Ikke spis opp regnskogen!

Regnskogen raseres for å produsere norsk kjøtt, laks og melk
Regnskogen raseres for å produsere norsk kjøtt, laks og melk

I dag kommer Framtiden i våre hender med en ny rapport om bruk av soya fra Brasil i produksjon av norsk kjøtt, oppdrettslaks og melk. NRKs journalist Bent Tandstad skriver:

«Her går det fram at soya, importert frå Brasil, er ein viktig del av foret til norske dyr som blir brukte i kjøtproduksjon, altså storfe, sauer, gris og kylling. Det er også ein stadig viktigare ingrediens i foret som oppdrettsnæringa nyttar.»

«I perioden frå 1990 til 2010 var soyadyrking årsaka til at 29 prosent av regnskogen forsvann, medan kvegdrift stod for resten.»

Soya i vegetariske produkter

Det er mye mer bærekraftig og miljøvennlig å spise soya direkte. Dessuten garanterer produsentene for bærekraftig opprinnelse. Prøv 100 % plantebaserte produkter fra produsenten Anamma og Alpro! I noen av disse produktene brukes det også soya, men produsentene garanterer bærekraftig opprinnelse, som f.eks. å kun bruke gamle og kjente leverandører. Noen vegetarmatprousenter bruker også soya produsert i f.eks. Østerrike. Anamma sier om sin soya:

«Alla våra produkter bortsett fra Falafel inneholder soyaprotein, som er et av de best tenkbare proteiner. I følge WHO er det bedre for menneskekroppen enn animalsk protein. For tilfellet kjøper vi all vår soya fra Nord-Amerika och Europa. Soyaproteinet tørkes før det transporteres til oss. På den måten blir transportens miljøpåvirkning relativt liten.»

Totalt sett er produksjon av falafler og soyaburgere mye mer bærekraftig og miljøvennlig enn produkter fra moderne husdyrhold. Frosne produkter fra Anamma finner du bl.a. i frysedisken på Ultra og COOP.

Det kreves mye soya for å produsere kjøtt, melk og laks

«Det går med nesten ein halv kilo søya for å produsere ein kilo svinekjøt, 350 gram soya per kilo sauekjøt og i underkant av 20 gram soya for å produsere ein liter mjølk.»

Man må legge til palmeolje som også brukes for å produsere melk og kjøtt, samt store mengder sunt og fiberrikt korn som kunne bli spist av oss direkte og de beslaglagte jordbruksarealene som brukes til å dyrke høy (traktoregg, surfôr) til kuer og sauer. Og ikke minst huske at kua trenger også mat for å leve, i tillegg til å produsere melk. Palmeolje kommer, akkurat som soya, fra de ødelagte regnskogsarealene – men i Malaysia,  ikke i Brasil.

I tillegg er kjøttprodukter er stor risikofaktor i utvikling av livsstilssykdommer og kreft. Nylig kom EU med en anbefaling om å unngå bearbeidet kjøtt som en viktig faktor i forebygging av kreft

Kutt ned på eller kutt helt ut kjøtt, melk og ppdrettslaks

Et variert kosthold som består av belgvekster, grønnsaker, korn, nøtter, frukt og bær er både sunt og minst like næringsrikt som kosthold basert på kjøtt, egg, laks og meieriprodukter. Det er i hvert fall helt trygt å kutte ned på kjøttinntaket. Leder i Norsk bondelag Lars Petter Bartnes vil deholde den gammeldagse modellen. Han tenker i en konservativ retning og sier at

«…det dessverre ikkje er så mange alternativ til soya som energikjelde i dyrefôr i dag. Han meiner det er viktig å intensivere forskinga på alternative proteinkjelder, og då er det spesielt vekstar i havet som er aktuelle.»

I dag florerer det dessverre fortsatt myter om at vi mennesker må spise mat fra dyreriket for å få i seg nok næring og ha god helse.  Men det beste er nok å redusere kraftig på forbruket av kjøtt, melk og oppdrettslaks. Et mer variert kosthold og bedre helse blir en bonus her! Man kan fint dekke behovet for næringsstoffer med et sunt og variert plantebasert kosthold:

Paradoksal regnskogsvernpolitikk

Arild Hermstad fra Framtiden sier at vi bruker en milliard kroner årlig på å verne regnskogen i Brasil og fem milliarder kroner årlig på å subsisiere et landbruk som er en viktig årsak til at denne samme regnskogen blir ødelagt. 80 prosent av soyaen som blir brukt i Norge kommer fra  Brasil.

Skrevet av optimaltkosthold

Lege med interesse for plantebasert kosthold

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s