blant voksne og eldre, sier Fadnes.»

«- Det ser ikke ut til å være gjort mange studier på dette i Norge de siste årene. En studie fra Sverige fra 2012 av Vuorisalo og medarbeidere tyder på at rundt 25 prosent i Sverige tåler laktose dårlig, og dette kan nok også være et godt anslag for hyppigheten av laktoseintoleranse i Norge, sier Fadnes.

Han er heller ikke enig med Hauge i at allergi mot proteiner i kumelk er uvanlig, selv om det er mindre vanlig enn intoleranse for melk.

– I en vitenskapelig oversikt av Kattan og medarbeidere i 2011, var forekomsten av allergi mot melkeprotein mellom ca. 2-3 %. Blant de som har atopisk eksem, ser det ut til at ca. 17 % har allergi mot melkeprotein. Allergi og intoleranse mot alternativer til kumelk som soyamelk er derimot betydelig sjeldnere, sier han.»

Havremelk, soyamelk og mandelmelk
Det finnes andre typer melk enn kumelk: Havremelk, soyamelk og mandelmelk. Soyamelk er rik på protein av høy biologisk verdi. De fleste typer plantemelk er også gode kilder til kalsium og B-vitaminer

«First, fresh cow milk has not belonged to the traditional diet of Swedes or Finns until recent times. Second, not enough milk has been available for adult consumption. Cattle herding has been neither widespread nor productive enough in Northern Europe to have provided constant access to fresh milk.» (2)

Sunne kalsiumkilder (ikke kumelk)

En annen villedende påstand fra melkeindustrins talsperson er følgende: «Uten melk og meieriprodukter i kostholdet, får nordmenn kun dekket omkring 30 prosent av kalsiuminntaket, selv med et ellers sunt og variert kosthold.»

De fleste typer soyamelk og havremelk er beriket med kalsium og inneholder like mye kalsium som kumelk. Men kalsium behøver ikke kun komme fra havremelk eller soyamelk. Grønnkål, appelsiner, brokkoli, hodekål, tofu, bønner og noen andre matvarer er gode kilder til både kalsium, protein, jern og mange andre næringsstoffer.

Jod i melk og andre kilder til jod

I norsk kosthold er det melk som er den største kilden til jod. Likvel er det omtrent 15 % norske gravide kvinner som har jodmangel. Tangmel, taremel og havsalt er gode kilder til  jod.

Les også:

Kilder:

  1. http://www.aftenbladet.no/sport/sprek/–Svart-mange-far-store-plager-av-kumelk-3567582.html
  2. High lactose tolerance in North Europeans: a result of migration, not in situ milk consumption. Vuorisalo, Arjamaa, Vasemägi, Taavitsainen, Tourunen, Saloniemi. Perspect Biol Med. 2012;55(2):163-74. doi: 10.1353/pbm.2012.0016.
  3. Di Rienzo, D’Angelo, D’Aversa, Campanale, Cesario, Montalto, Gasbarrini, Ojetti:Lactose intolerance: from diagnosis to correct management. Eur Rev Med Pharmacol Sci. 2013;17 Suppl 2:18-25.
  4. Kattan, Cocco, Järvinen: Milk and soy allergy.Pediatr Clin North Am. 2011 Apr;58(2):407-26, x. doi: 10.1016/j.pcl.2011.02.005.

Skrevet av optimaltkosthold

Lege med interesse for plantebasert kosthold

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s